Klimagassutslipp fra norsk kjøttproduksjon

Problemet er at det i dag er altfor

mye av

dem

Klimaendringer er et alvorlig problem som bare vil vokse om ikke alle land gjør drastiske kutt I klimagassutslippene sine.

Alle sektorer må gjøre det de kan for å kutte norges utslipp.

Det inkluderer også landbruket.

CO2 – ekvivalenter er en felles måleenhet for klimagassene, som angir klimaeffekten av utslipp. CO2 – ekvivalenter viser ikke til faktisk utslippsmengde.

Eksempelvis, 1 tonn metanutslipp tilsvarer opptil 30 tonn CO2 – ekvivalenter. Metanutslippene regnes om til CO2 – ekvivalenter ved å multiplisere mengden utslipp med gassens oppvarmingsfaktor. Oppvarmingsfaktoren til metan er 30 fordi det er anslått at metan er en opptil 30 ganger sterkere klimagass enn CO2.

Landbruket står for om lag 8,5 % av Norges klimagassutslipp.

Det norske klimaregnskapet

Utslipp fra fordøyelsen til drøvtyggere som ku og sau utgjør litt over halvparten av utslippene fra landbruket. Når drøvtyggere fordøyer gress og annet fôr dannes klimagassen metan. Metanen slippes ut i atmosfæren når drøvtyggerne raper.

Det kommer også noe utslipp av metan og lystgass fra husdyrgjødsel.

Metan, kua og sauen inngår i et biologisk kretsløp, det kalles gjerne for «det raske kretsløpet». All annen matproduksjon er også en del av dette.

I dette kretsløpet går omsetningen av CO2 relativt hurtig: Planter tar opp CO2 fra lufta for å vokse. Planter som dør og faller på bakken, brytes ned av mikroorganismer. Da lagres noe av karbonet (C) i jorda, mens noe går tilbake i lufta som CO2.

Drøvtyggere spiser gress, og karbonet som er lagret her, rapes da ut lufta i form av metan. Denne klimagassen omdannes etter rundt 12 år til CO2, som igjen inngår i ny plantevekst.

I det raske kretsløpet er utslipp og opptak av CO2 over tid så å si i balanse.

Men hvilken klimaeffekt har metangassen?

Det antas at metan, som drøvtyggerne raper, har en oppvarmingseffekt i atmosfæren som er opptil 30 ganger sterkere enn CO2.

Hva betyr egentlig dette i praksis? Er det 30 ganger verre for klimaet å slippe ut 1 tonn metan enn 1 tonn CO2?

Metan har en sterkere oppvarmende effekt når den er i atmosfæren, men ettersom gassen har en ganske kort levetid, bygger den seg ikke opp i atmosfæren. Det vil si at et stabilt metanutslipp ikke fører til økt oppvarming.

CO2 har derimot en levetid i atmosfæren i hundrevis av år, og i dag slipper vi ut store mengder fossilt CO2 i løpet av kort tid. Hvert eneste utslipp av fossilt CO2 vil hope seg opp i atmosfæren og øke oppvarmingen, på grunn av gassens lange levetid.

Klimagasser med kort levetid, som metan, og klimagasser med lang levetid, som CO2, har altså ulik klimaeffekt.

Fossilt CO2 kommer fra kull, gass og olje som har bygget seg opp gjennom millioner av år ved at dødt biologisk materiale har hopet seg opp på havbunnen og under bakken, og deretter blitt utsatt for høyt trykk og høy temperatur.

Det fossile materialet er vårt langtidslager av karbon, og karbonet lagret her inngår i det vi kaller for det «langsomme» kretsløpet.

Det er hovedsakelig forbrenning av fossilt karbon hentet fra dette langsomme kretsløpet som må reduseres for at vi skal løse klimaproblemet.

Som nevnt tidligere, vil ikke metanutslippet bidra til økt oppvarming, så lenge det holder seg på samme nivået som i dag.

Utfordringen globalt er at antallet drøvtyggere øker, fordi etterspørselen etter animalske produkter, som melk og kjøtt, øker.

I Norge derimot har antallet melkekyr gått ned fra 600 000 i 1960 til 220 000 i dag, blant annet på grunn av økt produktivitet. Mesteparten av norsk kjøttproduksjon baserer seg på melkekyr.

Kan kjøttkutt redde kloden?

Redusert inntak av kjøtt fremheves ofte som et viktig klimatiltak for å minske utslipp og dermed redde kloden.

Et stort kutt i den globale kjøttproduksjonen vil ha en umiddelbar avkjølende effekt på kloden, på grunn av den korte levetiden til metan.

Drøvtyggerne har også positive klimaeffekter

Når vi i dag snakker om klimaeffekten av drøvtyggere, inkluderes ikke de positive bidragene fra beiting. Hvor stor denne effekten er, er under utredning.

Gjennom beiting stimulerer drøvtyggerne til at jorda lagrer mer karbon enn den ellers ville gjort.

Dette skjer blant annet ved at drøvtyggerne ved beiting vender på jorda. De tilfører også næring gjennom å gjødsle beitemarka. Økt karbonlagring i jord bidrar til å redusere CO2 i atmosfæren.

Når drøvtyggerne beiter bidrar de også til å holde temperaturen på jorda nede. Varme fra solstråler absorberes av vegetasjon. Beiting holder vegetasjonen nede og gjør at en større del av solstrålene reflekteres vekk fra jorda. På den måten absorberes mindre av varmen fra solstrålene. Dette kalles albedoeffekten.

Det er med andre ord flere aspekter som avgjør klimaavtrykket fra kua og sauen, og vi har ikke alle fasitsvarene i dag.

I tillegg til de positive sidene ved beiting, gir drøvtyggerne oss variert og næringsrik mat når de utnytter de store gressressursene vi har i Norge.

Landbruket er en biologisk næring, og avhenger av et biologisk kretsløp der klimagasser utveksles mellom jord, luft, vann, planter og dyr. Drøvtyggerne er en del av dette naturlige kretsløpet, og bidrar til både opptak og utslipp av klimagasser. Det samme gjelder all annen matproduksjon. 

Les mer om bærekraftig matproduksjon på matprat.no

Sist oppdatert: 14. oktober 2019.

Referanser:

AgriAnalyse (2019, mars). Beitemarka – et ukjent karbonlager

CICERO (2019, 18.mars). Mysteriet metan 
https://cicero.oslo.no/no/posts/klima/mysteriet-metan

CICERO (2019, 15.februar). Mer metan, mer oppvarming https://www.cicero.oslo.no/no/posts/klima/mer-metan-mer-oppvarming

Energi og Klima (2019, 3. juni). Norges utslipp. https://energiogklima.no/klimavakten/norges-utslipp/

Miljøstatus (2019, 25.juni) Drivhuseffekten https://miljostatus.miljodirektoratet.no/Tema/Klima/Drivhuseffekten/

Miljøstatus (2019, 23. juni) Norske utslipp av klimagasser https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-klimagasser/

Miljøstatus (2019, 19.juni) Klimagassutslipp fra jordbruk https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-klimagasser/klimagassutslipp-fra-jordbruk/

The Conversation (2018, 12. juni) Why methane should be treated differently compared to long-lived greenhouse gases 
https://theconversation.com/why-methane-should-be-treated-differently-compared-to-long-lived-greenhouse-gases-97845

SSB (2018) Fakta om jordbruk 
https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/faktaside/jordbruk