Påvirker kjøtt risiko for kreft?

Sunt og variert kosthold i tråd med rådene fra Helsedirektoratet bidrar til å forebygge en rekke sykdommer. En nylig publisert rapport har på nytt vurdert sammenhengen mellom kjøtt og kreft, men konkluderer likt som tidligere studier. Det er med andre ord ikke grunnlag for å endre gjeldende kostråd om kjøtt sett fra et helseperspektiv. Å spise 2-3 middager i uken med rødt kjøtt gir et positivt bidrag til kostholdet og er i tråd med de norske kostrådene. 

I september 2017 kom en ny rapport fra World Cancer Research Fund som vurderte eksisterende forskningsartikler for livsstilsfaktorer som kan bidra til å påvirke risiko for tarmkreft. Deres analyser konkluderte med at dokumentasjonen for sammenhengen mellom rødt kjøtt og kreft var blitt svakere siden forrige analyser i 2011, mens den for bearbeidet kjøtt forble uendret. Det er tarmkreft som først og fremst forbindes med et for høyt inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.

På verdenstoppen i tarmkreft

Kreft kjennetegnes ved ukontrollert celledeling. I Norge er tarmkreft en av de vanligste kreftformene, og vi ligger på verdenstoppen i forekomst av denne sykdommen. Siden andre verdenskrig har antallet tilfeller årlig mer enn fordoblet seg. I 2015 ble det registrert 4 268 nye tilfeller her til lands. Risikoen for å få tarmkreft før man fyller 75 år er 4,6 %.

Så hvordan har det seg at Norge ligger så høyt på listen når det gjelder forekomst av tarmkreft? Dette er et spørsmål som også forskerne stiller seg. Mye av forklaringen ligger i at tarmkreft, som andre kreftformer, hovedsakelig rammer eldre og at det har vært en økning i andelen eldre i Norge. Alder kan likevel ikke forklare hele dette bildet. En liten andel av tilfellene skyldes arv, men livsstilsfaktorer er også med på å forklare økningen i forekomst.

Hva kan man selv gjøre?

De samme rådene som gjelder for å opprettholde generell god helse og for å forebygge en rekke kroniske sykdommer gjelder også for forebygging av tarmkreft:

- ha en normal kroppsvekt

- begrens inntaket av alkohol

- vær i regelmessig fysisk aktivitet

- ha et balansert og variert kosthold i tråd med de nasjonale kostrådene

Sunt kosthold forebygger

Et sunt og variert kosthold i tråd med kostrådene fra Helsedirektoratet bidrar til å opprettholde god helse og å forebygge blant annet hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og flere former for kreft. Det er rom for alle matvarer i et sunt kosthold, men det handler om mengde og hvor ofte vi spiser dem. Enkle råd i hverdagen er at vi bør spise mer grønnsaker, frukt og bær og grove kornprodukter. Vi bør spise fisk til middag 2-3 ganger i uken og vi bør velge magre meieriprodukter fremfor fete. Av kjøtt bør vi velge rent fremfor bearbeidet og magert fremfor fetere produkter. Kostrådene gir rom for 2-3 middager med rødt kjøtt ukentlig. For hvitt kjøtt gis det ingen mengdeanbefaling. Vi anbefales å velge oljer og myke margarintyper fremfor smør. Vi bør dessuten begrense inntaket av salt og sukker.

Når det gjelder forebygging av tarmkreft er det enkelt kostholdsfaktorer som er ekstra viktig. Forskning viser at de viktigste grepene man kan ta er å spise fullkornprodukter og fiberrike matvarer. Meieriprodukter er også gunstig i denne sammenheng. Samtidig bør vi begrense hvor mye alkohol vi drikker og ha et inntak av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt i tråd med kostrådene. 

Kostrådet om kjøtt er at vi bør velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Vi anbefales å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Kostrådene gir rom for 2-3 middager med rødt kjøtt i uken. Rødt kjøtt er kjøtt fra storfe, svin, lam/sau og geit. Bearbeidet kjøtt er kjøtt som er saltet, røkt eller tilsatt konserveringsmidler som nitrat og nitritt. Eksempler på bearbeidede kjøttprodukter er bacon og pølser.

Sammenhengen mellom kosthold og helse er komplisert

Evalueringer om helseeffekter av matvarer baserer seg ofte i stor grad på befolkningsstudier. Befolkningsstudier kan for eksempel gjøres ved at et stort antall personer fyller ut et spørreskjema som kartlegger matvanene deres. Vi spiser svært mange ulike matvarer i løpet av en uke, en måned eller et år. For å gjøre det overkommelig for folk å fylle ut skjemaet er gjerne matvarer kategorisert sammen i grupper. Når det gjelder kjøtt er det vanlig å dele inn i rødt kjøtt, hvitt kjøtt og bearbeidet kjøtt.

