skip navigation
matprat logo
Boller 1

Slik lykkes du med gjærbakst

Når en kjenner lukten av boller eller brød spre seg fra ovnen og gjennom huset, trigges en forventning om gode opplevelser og kos. Her er noen gode kjøreregler for hvordan lykkes med gjærbaksten.


Foto:
 
Opplysningskontoret for brød og korn. Tekst: Torunn Nordbø

Det som er viktig er hva en spiser mest av, og hvordan det er laget. Spiser en masse boller bør det være boller med grovt mel. Men av og til er det lov og viktig at man spiser gode ting, uansett hvor usunne de måtte være.

 

Råd 1: Forbered bakingen

Et godt råd for vellykket bakst er å sørge for at alle råvarene er romtemperert før du setter i gang med baksten.

Les gjennom hele oppskriften før du går i gang. Sjekk at du har alt du trenger til bakingen før du begynner. Pass på at vinduer og dører er lukket. Bakverk som skal heve, har ikke godt av å stå i trekk. Alle råvarer bør være romtempererte. Det betyr at mel og andre ingredienser bør stå i romtemperatur en god stund før du begynner. Vær nøye med veiing og oppmåling av ingrediensene.

 

Råd 2: Hold igjen litt av væsken

Hold igjen litt av væsken under arbeidet med deigen, og juster med mer væske hvis deigen blir fast. Dette er bedre enn å justere med melet.

Det er smart å holde igjen litt av væsken i oppskriften. Det er bedre å justere deigkonsistensen ved hjelp av væske i stedet for å måtte spe på med ekstra mel. Dersom du tilsetter mye mel etter at deigen er i gang med å eltes, vil den stjele mye av fuktigheten fra deigen, og glutenkvaliteten vil svekkes fordi enzym- og glutenprosessen ikke er igangsatt i det melet som tilsettes. En løsere deig gir lettere og luftige bakst.

 

Råd 3: Jobb med deigen

Ta "tyggegummi-testen" for å se om deigen er ferdig eltet.

Derimot bør en bruke mer tid på å jobbe med deigen. Elt den godt slik at glutenet i kornet får komme til sin rett og skape en deig som henger godt sammen. Elting hindrer også at ferdig gjærbakst blir smulete.

Du kan sjekke om deigen er ferdig eltet ved å ta en liten bit av deigen og dra den ut som en "tyggegummi". Hvis du klarer å dra til du nesten kan se gjennom deigen uten å lage hull, er deigen ferdig eltet.

Oppbevaring av gjærbakst

Gjærbakst er best nybakt, men det går fint an å oppbevare den noen dager eller fryse ned bakst for å nyte den senere. La alltid gjærbakst avkjøle seg på rist. Det du skal bruke med en gang kan du oppbevare i et rent kjøkkenhåndkle. Det du vil fryse ned fryser du i plastposer med en gang baksten er avkjølt. Når du skal bruken den, så la gjærbaksten tine i romtemperatur. Du kan godt «skjerpe» den i varmluftsovn på 160 – 170 °C noen minutter før servering.

Kanel- og fastelavnsboller

Kjært barn har mange navn. Kanelboller omtales både som kanelknuter, kanelsnurrer eller "kanel i svingene".

Hvem kan vel motstå nybakte og deilig duftende kanelboller?

Det som er viktig er å få kanelbollene saftige og lette, og det krever, utover det som generelt gjelder gjærbruk og heving, oppskrifter med masse smør.

Når en baker kanelboller lukter det himmelsk, og det er selvsagt kanelen som skaper opplevelsen. Den beste kanelen kommer fra innsiden av barken på et tre, Cinnamomum zeylanicum. Det kan bli ti til femten meter høyt og vokser som navnet sier på Sri Lanka (tidligere Ceylon).

Til fastelavn knytter det seg mange og til dels eldgamle skikker. Opprinnelig var fastelavn en hedensk vårfest. Skikken med fastelavnsriset, som har holdt seg til våre dager, kommer fra den gang. Riset skulle vekke kvinner, dyr og trær til fruktbarhet ved slag av livskvisten, derfor ble fastelavnsriset opprinnelig bare brukt på unge, barnløse hustruer.

Fastelavn ble senere brukt om aftenen før fasten, senere ble fastelavn brukt de tre siste dagene før langfasten, som begynner med onsdag i sjuende uke før påskedag og varer til påskeaften: fleskesøndag (fastelavnssøndag), fleskemandag (eller blåmandag) og hvitetirsdag (eller feitetirsdag). Søndagen og mandagen feiret man med fet kost. Tirsdagen spiste man hvit mat, melke- og melmat, for eksempel boller, som en overgang til fastens magre kost, men til dels også fet mat. Da passer en fet og god fastelavnkrans eller fastelavensboller ypperlig som inngang på fasten.

Torunn NorDbø jobber som daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn. 
 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.

    version:10.5.1.32, server:MP-PRD-WEB06 18.08.2017 05:22:46