Ta vare på maten i julen

Er du redd for ikke å ha nok skinke, sylte, sild, pølser, ribbe, rødkål, stappe og småkaker i hus gjennom hele julen? Hva med å tenke litt annerledes i år?

Hvert år kaster vi nordmenn store mengder fullgod mat som vi lar forfalle i kjøleskapet før vi får spist den opp. Vi tenker ikke over hvor stort det opprinnelige råvareuttaket er når vi "rydder" i kjøleskapet og heller ut melkeskvetter, kaster slapp salat, daggamle brød, biter av kjøtt og ost eller brune bananer. Det kreves store vann- og jordressurser for å dyrke og foredle korn, kjøtt og andre råvarer, så dine forbruksvaner betyr faktisk ganske mye.

Vi kaster mer mat rundt jul

Vi kjøper inn og lager mye god mat i julen – og det skal vi. Men da blir det ekstra viktig å ta vare på restene og bruke dem opp i andre retter hvis vi går lei av tradisjonell julemat! Server familien eller venner en buffetlunsj med restene hvis du skal på ferie og ikke vet hvordan du skal få spist opp all maten før du reiser. Julen er nemlig den tiden på året da vi kaster mest mat. Det er akkurat som om vi får et ekstra hamstringen i midten av desember, og vi handler inn råvarer i store mengder, selv om butikkene bare er stengt i et par dager.  Vi er redd for at mat vi «må» ha til selskapene og julekosen skal bli utsolgt. Dessuten lager vi mye annerledes mat og matgaver før og under julehøytiden, og kjøper ingredienser som vi ikke bruker ellers i året og som blir stående til de blir gamle og så kastet. I januar er vi ferdige med julemat og skal slanke oss, og mye forsvinner i søpla.

Utnytt råvarene til julebaksten

Egg er en viktig ingrediens når vi forbereder oss til jul. Til mange kakeoppskrifter trenger vi stivpiskede eggehviter og da får vi eggeplommer til overs. Til hjemmelaget is og andre desserter og sauser er det ofte eggeplommene som er i fokus. Her er noen tips om oppbevaring og oppskrifter på deilige førjulsgleder med egg.

Eggehviter kan du oppbevare i et glass eller liknende i kjøleskapet opp til en hel uke uten at kvaliteten forringes. Eggehvitene lar seg piske opp til skum like bra som ellers på tross av den lange oppbevaringen. Siden eggehviter holder seg godt i kjøleskapet, er det ingen grunn til å fryse dem ned. Eggeplommene holder ikke så lenge, maks ett døgn i kjøleskapet. Så hvis du ikke finner noe å bruke dem til samme dag bør du piske dem sammen med litt sukker og fryse dem. Røkelaks med eggerøre laget på bare eggeplommer, smør og fløte, smaker kjempegodt til kveldsmat etter all julebaksten.

Planlegg høytidsmåltidene

I år kan du planlegge spisefesten litt bedre ved å legge opp til måltider som utnytter de råvarene du kjøper, maksimalt. Ta høyde for at pinnekjøttet ikke blir spist opp under julemiddagen, og ha litt grønnsaker på lur til en betasuppe med biter av pinnekjøtt. Ribberestene smaker kjempegodt på matpakken på skitur og små røkelaksbiter blir dekorativ og smakfull topping til pizzaen. Spar eggehvitene fra makronene eller marengsen og bruk dem i en råkrem til fruktsalat eller hjemmelaget iskrem.

Ta kontroll over kjøleskapet

Hvis du bruker fem minutter dagen før dagen til å ordne i kjøleskapet, er mye gjort. Sett den eldste rømmen og fløten forrest, rydd vekk tacosauser og annet du ikke trenger til jul og det er sikkert noe der inne som ikke behøver å stå kaldt. Så får du plass til all den deilige julematen og samtidig oversikt over hva du har.

Julerestemat smaker nydelig
Enten du spiser ribbe med pølser og medisterkaker, pinnekjøtt, dyrestek eller kalkun, smaker restene fortreffelig dagen derpå hvis de behandles med litt kjærlighet. Når måltidet er unnagjort, bør du prioritere å rydde bort maten og heller la oppvasken stå. Kjøl restene raskt ned, pakk godt inn, sett kaldt og bruk dem i løpet av romjulen. Skal du reise bort i romjulen eller nyttårshelgen? Husk å ta med eller fryse ned mat som kan bli dårlig mens du er borte, så slipper du å kaste det når du kommer hjem.

Se matvett.no for flere tips og oppskrifter på gode resteretter.

Fakta om matsvinn:

  • Det kastes minimum 355 000 tonn mat i året i Norge
  • Matsvinn representerer 10 % av klimagassutslippene og ville vært verdens 3. største land når det kommer til denne type forurensing
  • Forbrukeren står for 61 % av matsvinnet, dvs. ca. 42 kg mat per person i året
  • Det er unge voksne (19-26) og småbarnsforeldre som kaster mest og dette øker med utdannelse og inntekt – tidsklemme og god råd er en dårlig kombinasjon
  • Det kastes mest måltidsrester, frukt og grønt, brød, meieri- og kjøttprodukter
  • De viktigste årsakene til at vi kaster mat er at den er gått ut på dato, størrelsen på pakningene, ødelagt emballasje, dårlig planlegging og lite bevissthet om miljøbelastningen til matsvinn
  • Det er mye mer miljøbelastende å kaste mat enn emballasjen som bidrar til å ta vare på maten
  • Matvett er mat- og serveringsbransjens satsing for å forebygge og redusere matsvinnet

Av Anne Marie Schrøder, Matvett

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.