Er "best før" det samme som dårlig etter?

Alt for mye mat som kunne vært spist, havner i søpla. En av årsakene til det er at vi nordmenn er livredde for å spise mat som har gått ut på dato. Det er ikke all mat som har gått ut på dato, som må kastes. Her er det fint å merke seg at det finnes to typer holdbarhetsmerkinger: «Best før» og «siste forbruksdag».

Siste forbruksdag

Når en matvare er merket med «siste forbruksdag» bør det respekteres. Det er lett bedervelige matvarer som merkes slik, og de kan være helsefarlige å spise dersom holdbarhetsdatoen passeres. Men det er ikke slik at de automatisk blir dårlige over natta. Det er lov til å bruke sansene og sjekke matvarene før de blir kastet. Husk alltid å lagre maten riktig. Står det at matvaren skal oppbevares kaldt, setter du den i kjøleskapet helt til du skal bruke den. Sjekk at kjøleskapet har rett temperatur. Temperaturen skal være mellom 0 og 4 grader.

Les mer om oppbevaring av kjøtt og egg i kjøleskapet.

Hvor lang holdbarheten er, vil variere ut fra hvordan produktet håndteres. En vakuumert kjølevare som blir liggende i en varm bil har ikke lenger den holdbarheten som står på pakken. Blir den derimot oppbevart så kaldt som mulig hele tiden kan holdbarheten være lenger enn det som står på pakken. Legger du pakken i fryseren, vil holdbarheten mangedobles.

Best før

Matvarer som ikke påvirkes så lett av mikroorganismer regnes som ikke-lettbedervelige matvarer, og merkes med «best før». Flere og flere varer merkes også med «..men ikke dårlig etter», for å indikere at merkingen kun viser den holdbarheten produsenten kan garantere for. Frysevarer, tørrvarer, hermetikk, ketchup, kaffe/te, krydder, leskedrikker og snacks er eksempler på «best før»-varer. Det er ikke farlig å spise disse produktene etter at datoen har gått ut, men kvaliteten blir forringet over tid.

Datomerkingen gjelder kun så lenge matvaren oppbevares i ubrutt emballasje. Når pakningen åpnes slipper både oksygen og bakterier til, og nedbrytningen starter. Men så lenge oppbevaringen foregår forsvarlig, for eksempel i kjøleskap, vil datomerkingen være en indikator på holdbarheten. Er du i tvil, så bruk sansene og lukt og smak på produktet.

Det finnes altså mange matvarer som ikke nødvendigvis må kastes etter at det har gått ut på dato. Spekemat, for eksempel spekeskinke og fenalår, kan ha et langt liv foran seg også etter at de har gått ut på dato. Faktisk vil noen produkter utvikle bedre smak over tid. Ost er også et produkt som godt kan oppbevares lengre enn holdbarheten - mange oster utvikler ettertraktet smak og aroma lenge etter at datostemplingen.

Norske egg holder som regel lenger etter datostemplingen hvis de er oppbevart riktig. Les mer om egg og holdbarhet.

Det er også liten grunn til å kaste melk, fløte eller rømme så lenge den lukter, smaker og ser fin ut. Hvis du er skeptisk til å drikke melken etter den er gått ut på dato selv om sansene dine forteller deg at den er ok, så kan du for eksempel bruke den i en vaffel- eller pannekakerøre. Syrnede melkeprodukter har enda lenger holdbarhet, og kan fint spises så lenge de lukter og smaker som de skal.

Oppbevaring av rester

Noen ganger blir det litt mat til overs av det vi har laget. I norske hjem er det mye gryte- og tallerkenrester som havner i søpla, og fra 2011 – 2015 økte faktisk andelen gryte- og tallerkenrester som ble kastet med 27 %. Istedenfor å kaste maten kan vi ta vare på den og spise den senere.

Middagsrester holder seg fint noen dager i kjøleskapet. Hvis du har middagsrester til overs, må du kjøle dem ned raskt før du setter dem i kjøleskapet. Dette kan du gjøre ved å sette kjelen ned i en kum som du har fylt med kaldt vann. Oppbevar så restene i en tett boks. Vi bør ikke sette varm mat rett i kjøleskapet, for da øker temperaturen inni hele kjøleskapet. Da vil all den andre maten i kjøleskapet kunne bli fortere dårlig. Når du skal varme opp restemat, er det viktig at maten blir ordentlig varm. Hvis ikke, kan du bli syk av maten. Varm maten opp til den er rykende varm, gjerne til den koker.

Se våre beste tips til restemat. 

Hvorfor blir mat dårlig? 

Mat som går ut på dato blir ikke umiddelbart uspiselig. Det som først og fremst gjør at maten vår ikke lenger er spiselig, er bakterier, sopp og andre mikroorganismer som får lov til å formere seg i maten. I tillegg kommer enzymaktivitet, som er en naturlig kjemisk prosess i nedbrytning av proteiner.

De aller fleste mikroorganismer trenger det samme som oss mennesker for å trives og formere seg: næring, væske, luft, temperatur og gunstig pH. I matproduksjonen dreier det aller meste seg om å fjerne eller endre disse faktorene ved hjelp av metoder som for eksempel tørking, salting, sylting, hermetisering og frysing. Det går også an å fjerne eller bytte ut oksygen i pakninger med en annen gass. Alle metodene er med på å endre vekstvilkårene til mikroorganismene og øke holdbarheten på maten vår.

Når maten har blitt dårlig

Er maten først blitt dårlig, er dette vanskelig å rette opp. Noen ganger kan det være mulig å skylle et kjøttstykke for å bli kvitt blodvann som har begynt å lukte. Bruk nesen etter å ha tørket av kjøttet. Lukter det som det skal, er det ingen grunn til å kaste det.

Å legge maten i fryseren redder den ikke. Det vil kun stoppe bakterieveksten så lenge maten ligger i fryseren. Så fort maten er tint fortsetter nedbrytningsprosessen. Dersom maten blir kokt eller stekt, vil bakteriene dø, men smaken kan bli påvirket. Man må også være oppmerksom på at enkelte bakterier produserer giftstoffer som ikke forsvinner, selv ved oppvarming i lang tid. Disse bakteriene kan føre til oppkast og diaré, og i noen tilfeller også kraftigere forgiftninger.

Kan jeg spise matvarer med mugg?

Hvis du finner mugg på matvarer du har hjemme, er hovedregelen at den bør kastes. Men det finnes noen unntak. Mugg på hard /fast ost kan skjæres bort med ca 1 cm margin, og resten av osten kan trygt spises. På frukt og grønnsaker kan også små og godt avgrensede muggflekker skjæres bort med god margin. Finner du mugg på matvarer som fisk, kjøtt, myk ost og brød bør dette kastes og ikke spises. Les mer om hva Matportalen sier om mugg på ulike matvarer.

Sist oppdatert: 26. september 2019