Det norske klimaregnskapet

Hvilke utslipp telles i det norske klimaregnskapet?

I utslippsregnskapet inngår de seks gassene karbondioksid (CO₂), metan (CH₄), lystgass (N₂O) og tre F-gasser (fluorholdige gasser). Utslipp av disse klimagassene rapporteres hver for seg, i tillegg til at de regnes om til CO₂-ekvivalenter for å kunne sammenliknes. Det er SSB, NIBIO og Miljødirektoratet som sammenstiller de norske tallene, som årlig rapporteres til FNs Klimakonvensjon og Kyotoprotokollen.

Det er bare de menneskeskapte utslippene som regnes med, ettersom det er disse vi kan gjøre noe med. I klimaregnskapet for Norge telles bare utslippene som skjer innenfor norsk territorium. Internasjonale flyreiser til og fra Norge, samt internasjonal båttrafikk, inngår dermed ikke i det norske klimaregnskapet. Det gjør heller ikke norske utslipp i andre land, for eksempel fra fabrikker eller varer vi importerer, ettersom det føres i klimaregnskapet til det aktuelle landet der utslippet foregår. Dessuten havner utslippene fra olje og gass produsert i Norge, på regnskapene til de landene der energien forbrennes. Norske utslipp fordeles på ulike sektorer (se figur, utslippstall fra 2022).

Fordelingen av norske klimagassutslipp fra ulike sektorer. 

EUs klimapolitikk, som Norge er underlagt, deler inn utslippene i tre kategorier: 1) kvotepliktig sektor, 2) ikke-kvotepliktig sektor og 3) opptak/utslipp i skog og andre landarealer.

De kvotepliktige utslippene omfatter utslipp fra industri, energi, og olje og gass, og inngår i EUs marked for handel av klimakvoter. Landbruk inngår i ikke-kvotepliktig sektor sammen med transport, avfall og bygg. Utslippene i ikke-kvotepliktig sektor skal kuttes med minst 50% innen 2030, sammenliknet med 2005-nivå. 

Klimagassutslipp fra landbruket

Utslippene av klimagasser fra landbruksektoren utgjør 9,5 prosent av Norges totale klimagassutslipp (2022). Utslipp fra landbruket regnes til ikke-kvotepliktig sektor, og utgjør dermed 17% av utslippene fra denne kategorien. I 2022 lå utslippene fra landbruket på rundt 4,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Utslippene fra landbruket kommer hovedsakelig fra husdyrproduksjon (produksjon av kjøtt, melk og egg). Mesteparten av utslippene fra husdyrproduksjonen kommer fra metanutslippet fra fordøyelsen til drøvtyggere (storfe og sau/lam), mens resten kommer fra husdyrgjødsel. I tillegg har landbruket utslipp av lystgass som kommer fra spredning av kunstgjødsel på jordene, oppdyrking av myrer og lagring av gjødsel. Landbruket er den største kilden til utslipp av metan og lystgass i Norge. 

Klimagassutslipp fra den norske jordbrukssektoren. Tallene er fra 2021, men fordelingen er ganske lik i 2022. 

I tillegg er det utslipp knyttet til landbruket som registreres i andre sektorer. Spredning av mineralgjødsel og kalk medfører et mindre utslipp av CO₂. Det gjør også forbrenning av olje til oppvarming av bygg, og bruk av diesel til landbruksmaskiner. I det norske klimaregnskapet inngår disse utslippene i energisektoren. Utslipp og opptak fra jordbruksareal går heller ikke under utslipp fra jordbruket i klimaregnskapet, men rapporteres årlig til FNs klimakonvensjon i sektoren for opptak/utslipp i skog og andre landarealer (Land Use, Land Use Change and Forestry (LULUCF)). Utslipp i forbindelse med importert råstoff til kraftfôr til husdyr inngår ikke i det norske klimaregnskapet for landbruk, ettersom dette rapporteres i landet det produseres. 

Oversikten under viser hvordan de jordbruksrelaterte utslippene er fordelt på tre sektorer. 

Landbruksrelaterte klimagassutslipp (i 1000 tonn CO2-ekvivalenter) i ulike sektorer (2016). Kilde: Miljødirektoratet. 

Opptak av klimagasser i landbruket

Opptak av CO₂ i forbindelse med landbruk trekkes ikke fra i klimaregnskapet. Beitedyr på utmarksbeite, for eksempel, kan stimulere til økt lagring av karbon i jordsmonnet ved å gjødsle og vende på jorda. Beitedyrene bidrar dermed til naturlig karbonfangst i jord.

Beitedyrene holder også kulturlandskapet åpent og bidrar til refleksjon av solinnstrålingen, også kalt albedoeffekten. I Norge har vi store arealer med naturbeitemark, som holdes nede av beitedyr som ku og sau. Om disse områdene ikke blir beitet ville de grodd igjen. Da ville mye av solinnstrålingen blitt absorbert i vegetasjonen, noe som hadde ført til økt global oppvarming. Dette forhindrer beitedyrene gjennom beiting. Hvor stor effekt disse bidragene har i et klimaperspektiv er per i dag ukjent, men er under utredning. 

Usikkerhet knyttet til beregningene av utslipp fra landbruket

Landbruket er en næring som involverer biologiske prosesser, og det er mange faktorer som må tas hensyn til ved beregning av utslipp og opptak av klimagasser. Dette gjør at det er en betydelig usikkerhet knyttet til beregningene av utslipp fra landbruket. Det er blant annet utfordrende å beregne utslipp av lystgass fra jord, fordi disse utslippene påvirkes av lokale forhold som varierer mye, blant annet jordsmonn, nedbør og jordbearbeiding. Derfor jobbes det kontinuerlig med å forbedre det norske klimaregnskapet. Økt nøyaktighet i disse beregningene, kan bidra til mer presise klimatiltak slik at innsatsen nedlegges der det er mest effektivt.

Landbruket skiller seg fra andre sektorer, ettersom mesteparten av utslippene er biologiske. Det er ikke mulig å produsere mat uten klimagassutslipp. Planter tar opp CO₂ gjennom fotosyntesen når de vokser, og slipper ut CO₂ når de råtner eller blir spist. Det er naturens evige og livsnødvendige kretsløp. Likevel er det mulig å optimalisere landbruket med ulike klimatiltak slik at det slippes ut mindre og bindes mer klimagasser.

Ler mer om klimatiltak i det norske landbruket.