Med god dyrevelferd på handlelisten

Forbrukerne er blitt mer bevisste på både kvalitet på maten, og at kjøttet skal komme fra dyr som har hatt et godt liv. Dette viser blant annet en undersøkelse om forbrukernes holdning til dyrevelferd, som er ble gjennomført for MatPrat tidligere i år (Skuterud & Kløvstad, 2018).

Bonde Roar Alsaker er også opptatt av god dyrevelferd. Han beskriver jobben sin som et omsorgsyrke.

– Jeg tror at folk flest vet for lite om hvor mye tid, arbeid og ansvar som ligger bak det å produsere maten, sier bonde Roar Alsaker. Moderne butikker og logistikk gjør at vi forbrukere ikke tenker så mye over hva kjøtt egentlig er og hvordan den har reist fra gården og ned på tallerkenen vår, sier Roar Alsaker.

- Å være bonde er et omsorgsyrke

Sammen med kona driver Alsaker gården i Olden som de tok over fra familie for omlag 20 år siden. I tillegg til svineproduksjon, har de melkeproduksjon og kjøttproduksjon på storfe, samt sauehold.

– Det å være bonde er hardt arbeid, det er egentlig en livsstil. Man må like å drive med dyr og like å arbeide sent og tidlig, sier Alsaker.

Han har vokst opp på gård og har alltid vært interessert i dyr. Som svinebonde er han opptatt av å korrigere et feilaktig bilde av svineproduksjon som han ofte støter på.

– De fleste griser oppholder seg inne, sammenlignet med sau og storfe som beiter ute deler av året.  Vi ser ikke grisene ute på beite eller i områdene rundt gårdene. Dette kan føre til en del antakelser rundt selve produksjonen sier Alsaker.

Dyrenes ve og vel er et tema som de siste årene har blitt viktigere for forbrukerne. Dette viser blant annet en undersøkelse gjort av Skuterud og Kløvstad, på vegne av MatPrat, om dyrevelferd. Der fremkommer det at når man setter ulike etiske dilemmaer i kjøttproduksjon opp mot hverandre, oppgir 56 prosent at dyrevelferd klart kommer først i folks oppfatning

– Jeg er glad for at forbruker er opptatt av god dyrevelferd og de fleste bønder tar godt vare på dyrene sine. For det å være bonde er et omsorgsyrke, du skal sikre at dyrene har det bra til enhver tid, avslutter Alsaker.

God dyrevelferd er et sammensatt tema

Samfunnets holdninger, tradisjoner og verdier gjenspeiles i lover og regelverk. Dyrevelferd er et komplekst begrep som kan defineres på ulike måter. Det er likevel faglig enighet om at det handler om tre viktige områder; biologisk funksjon, naturlig liv og subjektiv opplevelse. Økt kunnskap og innsikt om og forskning på dyrs behov hever terskelen for hva vi som samfunn anser som god dyrevelferd, noe som påvirker lover og forskrifter.

Forbrukere ønsker at dyra skal leve i naturlige omgivelser. Samtidig er det viktig at forbrukere kjenner til noen av de dilemmaene bonden står i.  Utegang har for eksempel visse fordeler for dyra; det gir et rikere miljø og økt mulighet for variert og naturlig atferd. På den annen side er det en mer krevende produksjon med økt smittepress og større risiko for skader, som igjen kan føre til høyere dødelighet hos dyra. I dagens situasjon med utbrudd av svinepest i mange europeiske land samt en ekspanderende villsvinpopulasjon, kan hold av utegris medføre risiko. Innendørs er dyra bedre beskyttet.

Norsk klima gjør det også utfordrende å ha dyr ute deler av året. Dyra må ha mulighet til å holde seg tørre selv om det er mye nedbør. Om vinteren kan temperaturene være så lave at dyrene kan fryse i hjel dersom de er utendørs. Utegang beslaglegger dessuten større arealer, noe som gir en mer kostbar (og mindre bærekraftig) produksjon og økt risiko for lokal forurensing.

Ja takk - begge deler

34-år gamle Hege Munthe-Kaas har alltid hatt en drøm om å drive gård. På Eidsvoll fant hun og mannen endelig det rette stedet, etter over ti år med leting. For å få det til å gå rundt, må de begge ha annen jobb ved siden av.

– Den forrige eieren drev med slaktegris, og da ble det et naturlig valg for oss å føre det videre, sier Munthe-Kaas.

Hun har også et eget prosjekt som gjør henne til en litt uvanlig grisebonde. – Folks forhold til grisen er i dag nesten ikke-eksisterende, fordi bonden er nødt til å låse fjøset på grunn av smittevern. Dette ville jeg gjøre noe med, forklarer hun.

I tillegg til grisene som står innendørs, har hun også utegris, som er vaksinert mot rødsjuke etter gjeldene lovverk for utegris.

– Det gjør at folk kan komme å se grisen i sitt naturlige element, og det tror jeg er viktig for både forbrukeren og for oss som svinebønder, avslutter Munthe-Kaas.

Vi i MatPrat er positive til å jobbe for mer utegang for flere dyr. Det er like fullt utfordringer som må håndteres for at utegang skal være forsvarlig og sikre at velferden ivaretas.

Sist oppdatert 14. november 2018

 

Referanser
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.