Spørsmål og svar om klima og matproduksjon

Hva er egentlig klimagasser og hvorfor må disse reduseres?

Klimagasser er gasser som bidrar til oppvarming av atmosfæren. Karbondioksid (CO₂), metan (CH₄), lystgass (N₂O) og f-gasser er eksempler på klimagasser. For at det skal være en levelig temperatur på jorda, er vi avhengige av klimagassene, også kalt drivhusgasser. Menneskelig aktivitet har derimot ført til at det i dag er for høy konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren, slik at temperaturen på jorda stiger.

For høye utslipp av klimagasser knyttes til klimaendringer som har en rekke negative ringvirkninger på jordklodens økosystemer. Endring i temperaturer verden over virker blant annet inn på biologisk mangfold, gir stigende havnivåer og økt forekomst av ekstremvær. Dette kan igjen ødelegge potensial og muligheter for å dyrke mat i mange områder i verden.

Hvor mye av Norges totale utslipp står landbruket for?

I 2022 var Norges totale klimagassutslipp på 48,9 millioner tonn CO2- ekvivalenter. Jordbruket står for 9,5 prosent av dette. Norges utslipp fordeler seg som vist på bildet under. 

Les mer her: Det norske klimaregnskapet.

Hva er de viktigste klimagassene fra landbruket?

I Norge er jordbruket den største kilden til utslipp av både metan og lystgass. Mesteparten av metanutslippene kommer fra fordøyelsen til drøvtyggere, som sau og ku, mens resten kommer fra lagring av husdyrgjødsel. Lystgassutslippene fra landbruket kommer hovedsakelig fra spredning av husdyrgjødsel, men også fra dyrking av myrer, lagring av gjødsel og nedbryting av planterester (f.eks. halm). Utslippstall er fra 2021, men utslippene fra landbruket fordeler seg ganske likt i 2022:

Hva er forskjellen på metan og CO2?

Både metan (CH4) og karbondioksid (CO2) er klimagasser. Hovedforskjellen på klimagassene er styrken og levetiden deres. Metan har en stor klimaeffekt når den er i atmosfæren, mens levetiden er relativt kort (ca. 12 år). CO2 virker ikke like sterkt som metan på kort sikt, men har en mye lengre levetid i atmosfæren (hundrevis av år).  

Hvilken type kjøtt har høyest klimagassutslipp og hvorfor er klimaavtrykket ulikt for ulike kjøttslag?

Klimagassutslipp fra husdyrproduksjon varierer med driftsform. Hva dyra spiser og hvor god tilvekst de har er faktorer som påvirker. Derfor kan tall for utslippsintensitet varierer fra land til land, men også fra gård til gård og mellom ulike kuer. Undersøkelser viser at utslipp knyttet til norsk produksjon generelt ligger lavere enn verdensgjennomsnittet.

Kjøtt fra drøvtyggere, som storfe og sau, har høyest utslipp. Det er fordi disse dyrene gjennom fordøyelsen av gress danner metan. Utslippene fra norsk storfe er beregnet til å være mellom 17 og 22 kg CO2- ekvivalenter per kg slaktevekt, mens utslippet fra norsk sau varierer fra 16-26 kg CO2- ekvivalenter per kg slaktevekt.

Grisen kan ikke spise gress, og må derfor få kraftfôr. Grisen utnytter kraftfôret effektivt og gir mye kjøtt. Dermed blir utslippene per kilo svinekjøtt lavere enn for kjøtt fra drøvtyggere. Å produsere 1 kg norsk svinekjøtt er estimert til en klimabelastning på ca. 3 kg CO₂-ekvivalenter.

Også fjørfe spiser kraftfôr og utnytter dette effektivt. I tillegg er det relativt små arealer som beslaglegges for hver kg produsert fjørfekjøtt. Det gjør at klimagassutslippene fra fjørfe blir lave. Globalt varierer utslippet av klimagasser per produsert kg kyllingkjøtt fra 3 til 6 kg CO₂- ekvivalenter. Norsk og nordeuropeisk kyllingproduksjon ligger i den nedre delen av skalaen.

Les mer: Seks grunner til å spise norsk. 

Kan kjøtt fra drøvtyggere være bærekraftig selv om dette har høyere klimaavtrykk enn annet kjøtt?

Bærekraft er mer enn bare klimagassutslipp, og det er viktig å ta hensyn til alle aspekter når vi skal vurdere om noe er bærekraftig. Selv om storfekjøttproduksjon generelt medfører høyere klimagassutslipp enn annen kjøttproduksjon, er det likevel en viktig del av et bærekraftig norsk matsystem. Norsk matproduksjon må baseres mest mulig på det  ressursgrunnlaget vi har, som består av store og gode beitearealer som kun kan utnyttes av drøvtyggere. Å produsere mat på disse arealene, sikrer en høy selvforsyningsgrad, samtidig som vi holder kulturlandskapet vedlike og ivaretar det biologiske mangfoldet.

Ca. 3 prosent av Norges areal dyrka mark (2020), mens bare 1 % er egnet til produksjon av korn, frukt, bær og grønnsaker. Norge er blant landene med lavest andel matjord-arealer i Europa. 

