Kjøtt og kreft

I 2018 publiserte World Cancer Research Fund (WCRF) en over 2500 sider lang oppsummeringsrapport om 17 ulike kreftformer og hvordan kosthold, kroppsvekt og fysisk aktivitet kan påvirke risiko for disse. WCRF kommer også med 10 råd for kreftforebygging. Det største funnet er at overvekt/fedme knyttes til 12 kreftformer. Etter røyking er det å ha en normal kroppsvekt den viktigste enkeltfaktoren for å forebygge kreft. Dermed handler flere av rådene om å forebygge vektøkning. 

Bearbeidet kjøtt knyttes, som tidligere, til en liten økning i risiko for tarmkreft. Det samme gjør et veldig høyt inntak av rødt kjøtt. WCRF påpeker videre i rapporten at det i økende grad virker usannsynlig at spesifikke matvarer eller næringsstoffer i seg selv er viktige enkeltfaktorer i å forårsake eller beskytte mor kreft. Det er heller slik at det er ulike kostholdsmønstre og fysisk aktivitetsnivå som i større eller mindre grad påvirker kreftrisiko.

På verdenstoppen i tarmkreft

I Norge er tarmkreft en av de vanligste kreftformene, og vi ligger på verdenstoppen i forekomst av denne sykdommen. Siden andre verdenskrig har antallet tilfeller årlig mer enn fordoblet seg. I 2018 var det 3068 personer i Norge som fikk tarmkreft. 

Hvordan har det seg at Norge ligger så høyt på listen når det gjelder forekomst av tarmkreft? Dette er et spørsmål som også forskerne stiller seg. Mye kan forklares av at tarmkreft, som andre kreftformer, hovedsakelig rammer eldre og det har vært en økning i andelen eldre i Norge. Alder kan likevel ikke forklare hele bildet. En liten andel av krefttilfellene skyldes arv, men livsstilsfaktorer er også med på å forklare økningen i forekomst.

De samme rådene som gjelder for å opprettholde generell god helse og forebygge en rekke kroniske sykdommer, gjelder også for forebygging av tarmkreft.

Sunt kosthold forebygger

Et sunt og variert kosthold i tråd med rådene fra Helsedirektoratet bidrar til å opprettholde god helse og å forebygge blant annet hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og flere former for kreft.

Det er rom for alle matvarer i et sunt kosthold, men det handler om mengde og hvor ofte du spiser dem. Enkle råd i hverdagen er å spise mer grønnsaker, frukt og bær og grove kornprodukter. Du bør spise fisk til middag 2-3 ganger i uken og går for velge magre meieriprodukter fremfor fete. Av kjøtt bør du velge rent fremfor bearbeidet og magert fremfor fetere produkter. Kostrådene gir rom for 2-3 middager med rødt kjøtt ukentlig. For hvitt kjøtt gis det ingen mengdeanbefaling. Det anbefales å velge oljer og myke margarintyper fremfor smør. Du bør dessuten begrense inntaket av salt og sukker.

Når det gjelder forebygging av tarmkreft er det enkelte kostholdsvaner som virker til å være gunstig. Som å spise mye fullkornprodukter og fiberrike matvarer. Meieriprodukter tror man også at kan virke forebyggende. Samtidig bør du begrense hvor mye alkohol du drikker og ha et inntak av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt i tråd med kostrådene. Å bevege seg og være i aktivitet hver dag anbefales også.

Hvor mye kjøtt kan du spise?

I kostrådene fra Helsedirektoratet ligger det til grunn at forskningen viser at å spise inntil 500 gram ferdig tilberedt rødt kjøtt per uke ikke er forbundet med økt kreftrisiko. Dette er angitt å tilsvare 700-750 gram rå vare. Dette er dessuten en mengde som gir rom for å sette sammen et variert kosthold. Av bearbeidete kjøttprodukter bør du til hverdags velge magre produkter uten for mye salt.

Nasjonalt råd for ernæring, som gir faglige råd til Helsedirektoratet, uttalte i kunnskapsgrunnlaget for de norske kostrådene at anbefalingen om rødt kjøtt ikke er at inntaket skal være lavest mulig, men at det ikke bør overstige maksanbefalingen. Dette begrunnes med at inntak av kjøtt kan være viktig for å opprettholde god jernstatus spesielt blant kvinner som behøver mer jern enn menn. For hvitt kjøtt gis det i kostrådene ingen mengdeanbefaling. Du kan lese mer om kostrådet om kjøtt her.

Hva er sammenhengen mellom kjøtt og kreft?

Evalueringer av helseeffekter av matvarer baserer seg ofte i stor grad på befolkningsstudier. Ulike befolkningsstudier har gitt ulike svar på om det er en sammenheng mellom kjøtt og kreft. For rent rødt kjøtt spriker resultatene mer enn de gjør for bearbeidet kjøtt; noen studier viser en svak eller moderat sammenheng, mens andre studier ikke finner noen sammenheng. Hva som er årsak til funnene knyttet til rødt og bearbeidet kjøtt og kreft er fortsatt uklar, og forskere undersøker flere hypoteser. Per i dag har ikke forskerne klart å enes om én av disse. Noen av hypotesene er:

• Kan jerninnholdet i kjøtt føre til dannelse av kreftfremkallende stoffer, eller utsette tarmen for «oksidativt stress»?
• Kan røyking, steking og grilling av kjøtt danne kreftfremkallende stoffer som fører til tarmkreft? Les mer om hva som skjer med mat ved for hard varmebehandling her. 
• Kan tilsetningsstoffer som nitritt som brukes i en del kjøttprodukter føre til dannelse av kreftfremkallende stoffer i tarmen?
• Kan høyt inntak av fete kjøttprodukter påvirke tarmfloraen i negativ retning, og derigjennom øke risiko for kreft?

Spiser vi for mye kjøtt?

I gjennomsnitt spiser vi i Norge i underkant av 150 gram kjøtt om dagen (rå vekt). De kjøttslagene vi spiser mest av er svin, storfe og fjørfe.

Gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt i Norge ligger rett i overkant av maksanbefalingen i de norske kostrådene, i snitt spiser nordmenn 10 gram mer daglig. For hvitt kjøtt gir kostrådene per i dag ingen konkrete mengdeanbefalinger.

Det er betydelige individuelle forskjeller i kjøttinntak. Litt over halvparten av norske menn spiser mer rødt kjøtt enn kostrådene anbefaler, mens 2/3 av kvinner har et inntak av rødt kjøtt som er i tråd med eller lavere enn maksanbefalingen. Dette innebærer at mange menn vil få et mer variert og balansert kosthold ved å la grønnsaker få en større plass på tallerkenen, mens for en del kvinner så er det rom for mer rødt kjøtt i kostholdet. Rødt kjøtt er en god kilde til blant annet jern, et mineral som flere kvinner i fertil alder får i seg litt lite av. 

I tillegg til hvor mye kjøtt du spiser, så bør du i hverdagen også være bevisst på helheten i måltidet. Varier mellom ulike kjøttslag, fisk, egg og belgvekster. Tallerkenen bør også bestå av en god porsjon med grønnsaker og en porsjon poteter, pasta, brød eller ris (gjerne fullkornvarianter).

Hvordan kjøttet tilberedes spiller også en rolle for hvor sunt måltidet blir. Pass på at maten ikke blir brent – for brent mat er verken sunt eller godt.