Transport og slakt av fjørfe

Transport til slakteriet

Når kyllingen er slakteklar, bestiller bonden henting på gården. Det skjer gjerne om natten, fordi det er lettere å unngå uro ved håndtering av fuglene når det er mørkt. De som løfter opp fuglene og plasserer dem i kontaineren, plukkerne, har fått opplæring i å håndtere dyrene på en best mulig måte, samtidig som det må være effektivt for å forhindre at dyra blir stresset. Dyrene skal løftes under brystet eller bæres i begge beina, og plasseres i en kontainer med skuffer. Kontaineren blir løftet med en gaffeltruck og plassert på en dyrebil, med muligheter for å kontrollere ventilasjon og temperatur under transport. Bonden skal være tilstede for å se at alt går for seg på en god måte. Dyrebilsjåføren skal også ha godkjent opplæring, og et kompetansebevis fra Mattilsynet. Dyrevelferdsloven gjelder ved all håndtering av levende dyr.

På slakteriet

Når dyrebilen ankommer slakteriet, plasseres containerne først i mottak.  Dyrevelferdsloven sier at alle husdyr skal bedøves før avliving. Dette gjøres enten ved hjelp av gass (karbondioksid), eller ved elektrisk bedøving. På anlegg med gassbedøving henges dyrene opp etter de er bedøvet, mens ved bedøving i vannbad henges de opp før de bedøves. I Norge blir ca. 95% av slaktekyllingen bedøvet med gass.

Avliving og videre slaktebehandling

De aller fleste fuglene dør under bedøving, men avliving skal sikres ved å kappe av hodet. Etter blodtapping, blir fuglene skåldet og ribbet, føruttak av organer, kontroll av mattilsynet og  videre foredling.

Verpehøns

Hønsekjøtt er generelt lite ettertraktet, så de fleste verpehøns blir i dag avlivet på gården etter endt produksjonsperiode, når de er omkring 78 uker gamle. Hønene avlives derfor med gass; enten i små containere utenfor hønehuset, eller så fylles hele hønehuset langsomt opp med CO2, som fortrenger luften. Det er fordeler og ulemper ved de ulike metodene. Mattilsynet skal alltid varsles minst en uke før flokken skal avlives.

Gassing i småcontainere innebærer stress og håndtering for hønene, siden de må fanges, bæres ut, og legges oppi containerne. Avliving i huset sparer dyra for denne påkjenningen, men det brukes betydelig mer CO2, og det er også forbundet med økt HMS-risiko dersom hønehuset ikke er helt tett. Gasslekkasjer fra huset kan også føre til ujevn gasskonsentrasjon i huset som vil øke påkjenningen for dyra. Grunnet høye tekniske krav til hønsehuset er det derfor ikke mulig å benytte denne metoden i alle hønehus. Ved gassing i hus er det krav om at personer som er kurset i metoden, såkalt kyndig personell, skal være tilstede. Fordi det er både dyrevelferdsutfordringer og HMS-risiko knyttet til begge metodene, krever næringen et eget kompetansekurs for plukkepersonell. Høner som bli gasset sendes til forbrenning, og brukes bla i sementproduksjon.

Omkring 250 000 verpehøner slaktes årlig i Norge. Da settes de i transportkasser og transporteres til slakteri hvor de bedøves og avlives på samme måte som slaktekyllingen. For å sikre god dyrevelferd i denne prosessen, kreves en veterinærattest hvor veterinæren har besøkt flokken den siste tiden før slakt og vurdert at dyrene er egnet for transport. Det kreves også kompetansekurs for både plukkere og transportsjåføren.