skip navigation
matprat logo
Naturen spanderer 2013

Norsk lam i verdensklasse!

Norsk lam er en av verdens beste råvarer. I Norge bor vi nesten midt i matfatet til denne delikatessen, og skjønner knapt hvor privilegert vi er.

Tekst:
Even Nordahl, Seniorrådgiver samfunn og bransje

Foto:
 
matprat

Norsk lam er en eksklusiv råvare som norske og utenlandske kokker bruker med stolthet og respekt som den delikatessen det er. I Norge har vi en årlig produksjon av lam som tilsvarer ca. 5 kg lammekjøtt pr. person. Til sammenligning spiser vi det firedobbelte av svinekjøtt og omtrent det tredobbelte av kylling. Det er derfor viktig å verdsette det lille vi har av norsk lam.

Næringsrikt fjellbeite.

Krydret av naturen

Det er ikke rart at norsk lam er i verdensklasse når man ser hvor de lever og hva de spiser. Sauen er svært selektiv i kosten, og liker seg best der beitet er på det beste og mest næringsrike. På fjellet møter man ofte på sauer som beiter helt i kanten av der snøen smelter. Den første vegetasjonen som gror opp etter at snøen har smeltet er svært næringsrikt og smakfullt for sauen. Sauer som går fritt på høyfjellet har dermed tilgang på friskt vårbeite langt utover sommeren.

Fakta om sau

  • Saueraser deles ofte i lette og tunge raser. Ulike distrikter krysser gjerne frem en rase som er tilpasset terreng og driftsform i området.
  • Tunge norske raser er Norsk hvit, Dala og Rygja. Lette raser er Spel og Steigar.
  • I snitt får sauen to lam, (Spel får noe færre).
  • Årlig blir det slaktet mellom 1.2 – 1.3 millioner lam i Norge.
  • Det er ca. fjorten tusen sauebruk i Norge med mellom nihundre tusen og en millioner sauer til sammen.
  • Trenden er at det går mot stadig færre, men større bruk.

Som de tobente har også sauen behov for variasjon i kosten, noe som sender den på stadig vandring opp og ned i terrenget på jakt etter ulike typer vekster. Sau som beiter langs kysten ser man ofte helt nede i fjæresteinene den ene dagen, og langt oppe i lia neste dag. Den varierte og næringsrike kosten sammen med god kondisjon gjør at norsk lammekjøtt har en ekstra lang og intensiv vekstsesong. Lam nedover i Europa har en kortere vekstsesong, og blir derfor slaktet tidligere for at de skal få beholdt mer lammepreg på kjøttet.

Mørt kjøtt med mild smak

Selv om de veier godt over 20 kilo, beholder norsk lam lammepreget til langt ut på høsten. Det som er unikt med det norske lammet er den gode kjøttfylden, det lyse kjøttet og den milde smaken. Det er også passe fettmarmorert, og norske sauebønder vet akkurat når kjøttet er på sitt beste og skal leveres på slakteriet. Slaktesesongen varierer fra distrikt til distrikt, noe som gir oss rik tilgang på ferskt lammekjøtt fra august til helt ut  november.

Høsten er hovedsesong

Produksjonen av lam blir i stor grad styrt etter når det er gode beiteforhold, og med en kort og intensiv beitesesong blir det bare ett kull i året. Søya har 5 måneder drektighet, så parring blir beregnet ut fra når lammene skal slippes på beite. Rogaland er tidligst med parring i oktober/november og lamming i mars. De går på hjemmebeite en stund før våren har kommet i fjellet. I Nord-Norge skjer parringen til jul, med lamming i mai blir de sluppet på fjellet i juni. Dette er årsaken til at lammet er slaktemodent tidligere i Rogaland enn i Nord-Norge. Dermed har vi rik tilgang på ferskt lammekjøtt fra august til helt ut i november, men hovedsesongen er i september/oktober.

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.

    version:10.5.1.32, server:MP-PRD-WEB07 19.08.2017 03:41:17