Etter at spørreskjemaet er fylt ut følger forskerne disse menneskene over en lengre tidsperiode og registrerer hvilke sykdommer de utvikler. Deretter kan forskerne gjøre statistiske analyser for å avdekke sammenhenger. Å analysere dette er uhyre komplisert fordi inntaket av én matvare ofte er koblet med inntaket av enkelte andre matvarer og ikke minst øvrige livsstilsfaktorer. I undersøkelser observerer man derfor gjerne at de som spiser mest frukt og grønt ofte også har en generelt sunnere livsstil enn de som spiser lite av disse matvarene.

Forskerne kontrollerer så godt de kan for slike ting i sine analyser. På denne måten kan man gjennom befolkningsstudier avdekke om det er spesielle ting som kjennetegner kostholdet til personer som får en gitt sykdom. Befolkningsstudiene kan derimot ikke alene gi svar på om det finnes en årsakssammenheng. Årsakssammenheng vil si at inntak av én matvare fører til at man får en sykdom.  Befolkningsstudier kan heller ikke si noe om hvorfor man observerer en sammenheng. Til dette trenger man å supplere med andre typer undersøkelser. 

Hva er sammenhengen mellom kjøtt og kreft?

Ulike befolkningsstudier har gitt ulike resultater for om det er en sammenheng mellom kjøtt og kreft. For rent rødt kjøtt spriker resultatene mer enn de gjør for bearbeidet kjøtt; noen studier viser en svak eller moderat sammenheng, mens andre studier ikke finner noen sammenheng. Hva som er årsak til funnene knyttet til rødt og bearbeidet kjøtt og kreft er fortsatt uklar, men forskere har flere hypoteser som blir undersøkt. Per i dag har ikke forskerne klart å enes om én av disse. Noen av hypotesene er:

  • Kan jerninnholdet i kjøtt føre til dannelse av kreftfremkallende stoffer, eller at tarmen utsettes for «oksidativt stress»?
  • Ved røyking, steking og grilling av kjøtt dannes kreftfremkallende stoffer som fører til tarmkreft? Les mer om hva som skjer med mat ved for hard varmebehandling her
  • Kan tilsetningsstoffer som nitritt som brukes i en del kjøttprodukter føre til dannelse av kreftfremkallende stoffer i tarmen?
  • Kan høyt inntak av fete kjøttprodukter påvirke tarmfloraen i negativ retning, og derigjennom øke risiko for kreft?

Hvor mye kjøtt kan man spise?

I kostrådene fra Helsedirektoratet er det lagt til grunn at forskningen viser at å spise inntil 500 gram ferdig tilberedt rødt kjøtt per uke ikke er forbundet med økt kreftrisiko. Dette er angitt å tilsvare 700-750 gram rå vare. Dette er dessuten en mengde som gir rom for å sette sammen et variert kosthold. Av bearbeidede kjøttprodukter bør man til hverdags velge magre produkter uten for mye salt. Nasjonalt råd for ernæring, som gir faglige råd til Helsedirektoratet, uttalte i kunnskapsgrunnlaget for de norske kostrådene at anbefalingen om rødt kjøtt ikke er at inntaket skal være lavest mulig, men at det ikke bør overstige maksanbefalingen. Dette begrunnes med at inntak av kjøtt kan være viktig for å opprettholde god jernstatus spesielt blant kvinner som behøver mer jern enn menn. For hvitt kjøtt gis det i kostrådene ingen mengdeanbefaling. Du kan lese mer om kostrådet om kjøtt her.

Sigaretter og pølser

Kanskje har du lest at bearbeidede kjøttprodukter er like farlig som å røyke. Men stemmer dette? Dokumentasjonen for en sammenheng mellom bearbeidet kjøtt og tarmkreft er kategorisert som like sikker som sammenhengen mellom røyking og lungekreft – men det betyr ikke at det er samme risiko. Mellom 80 og 85 % av alle tilfeller av lungekreft skyldes røyking. Å røyke kan øke risikoen for lungekreft med 200-250 %.

Til sammenligning anslås det at risikoen for tarmkreft øker med 16 % dersom man spiser 50 gram mer bearbeidet kjøtt hver dag. Risikoen for å få lungekreft dersom man røyker er altså 12 ganger større. For rent rødt kjøtt er risikoen er enda mindre: 12 % ved å spise 100 gram mer rødt kjøtt daglig.

