Dyrevelferd for norske kyllinger

Hva er dyrevelferd og hva påvirker dyras velferd? 

Dyrevelferd handler om hvordan det enkelte dyret har det i sitt miljø. Det avhenger av dyrets biologiske funksjon (helse), mulighet for naturlig liv og dyrets subjektive opplevelse (følelser). Dyras velferd påvirkes av fysisk miljø, fôrkvalitet, helse, hygiene og daglig stell. I tillegg er miljøberikelser som stimulerer dyrenes naturlige atferdsbehov også svært positivt.

Miljøberikelse for god velferd

Dagens kylling stammer fra den røde jungelhøna, som fortsatt finnes i jungelen i Sørøst-Asia. Selv om utseendet er endret, har kyllingen beholdt tilnærmet samme atferd som sine ville slektninger; den liker å søke etter mat, utforske, strøbade, å ha tilgang til trygge hvileplasser i høyden eller i skjul av noe. De fleste norske kyllinger lever innendørs. For at dyrene skal få mulighet til å dekke sine viktige atferdsbehov innendørs får alle norske kyllinger miljøberikelse i form av plattformer kyllingene kan ligge oppå eller under, hakkemateriale til utforskning og lek, samt torv til strøbading.  

Som hos andre dyreslag, kan kjedsomhet og inaktivitet forekomme. Miljøberikelse gjør at kyllingene har noe å leke med, slik at risiko for kjedsomhet minimeres. Næringsrikt fôr og riktig drift av kyllinghuset er viktige tiltak for å sikre at kyllingene har det bra. Bonden er den største enkeltfaktoren for at kyllingene har det bra.  

>> Les mer: Hva spiser norsk fjørfe? 

Livet i kyllinghuset 

Bønder som leverer slaktekylling fôrer opp både hane- og hønekyllinger. Kyllingen holdes i store kyllinghus der hele kyllingflokken på flere tusen dyr beveger seg fritt og har fri tilgang på fôr og vann. I Norge er det tillatt med inntil 36 kg dyr per kvadratmeter når bonden deltar i et dyrevelferdsprogram. Dersom hver kylling veier 2 kg før slakting, blir det 18 kyllinger per m2 ved levering. Da har kyllingene hatt god plass gjennom det meste av livsløpet, men begrenset med plass de siste dagene. De siste årene har kyllingene hatt bedre plass, og tettheten før slakting har i snitt ligget lavere enn hva det norske regelverket sier. EU-regelverket tillater opptil 42 kg dyr per kvadratmeter.  

Hus med så mange fugler krever svært god ventilasjon og tett oppfølging fra produsenten.  

>> Les mer: Hvordan lever norsk kylling?

Bonden skal sikre at kyllingen har det bra

En av de viktigste faktorene for å lykkes i fjørfeproduksjonen og for å sikre god dyrevelferd, er produsenten selv, altså bonden. Bondens arbeidsinnsats og kompetanse er derfor viktig.  

For å sikre at kyllingen har det bra, skal bonden være i kyllinghuset minst 2 ganger om dagen. Det er viktig at produsentene bruker mye tid i kyllinghuset mens kyllingene er små, slik at de venner seg til bevegelser og lyder. Det reduserer frykt, og gir roligere dyr når bonden beveger seg i huset.  

Næringa jobber kontinuerlig med å videreutvikle systemer, rutiner og holdninger som skal sikre god dyrevelferd for kyllingene. Et eksempel er de innførte dyrevelferdsprogrammene. 

Hvor lenge lever kyllingen? 

Hvor raskt kyllingene vokser avhenger blant annet av kyllingrasen. Det finnes hurtig-, medium- og saktevoksende krysninger, eller hybrider som det kalles på fagspråket, av den røde jungelhøna. Både genetikk og fôring er avgjørende for hvor fort kyllingene vokser. Hurtigvoksende hybrider når planlagt slaktevekt (1-1,5kg) på 28-35 dager. Mediumvoksende slaktes ved 40-50 dagers alder med en slaktevekt fra 1,5kg og oppover, mens saktevoksende hybrider slaktes ved 50 til 80 dager.  

>> Les mer: Hva er forskjellen på ulike typer kylling? 

Bedret kyllinghelse  

Godt stell og tett oppfølging fra bonde, i tillegg til miljøberikelser, er viktige faktorer for velferden til kyllingene. Helse påvirker også mye.  

Det vært mye oppmerksomhet rundt helse og velferd hos kyllinghybrider de siste årene. For rask vekst kan gi uheldige helseeffekter som dårlig beinhelse, og risikoen øker med økende alder og vekt. I avlsarbeidet har man derfor de senere årene vektlagt helse i større grad. Det har bidratt til at kyllingene har betydelig lavere dødelighet og bedre beinhelse nå enn tidligere.  

Det er både fordeler og ulemper knyttet til hvor fort de ulike kyllinghybridene vokser. Saktevoksende kylling er mindre disponert for beinproblemer enn hurtigvoksende, men krever mer ressurser i form av mat og energi fordi den vokser saktere. 

Internasjonal forskning viser at saktevoksende hybrider har bedre velferd enn hurtigvoksende hybrider i samme miljø, men type hybrid er ikke avgjørende for om dyrevelferden er god eller dårlig. Kyllingenes velferd avhenger av mange faktorer som stell og kompetanse hos bonden, ventilasjon, miljøberikelse, helse, fôring og dyretetthet. Uavhengig av type hybrid er det dokumentert at norske fjørfe har svært god helse og lav dødelighet sett i et internasjonalt perspektiv. 

Hvorfor er ikke kyllingen mer ute? 

Kyllingen er opprinnelig et tropisk dyr. For å ivareta et godt og varmt miljø, holdes kyllingen hovedsakelig innendørs i Norge. I tillegg øker utearealer risikoen for utbrudd av smittsomme sykdommer og overføring av bakterier som kan føre til sykdom hos mennesker.  

Kyllingen kan likevel ha glede av å være utendørs deler av året, også i Norge. En overbygget veranda avgrenset med netting i tilknytning til kyllinghuset kan brukes for å gi kyllingen tilgang til uteareal. Flere norske produsenter har slike luftegårder. Å anlegge en luftegård krever en ekstra investering, og er gjerne forbundet med høyere kostnader, men det finnes varemottakere og merkeordninger som gir produsenter bedre pris på kylling som har hatt muligheten til å være ute.