Det norske klimaregnskapet

Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslipp gjennom FNs klimakonvensjon, og må rapportere nasjonale klimagassutslipp hvert år. Hvordan ser det norske klimaregnskapet ut, og hva inngår egentlig i regnskapet knyttet til landbruket? 

FNs klimakonvensjon (UNFCCC) er en rammeavtale for internasjonalt samarbeid mot menneskeskapte klimaendringer. Målet med klimakonvensjonen er å begrense alle lands utslipp av klimagasser.

Hvilke utslipp telles i det norske klimaregnskapet?

I utslippsregnskapet inngår de seks gassene karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og tre F-gasser (fluorholdige gasser). Utslipp av disse klimagassene rapporteres hver for seg, i tillegg til at de regnes om til CO2-ekvivalenter for å kunne sammenliknes. Det er SSB, NIBIO og Miljødirektoratet som sammenstiller de norske tallene, som årlig rapporteres til FNs Klimakonvensjon og Kyotoprotokollen.

I klimaregnskapet skrives utslippene i CO2-ekvivalenter. Det betyr at utslippene for hver gass vektes etter gassens effekt på klimaet, også kalt gassens globale oppvarmingspotensial (GWP). For eksempel har metan en oppvarmingseffekt som er cirka 30 ganger høyere enn CO2. Omgjort til CO2-ekvivalenter, regnes et faktisk utslipp på 1 tonn metan om tilet estimert utslipp på 30 tonn CO2-ekvivalenter i klimaregnskapet. 

Det er bare de menneskeskapte utslippene som regnes med, ettersom det er disse vi kan gjøre noe med. I klimaregnskapet for Norge telles bare utslippene som skjer innenfor norsk territorium. Internasjonale flyreiser til og fra Norge, samt internasjonal båttrafikk, inngår dermed ikke i det norske klimaregnskapet. Det gjør heller ikke norske utslipp i andre land, for eksempel fra fabrikker eller varer vi importerer, ettersom det føres i klimaregnskapet til det aktuelle landet der utslippet foregår. Norske utslipp fordeles på ulike sektorer (se figur).

Norske utslipp av klimagasser til luft (millioner tonn CO2-ekvivalenter) i 2017. Kilde: Miljødirektoratet og SSB (2018) / Miljøstatus.no

EUs klimapolitikk, som Norge er underlagt, deler inn utslippene i tre kategorier: 1) kvotepliktig sektor, 2) ikke-kvotepliktig sektor og 3) opptak/utslipp i skog og andre landarealer.

De kvotepliktige utslippene omfatter utslipp fra industri, energi, og olje og gass, og inngår i EUs marked for handel av klimakvoter. Landbruk inngår i ikke-kvotepliktig sektor sammen med transport, avfall og bygg. Utslippene i ikke-kvotepliktig sektor skal kuttes med 30% innen 2030, sammenliknet med 2005-nivå. 

Norge rapporterer klimagassutslipp til FN (UNFCCC) hvert år. Statistisk sentralbyrå (SSB), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Miljødirektoratet har ansvar for innsamling og rapportering av tallene. 

Klimagassutslipp fra landbruket

Utslippene av klimagasser fra landbruksektoren utgjør 8,5% av Norges totale klimagassutslipp. Utslipp fra landbruket regnes til ikke-kvotepliktig sektor, og utgjør dermed 17% av utslippene fra denne kategorien. I 2018 lå utslippene fra landbruket på rundt 4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Utslippene fra landbruket kommer hovedsakelig fra husdyrproduksjon (produksjon av kjøtt, melk og egg). Mesteparten av utslippene fra husdyrproduksjonen kommer fra metanutslippet fra fordøyelsen til drøvtyggere (storfe og sau/lam), mens resten kommer fra husdyrgjødsel. I tillegg har landbruket utslipp av lystgass som kommer fra spredning av kunstgjødsel på jordene, oppdyrking av myrer og lagring av gjødsel. Landbruket er den største kilden til utslipp av metan og lystgass i Norge. 