Hvorfor er det slik at norsk storfekjøtt er mer bærekraftig enn importert storfekjøtt?

Det er stor variasjon i klimagassutslipp fra kjøtt- og melkeproduksjonen rundt om i verden. Ifølge en rapport fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) har storfeproduksjonen i Europa et betydelig lavere utslipp sammenliknet med storfeproduksjonen i andre deler av verden. Forskjellen skyldes produktivitet hos dyra, fôring, dyrehelse og ulike driftsformer.

I tillegg til et generelt lavere utslippsnivå fra husdyrproduksjonen i Europa, er 70 prosent av norsk kjøttproduksjon basert på den norske kombikua. Kombikua, som er av rasen Norsk Rødt Fe (NRF), produserer både kjøtt og melk. Klimagassutslippet kan dermed fordeles på både melka og kjøttet. Det gir et lavere utslipp per produsert enhet enn om kua brukes til ren kjøtt- eller melkeproduksjon, slik det stort sett gjøres i resten av verden. De resterende 30 prosent av storfeproduksjonen i Norge er ammekyr, som brukes til ren kjøttproduksjon. Disse dyrene utnytter ressursgrunnlaget vårt i større grad, ettersom de tilbringer mer tid ute på beite. Av klimahensyn, og av hensyn til god ressursutnyttelse, bør du derfor spise kjøtt produsert av den norske bonden.

Regionale variasjoner i storfekjøttproduksjon og utslippsintensitet (kg CO2- ekvivalenter/kg produkt) globalt. Forkortelser: LAC – Latin America and Caribbean Group, NENA – Nordøst og Nord-Afrika, SSA – Afrika sør for Sahara (FAO, 2013).

Hvorfor dyrker vi ikke mer grønnsaker og korn enn det vi gjør i dag når det har lavere klimagassutslipp?

Kun 1 prosent av Norges totale areal er godt egnet til produksjon av matplanter. Det er mulig å øke produksjonen av korn, grønnsaker og belgvekster noe utover dette, i tillegg til at det er potensial for å dyrke mat på nye måter. Men det er begrensninger i forhold til topografi og klima. Drivhus gjør det mulig å dyrke frukt og grønt som vi vanligvis ikke kunne produsert under norske forhold. Aquaponics, med dyrking av fisk og planter i samme system, vertikal dyrking og dyrking av microgreens er andre eksempler på hvordan man kan produsere mat på utradisjonelle måter. Likevel er det begrenset hvor mye vi kan produsere, og det krever ofte tilførsel av energi. Derfor er husdyrproduksjon en viktig del av bærekraftig norsk matproduksjon, til tross for at det medfører høyere klimagassutslipp.

Kan klimagassutslipp fra landbruket kuttes til null?

Landbruket er en næring som avhenger av biologiske prosesser der gasser beveger seg i et kretsløp mellom jord, vann, luft og levende organismer. Planter tar opp CO2 fra lufta gjennom fotosyntesen for å vokse. Noe av karbonet (C) lagres i jorda, mens noe går tilbake til lufta når planten visner eller brytes ned. Bruk av landbruksarealer til all produksjon av mat bidrar dermed til både opptak og utslipp av klimagasser, og av den grunn er det umulig å produsere mat helt uten klimagassutslipp. Likevel er det mulig å finne metoder for å øke bindingen av karbon i jord slik at jordbruket kan lagre mer enn det slipper ut og å finne tiltak som reduserer utslipp i produksjonen. I tillegg er skogdrifta tett knyttet opp mot jordbruket. God forvaltning av skogarealene bidrar til opptak og lagring av store mengder karbon.

Hva er det beste du kan gjøre for klima med tanke på mat?

Spis opp maten! I snitt kaster hver og en av oss 40,3 kg spiselig mat hvert eneste år. I Norge står matsvinnet for et årlig utslipp på 1,3 millioner tonn CO2- ekvivalenter, og utgjør rundt 2,5 prosent av det totale klimagassutslippet vårt.

Klimagassutslippene fra matsvinn globalt er høyere enn utslippene fra noe annet land, med unntak av Kina og USA. Matsvinn er sløsing av ressurser og en helt unødvendig kilde til klimagassutslipp, og alle bør gjøre det de kan for å unngå å kaste mat.

Hva gjør det norske jordbruket for å kutte klimagassutslipp?

Jordbruket jobber kontinuerlig for å kutte klimagassutslipp. Siden 1990 har jordbruket redusert klimagassutslippene sine med 6,8 prosent (2022). De viktigste klimatiltakene er arbeid med avl og god dyrehelse, fôrkvalitet, og god håndtering av gjødsel. Arbeidet med disse tiltakene er grunnen til at det norske jordbruket er et av de mest klimaeffektive landbrukene i verden. I juni 2019 inngikk landbruket en avtale om å arbeide for å redusere klimagassutslippene sine med 5 millioner tonn CO₂- ekvivalenter i perioden 2021-2030. I april 2020 ble landbrukets klimaplan overlevert til regjeringen. Klimaplanen har definert konkrete tiltak for reduksjon av klimagasser fra denne sektoren fram mot 2030.

Les mer: Klimatiltak i landbruket.

Lær mer om klimagassutslipp fra norsk kjøttproduksjon.