Utviklingstrender i norsk kosthold

Nordmenn spiser mer grønnsaker enn noen sinne og sukkerinntaket er på vei ned. Dette er positive utviklingstrekk i det norske kostholdet. Samtidig går forbruket av fisk i feil retning sett opp mot kostrådene fra Helsedirektoratet, mens man for kjøtt ser en svak økning hovedsakelig drevet av kylling.

Onsdag 6. desember la Helsedirektoratet frem sin årlige rapport Utviklingen i norsk kosthold for 2017. Her presenteres nye tall for forbruk av matvarer i Norge det foregående året basert på engrostall – også kalt matforsyningsstatistikk. Disse tallene sier ikke noe om hvor mye vi faktisk spiser, men gir et bilde av mengden av ulike matvaregrupper som blir produsert. Tallene gir en oversikt over norsk produksjonen samt import. Eventuell eksport fratrukket. Med i regnestykket er ikke svinn i ulike ledd av produksjonen og butikkene, eller hva som kastes hjemme på kjøkkenet. For eksempel er det skall på en del frukt og grønnsaker som ikke er spiselig, og noe mat kastes fordi det har blitt dårlig eller fordi vi tror det er dårlig. For kjøtt inkluderer engrostallene også bein, som jo ikke spises, samt en del fett som fjernes enten i produksjonen eller på eget kjøkken.

Engrostallene gir derimot et godt bilde på hvordan utviklingen i kostholdet har vært over tid. I Norge har vi slike tall helt tilbake til 50-tallet.

 

Vi spiser mer grønt!

Helsedirektoratet fremhever spesielt i årets rapport at det har vært en positiv utvikling i forbruket av grønnsaker. Forbruket er høyere nå enn det noensinne har vært. Likevel er det ønskelig at forbruket øker ytterligere for å oppfylle kostrådene.

 

Gulrot på topp

Den nye rapporten viser at det er gulroten som er den mest populære grønnsaken, og forbruket av denne har økt den senere tiden. Løk, tomat og salat er de neste på listen over grønnsaker nordmenn spiser mest av.

 

Sukker på vei ned, men fortsatt for høyt

Forbruket av sukker har også gått kraftig ned de senere årene. I år 2000 var sukkerforbruket 43 kilo per person årlig, mens tallet i dag er 27 kilo. Dette er en veldig gunstig utvikling, men sukkerinntaket er fortsatt høyere enn anbefalt. Folk tror at det er det skjulte sukkeret som er problemet, men denne undersøkelsen viser at dette ikke er tilfellet. De viktigste kildene til sukker i norsk kosthold er de opplagte produktene: godteri, sukret brus og saft og kaker.

 

Vi drikker stadig mindre melk

Forbruket av melk har gått nedover over lenger tid. Samtidig har forbruket av ost økt betraktelig, og det har vært en vridning mot fetere ostetyper. Magre meieriprodukter bør være en del av det daglige kostholdet. Helsedirektoratet ønsker derfor en vridning i forbruket av meieriprodukter over til mager melk og andre magre meieriprodukter.

 

Kjøtt og fisk

Nordmenn spiser mye mindre fisk enn anbefalt. Kostrådene sier at vi bør spise 2-3 middager med fisk i uken. Kostholdsundersøkelsen Norkost 3 fra 2010/2011 viste at 31% av kvinner og 39% menn spiser nok fisk. Regnet som hel, urenset fisk (engros) har forbruket de siste ti årene gått i feil retning. I 2006 var tallet 50 kilo per person årlig, mens tallet for 2016 har gått ned til 46 kilo. For kjøtt har forbruket i samme periode økt fra 71,5 kilo til 77 kilo.

 

Kjøttforbruk sett opp mot kostråd

Det er forbruket av kylling som har skutt i været siden år 2000. Mesteparten av økningen i kjøttforbruk de siste ti årene kan tilskrives nettopp kylling. Forbruket av svinekjøtt har hatt en svak økning i samme periode, men er så å si uendret fra 2015 til 2016. Storfekjøttforbruket har hatt små svingninger, men har ikke økt siden år 2000.

Kostrådene sier at vi bør velge magert kjøtt, begrense inntaket av bearbeidet kjøtt og ha inntil 2-3 middager med rødt kjøtt i uken. For hvitt kjøtt gis det ingen konkrete mengdeanbefalinger. Kostholdsundersøkelsen Norkost 3 viste at 45% av menn og 67% av kvinner har et inntak av rødt kjøtt i tråd med kostrådene eller lavere.  På engrosnivå har forbruket av rødt kjøtt hatt en svak økning siden kostholdsundersøkelsen ble gjennomført i 2010/2011, mens kyllingforbruket har økt noe mer.

 

Matbransjen bidrar til bedring

En rekke tiltak har de senere årene vært iverksatt av matvarebransjen for å bidra til bedre folkehelse og for å gjøre det enklere for folk å gjøre sunnere matvalg. Men inntaket av salt og sukker er stadig for høyt. Gjennom produktutvikling og gradvis reduksjon i eksisterende produkter viser matprodusenter at dette er utfordringer som tas på alvor. Et eksempel er Saltpartnerskapet. Saltpartnerskapet er et samarbeid mellom matvare- og serveringsbransje, forskningsmiljøer, frivillige organisasjoner og helsemyndigheter som ble startet i 2015. Målet er at partnerskapet skal bidra til redusert inntak av salt i befolkningen.

Inntaket av mettet fett er også høyere enn anbefalt, og meieriprodukter og kjøtt er de to største kildene i kostholdet. Mettet fett er naturlige bestanddeler i fettet fra melk og kjøtt, og det jobbes gjennom ulike prosjekter med å se på hvilke muligheter som finnes for å kunne gjøre noe med dette. Samtidig tilbys det en stort utvalg av magre kjøtt- og meieriprodukter.

For oss som forbrukere er kanskje det enkleste grepet å velge nøkkelhullsmerkede produkter i butikken. Dette er produkter som inneholder mindre sukker, salt og fett/mettet fett sammenlignet med andre produkter i samme kategori. Innen enkelte kategorier har også produkter merket med Nøkkelhullet høyere andel fullkorn. I oktober 2017 var det mer enn 2200 nøkkelhullsmerkede produkter i salg i Norge.

Kilder:

Helsedirektoratet (2017). Utviklingen i norsk kosthold 2017. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1414/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2017-IS-2680.pdf

Helsedirektoratet (2012). Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/301/Norkost-3-en-landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-menn-og-kvinner-i-norge-i-alderen-18-70-ar-2010-11-IS-2000.pdf

Animalia (2017). Kjøttets tilstand 2017. Status i norsk kjøtt- og eggproduksjon. http://flashbook.no/animalia/kjottetstilstand17/pubData/mobile/index.htm#/1/

Matportalen (2017). Høy tillit til Nøkkelhullet. Lest 06.12.17. http://www.matportalen.no/merking/tema/nokkelhullet/hoy_tillit_til_nokkelhullet

 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.