Disse tallene betyr ikke at man garantert får lungekreft av å røyke. Det betyr heller ikke at du har 16 % sjanse for å få tarmkreft ved å spise bearbeidet kjøtt. Risiko for å få tarmkreft i Norge før man fyller 75 år er 4,6 %. Risikoen for å få lungekreft er 3,8 %.

Disse tallene reflekterer hvordan vi lever. I Norge angir 12 % av befolkningen at de røyker daglig. I henhold til den landsdekkende kostholdsundersøkelsen Norkost 3 spiser nordmenn i gjennomsnitt 117 gram rødt kjøtt og 77 gram bearbeidet kjøtt per dag. Vi har ikke norsk forskning som har beregnet hvordan bildet ville sett ut dersom ingen røyket eller spiste bearbeidet kjøtt. Slike beregninger må baseres på kompliserte statistiske analyser. I USA har forskere forsøkt å regne på dette. For lungekreft viste deres analyser at nærmere 82 % av tilfellene skyldtes røyking. For tarmkreft ble om lag 8 % tilskrevet bearbeidet kjøtt. Andelene i befolkningen som røyker er omtrent den samme som i Norge, mens kjøttforbruket er seksti prosent høyere enn i Norge.

Spiser vi for mye kjøtt?

Sammenlignet med andre vestlige land er kjøttinntaket i Norge moderat. Vi ligger noe lavere enn våre naboland Sverige og Danmark. USA og Australia er blant landene som topper statistikken med et forbruk som er 45 kg høyere per innbygger årlig (matforsyningsstatistikk). I gjennomsnitt spiser vi i Norge i underkant av 150 kjøtt om dagen (rå vekt). De kjøttslagene vi spiser mest av er kjøtt av svin (39 %), storfe (27 %) og fjørfe (18 %).

Det gis ingen konkrete anbefalinger om inntak av hvitt kjøtt, mens kostrådene uttaler at vi kan ha 2-3 middager med rødt kjøtt i uken. I det vitenskapelige grunnlaget for de norske kostrådene er det uttalt at anbefalingen på inntil 500 gram rødt kjøtt ukentlig er satt til dette nivået fordi det ikke er forbundet med økt risiko for tarmkreft å spise rødt kjøtt inntil denne mengden.

I Norge ligger gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt omtrent på nivå med maksanbefalingen – i snitt spiser nordmenn 10 gram mer daglig. Likevel er det store individuelle forskjeller. Litt over halvparten av norske menn spiser mer, mens 2/3 av kvinner har et inntak i tråd med eller lavere enn maksanbefalingen. Dette innebærer at mange menn vil få et mer variert og balansert kosthold ved å la grønnsaker få en større plass på tallerkenen, mens en del kvinner gjerne kan forsyne seg med den største biffen. 

I butikken kan Nøkkelhullet være et godt hjelpemiddel for å enkelt gjøre sunnere valg. Nøkkelhullsmerkede kjøttprodukter inneholder mindre fett og har et lavere saltinnhold enn andre tilsvarende produkter.

I tillegg til hvor mye kjøtt man spiser, så bør man i hverdagen også være bevisst på helheten i måltidet. Varier mellom ulike kjøttslag, fisk, egg og belgvekster. Tallerkenen bør også bestå av en god porsjon med grønnsaker og en porsjon poteter, pasta, brød eller ris (gjerne fullkornvarianter). Hvordan kjøttet tilberedes spiller også en rolle for hvor sunt måltidet blir. Pass på at maten ikke blir brent – for brent mat er verken sunt eller godt.

Hvilke tiltak gjør bransjen?

Det er en politisk målsetning om at vi i Norge skal produsere mest mulig av den maten vi spiser selv. Fordi vi har begrensede landbruksarealer som egner seg til produksjon av vegetabilske matvarer spiller husdyrproduksjonen en viktig rolle i den landbaserte matforsyningen. I matproduksjonen er man opptatt av å tilby gode produkter som kan inngå i et variert og balansert kosthold. Kjøttbransjen jobber kontinuerlig med å redusere innholdet av salt i bearbeidede produkter. Det samme gjelder reduksjon i fettinnhold for å få ned mengden mettet fett. Denne satsningen gir seg utslag i at kjøtt er den kategorien med flest nøkkelhullsmerkede produkter i butikk. Mer om hva kjøttbransjens gjør for å tilby folk sunnere produkter kan du lese om her.

Referanser:

 

Sist oppdatert: 18. januar 2018.

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.