Norske dyr spiser norsk mat

Visste du at over 80 % av maten de norske husdyra spiser er norsk? Selvforsyning er en viktig del av bærekraftig matproduksjon.


Foto:
 
Animalia

Bærekraftig matproduksjon innebærer å utnytte tilgjengelige ressurser i et gitt område på en måte som er tilpasset de naturgitte forholdene. Det er en internasjonal politisk målsetting at et land skal produsere mest mulig av mat til egen befolkning på landets egne ressurser. Dette måles gjennom selvforsyningsgrad. Kun 3 % av Norges areal er dyrkbar mark, og av dette er bare 1/3 egnet til produksjon av korn, belgvekster, frukt og grønt. Resten er best egnet til grasproduksjon. I Norge betyr dermed husdyrhold, det vil si produksjonen av kjøtt, melk og egg, mye for selvforsyningsgraden fra den landbaserte delen av norsk matproduksjon. 

Hva er bærekraftig matproduksjon?
Mer om selvforsyning:

 

Hva spiser norske husdyr?
Drøvtyggerne, altså storfe, sau og geit, lever i stor grad av grovfôr i Norge, det vil si gress og planter. Dyrene kan gå og beite deler av året, eller de kan spise gress i form av høy eller surfôr. Surfôr er gress som er konservert for å bevare næringsstoffene og forhindre at det blir ødelagt.

>> Drøvtyggere utnytter Norges store beiteressurser

De fleste drøvtyggere spiser en viss andel kraftfôr i tillegg til grovfôret. Kraftfôr er som regel laget av korn, som bygg og havre, tilsatt proteinrike planter som soya eller mais samt vitaminer og mineraler. Hvor stor andel kraftfôr utgjør av kosten varierer mellom de ulike dyreslagene og produksjonsformer. For eksempel spiser sau og ammeku (storfe som kun produserer kjøtt) vesentlig mindre kraftfôr enn såkalte kombikuer (kuer som gir både melk og kjøtt). Kombikua har nemlig et høyere energibehov fordi den produserer både melk og kjøtt. For disse dyrene kan kraftfôrandelen komme opp i 50 %, mens den som regel er vesentlig lavere for sau og ammeku. Men kombikua er mer effektiv med tanke på klimabelastning fordi den produserer både melk og kjøtt.

Kylling og gris kan i liten grad nyttiggjøre seg gress som mat, og lever derfor stort sett på kraftfôr. I tillegg til korn er råvarene i fôret biprodukter fra andre næringer som rapskake, restråstoff etter pressing av olje fra raps. Noe soya tilsettes også i fôret for å dekke dyrenes proteinbehov.

 

Hvor kommer fôret til norske husdyr fra?
Opprinnelsen til og sammensetningen av dyrefôret er sentrale spørsmål i diskusjonen om bærekraftig matproduksjon. Hvor er råvarene til fôret produsert? Kunne det vært produsert menneskemat på disse arealene i stedet?

For alle husdyrproduksjoner sett under ett, er cirka 80 % av fôret norske husdyr spiser norskbasert. Dette omfatter både kraftfôr og grovfôr. Så langt det er mulig brukes det norsk korn i kraftfôret, men tilgangen varierer med kvaliteten på de norske kornavlingene. Klima og geografi setter begrensninger på hvilken kvalitet vi kan oppnå på disse råvarene. Det norske kornet som benyttes til dyrefôr er ikke av god nok kvalitet til å brukes til brødbaking.

Korn inneholder en god del protein, men ikke tilstrekkelig til å dekke dyrenes behov. Derfor må det i tillegg tilsettes proteinrike råvarer. Soya er vanligst å bruke i kraftfôret, og utgjør om lag 10 %. Landbruket importerer i hovedsak fra land som Brasil og Canada. De som produserer kraftfôr til husdyr i Norge har gått sammen om en soyaerklæring, som blant annet innebærer at man kun bruker sertifisert avskogingsfri soya. Soyaen skal også komme fra produsenter som ivaretar menneskerettighetene og miljøet, og som støtter opp under regionalt utviklingsarbeid. I 2016 importerte fiskeoppdretts- og husdyrnæringen i overkant av 900 000 tonn soya. Av dette gikk 71 % til fiskefôr og 29 % til husdyrfôr.

I Norge er det forbudt med genmodifisert mat, derfor er også soyaen som importeres GMO-fri. Det er heller ikke tillatt å tilsette antibiotika eller hormoner i dyrefôret. Her kan du lese mer om bruk av antibiotika i norsk husdyrhold.

 

Jobber aktivt for å øke norskandelen ytterligere
I norsk husdyrproduksjon er det fokus på å bedre kvaliteten av fôret. Det pågår en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter på temaet, samt hvilke potensielle muligheter som finnes for å ta i bruk helt nye, norskbaserte råstoff i fôrproduksjon.

«Grovfôr 2020» er et prosjekt med mål om å øke grovfôrandelen til kombikua med 20 % i løpet av prosjektperioden fra 2016 til og med 2019. Et annet eksempel er et stort forskningsprosjekt som kalles «Foods of Norway», hvor man undersøker potensialet for bruk av trevirke, tang og tare i husdyrfôr.

 

Sist oppdatert: 2. mars 2018

Referanser:
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.