Her kan du administrere dine samtykker for bruk av cookies/ informasjonskapsler på matprat.no

Følgende cookies brukes på MatPrat

Her finner du teknisk beskrivelse av de ulike typene data vi samler og bruker.

Hopp til hovedinnhold
matprat logo
Mortensgås

Mortensgås 11. november

Vi har lange tradisjoner med gås i Norge, selv om den er ukjent for mange i dag. Gås serveres til bedre middager og gjerne i forbindelse med Mortensmesse 11. november.

Mortensmesse feires til minne om Martin fra Tours. På den riktige, tradisjonelle måten skal Mortensgås serveres helstekt, med epler og svisker, rødkål, rødvinssaus og kokte poteter. I Skåne i Sør-Sverige, hvor skikken med Mortensgås er svært utbredt, serverer man også "svartsoppa" som er laget av blodet fra gåsa. Suppen er svært mektig og har i tillegg mye smak av krydder. Den serveres oftest dagen før Mortensmesse, for at man skal klare å spise seg gjennom hele måltidet. Fast dessert er eplekake.

Martin fra Tours - mortensgåsas far

På slutten av 300-tallet e. Kr. levde en mann som het Martin i Tours i Frankrike. Martins far var soldat og, i likhet med moren, hedning. Likevel ble Martin en kristen. 16 år gammel tvang faren ham til å bli soldat. Med da Martin var 18 år gammel ble han døpt, og to år senere sluttet han i hæren. Fortellinger fra denne tiden beretter om Martins enestående mot og oppofrelse.

Som munk omvendte han etter hvert mange - blant dem sin egen mor - til den kristne tro. Martin fikk utrettet mye, selv om han stadig måtte flykte fra forfølgere. I byen Liguge opprettet han Gallias første kloster.

I år 371 fikk Martin vite at innbyggerne i Tours planla å gjøre ham til biskop. Martin var ikke videre begeistret for planen, så da de kom for å hente ham, gjemte han seg i en stor flokk med gjess. Men gjessene var på innbyggernes side - de satte i gang med en voldsom snadring og røpet på den måten hvor Martin hadde gjemt seg.

Martin ble altså biskop, takket være gjessene. Etter sin død ble han utropt til skytshelgen for det frankiske riket. Men uttakk er verdens lønn - hvert år senere feiret innbyggerne dette med å spise gås den 11. november. Gåsespisingen er en straff for gjessenes angiveri, hevdes det. En urettferdig straff om man ser på utfallet - for Martin var en klok og mild biskop som fikk utrettet mye godt for landet sitt.

I hundrevis av år har St. Martins dag - Mortensmesse på norsk - hatt stor betydning for franskmennene. Og fortsatt er Martin en ruvende skikkelse i historien. Men klokken 11 den 11. november 1918 inntraff så utrolig tilfeldig det som for den moderne franskmann var en viktigere begivenhet: Den første verdenskrig var slutt. Flere års sammenhengende mareritt var over. St. Martins dag feires derfor ikke lenger på samme måte som tidligere, men skikken med å spise Mortensgås i november har nådd mange andre land. Og selv om de færreste kjenner bakgrunnen, setter alle umåtelig pris på feiringen. Takket være gåsa.

 

Kommentarer

Ingen har kommentert enda. Bli den første!

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.

    version:11.21.1.8741, server:MP-PRD-WEB12 25.04.2024 07:20:15