Klimagassutslipp fra den norske jordbrukssektoren i 2017. Figur hentet fra miljøstatus.no (SSB/Miljødirektoratet, 2018). 

I tillegg er det utslipp knyttet til landbruket som registreres i andre sektorer. Spredning av mineralgjødsel og kalk medfører et mindre utslipp av CO2. Det gjør også forbrenning av olje til oppvarming av bygg, og bruk av diesel til landbruksmaskiner. I det norske klimaregnskapet inngår disse utslippene i energisektoren. Utslipp og opptak fra jordbruksareal går heller ikke under utslipp fra jordbruket i klimaregnskapet, men rapporteres årlig til FNs klimakonvensjon i sektoren for opptak/utslipp i skog og andre landarealer (Land Use, Land Use Change and Forestry (LULUCF)). Utslipp i forbindelse med importert råstoff til kraftfôr til husdyr inngår ikke i det norske klimaregnskapet for landbruk, ettersom dette rapporteres i landet det produseres. 

Oversikten under viser hvordan de jordbruksrelaterte utslippene er fordelt på tre sektorer. 

Landbruksrelaterte klimagassutslipp (i 1000 tonn CO2-ekvivalenter) i ulike sektorer (2016). Kilde: Miljødirektoratet. 

 

Opptak av klimagasser i landbruket

Opptak av CO2 i forbindelse med landbruk trekkes ikke fra i klimaregnskapet. Beitedyr på utmarksbeite, for eksempel, kan stimulere til økt lagring av karbon i jordsmonnet ved å gjødsle og vende på jorda. Beitedyrene bidrar dermed til naturlig karbonfangst i jord.

Landbruket er en biologisk næring og avhenger av biologiske prosesser der gasser beveger seg i et kretsløp mellom jord, vann, luft og levende organismer. Planter tar opp CO2 fra lufta gjennom fotosyntesen for å vokse. Noe av karbonet (C) lagres i jorda, mens noe går tilbake til lufta når planten visner eller brytes ned. Landbruksarealer bidrar dermed til både opptak og utslipp av klimagasser, og av den grunn er det umulig å produsere mat uten klimagassutslipp. 

Beitedyrene holder også kulturlandskapet åpent og bidrar til refleksjon av solinnstrålingen, også kalt albedoeffekten. I Norge har vi store arealer med naturbeitemark, som holdes nede av beitedyr som ku og sau. Om disse områdene ikke blir beitet ville de grodd igjen. Da ville mye av solinnstrålingen blitt absorbert i vegetasjonen, noe som hadde ført til økt global oppvarming. Dette forhindrer beitedyrene gjennom beiting. Hvor stor effekt disse bidragene har i et klimaperspektiv er per i dag ukjent, men er under utredning. 

Usikkerhet knyttet til beregningene av utslipp fra landbruket

Landbruket er en næring som involverer biologiske prosesser, og det er mange faktorer som må tas hensyn til ved beregning av utslipp og opptak av klimagasser. Dette gjør at det er en betydelig usikkerhet knyttet til beregningene av utslipp fra landbruket. Det er blant annet utfordrende å beregne utslipp av lystgass fra jord, fordi disse utslippene påvirkes av lokale forhold som varierer mye, blant annet jordsmonn, nedbør og jordbearbeiding. Derfor jobbes det kontinuerlig med å forbedre det norske klimaregnskapet. Økt nøyaktighet i disse beregningene, kan bidra til mer presise klimatiltak slik at innsatsen nedlegges der det er mest effektivt.

Landbruket skiller seg fra andre sektorer, ettersom mesteparten av utslippene er biologiske. Det er ikke mulig å produsere mat uten klimagassutslipp. Planter tar opp CO2 gjennom fotosyntesen når de vokser, og slipper ut CO2 når de råtner eller blir spist. Det er naturens evige og livsnødvendige kretsløp. Likevel er det mulig å optimalisere landbruket med ulike klimatiltak slik at det slippes ut mindre og bindes mer klimagasser.

Ler mer om klimatiltak i det norske landbruket. 

 

Sist oppdatert: 07.oktober, 2019. 

Referanser:
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.