Sauen utnytter beiteressursene

Norge består av mye utmark, skog og fjell med naturlig vill vegetasjon. Disse områdene kan brukes til å produsere mat, og da er vi avhengig av drøvtyggere, som for eksempel sauen. 

Budskapet fra FNs klimapanel er at alle land må ta i bruk sine ressurser til å produsere mat. Dette er viktig for å ha nok mat til en voksende befolkning og fordi store landområder som i dag brukes til matproduksjon, ikke egner seg i fremtiden på grunn av klimaendringene.

I Norge er kun 1 % av det totale landarealet egnet til å dyrke korn, grønnsaker og andre vekster som vi mennesker kan spise direkte. Hvis vi i følge rådet fra klimapanelet, bør vi i Norge benytte sauens fortrinn og ta i bruk ressursene i utmarka til matproduksjon. Sauen foredler tungt fordøyelige planter, som gress, urter, busker og trær, til kjøtt som vi mennesker kan spise.



I områder der husdyr beiter, er det gjennom generasjoner utviklet verdifulle naturtyper og levemiljøer for en rekke plante- og dyrearter. Beiting er med på å opprettholde det biologiske mangfoldet. Samtidig bidrar beitedyra til skjøtsel av kulturlandskapet, hindrer gjengroing og holde utmarka åpen.

All matproduksjon medfører utslipp av klimagasser. En ulempe ved sauen og de andre drøvtyggerne, er at klimagassen metan slippes ut i fordøyelsesprosessen. Hvor mye metan som slippe sut, varier veldig. Undersøkelser har vist utslipp fra 16 til 26 kg CO2-ekvivalenter per kg. slaktevekt sau. Det trengs betydelig mer kunnskap før vi kan si noe sikkert både om størrelsen og utslippene under norske forhold, og hvordan disse kan reduseres.

I gresslandet Norge er sauen viktig for å få utnyttet ressursgrunnlaget optimalt til matproduksjon. Med drøvtyggernes hjelp vil vi kunne produsere mat med utgangspunkt i lokale ressurser, helt i tråd med rådet fra FNs klimapanel.
 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.