Påvirker kjøtt risiko for kreft?

Et sunt og variert kosthold etter rådene fra Helsedirektoratet bidrar til å forebygge en rekke livsstilssykdommer, blant annet noen former for kreft. Å spise 2-3 middager i uken med rødt kjøtt gir et positivt bidrag til kostholdet, og er i tråd med de norske kostrådene. 

Nå i mai 2018 publiserte World Cancer Research Fund (WCRF) en over 2500 sider lang oppsummeringsrapport om 17 ulike kreftformer og hvordan kosthold, kroppsvekt og fysisk aktivitet kan påvirke risiko for disse. WCRF kommer også med 10 råd for kreftforebygging. Det største funnet er at overvekt/fedme nå knyttes til 12 kreftformer. Etter røyking er det å ha en normal kroppsvekt den viktigste enkeltfaktoren for å forebygge kreft. Dermed handler flere av rådene om å forebygge vektøkning. 

Bearbeidet kjøtt knyttes, som tidligere, til økt risiko for tarmkreft. Det samme gjør et veldig høyt inntak av rødt kjøtt. WCRF påpeker videre i rapporten at det i økende grad virker usannsynlig at spesifikke matvarer eller næringsstoffer i seg selv er viktige enkeltfaktorer i å forårsake eller beskytte mor kreft. Det er heller slik at det er ulike kostholdsmønstre og fysisk aktivitetsnivå som i større eller mindre grad påvirker kreftrisiko.

Les mer om siste forskning:

På verdenstoppen i tarmkreft

Kreft kjennetegnes ved ukontrollert celledeling. I Norge er tarmkreft en av de vanligste kreftformene, og vi ligger på verdenstoppen i forekomst av denne sykdommen. Siden andre verdenskrig har antallet tilfeller årlig mer enn fordoblet seg. I 2016 ble det registrert 4 336 nye tilfeller av tarmkreft her til lands. Risikoen for å få tarmkreft før fylt 75 år er 4,7 %.

Hvordan har det seg at Norge ligger så høyt på listen når det gjelder forekomst av tarmkreft? Dette er et spørsmål som også forskerne stiller seg. Mye kan forklares av at tarmkreft, som andre kreftformer, hovedsakelig rammer eldre og det har vært en økning i andelen eldre i Norge. Alder kan likevel ikke forklare hele bildet. En liten andel av krefttilfellene skyldes arv, men livsstilsfaktorer er også med på å forklare økningen i forekomst.

De samme rådene som gjelder for å opprettholde generell god helse og forebygge en rekke kroniske sykdommer, gjelder også for forebygging av tarmkreft.

Sunt kosthold forebygger

Et sunt og variert kosthold i tråd med rådene fra Helsedirektoratet bidrar til å opprettholde god helse og å forebygge blant annet hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og flere former for kreft.

Det er rom for alle matvarer i et sunt kosthold, men det handler om mengde og hvor ofte du spiser dem. Enkle råd i hverdagen er å spise mer grønnsaker, frukt og bær og grove kornprodukter. Du bør spise fisk til middag 2-3 ganger i uken og går for velge magre meieriprodukter fremfor fete. Av kjøtt bør du velge rent fremfor bearbeidet og magert fremfor fetere produkter. Kostrådene gir rom for 2-3 middager med rødt kjøtt ukentlig. For hvitt kjøtt gis det ingen mengdeanbefaling. Det anbefales å velge oljer og myke margarintyper fremfor smør. Du bør dessuten begrense inntaket av salt og sukker.

Når det gjelder forebygging av tarmkreft er det enkelt kostholdsfaktorer som er ekstra viktig. Forskning viser at de viktigste grepene du kan gjøre er å spise fullkornprodukter og fiberrike matvarer. Meieriprodukter virker også til å være gunstig for forebygging av tarmkreft. Samtidig bør du begrense hvor mye alkohol du drikker og ha et inntak av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt i tråd med kostrådene. Å bevege seg og være i aktivitet hver dag anbefales også.

Kostrådet om kjøtt: Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og begrens inntaket av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Kostrådene gir rom for 2-3 middager med rødt kjøtt i uken. Rødt kjøtt er kjøtt fra storfe, svin, lam/sau og geit. Bearbeidet kjøtt er kjøtt som er saltet, røkt eller tilsatt konserveringsmidler som nitrat og nitritt. Eksempler på bearbeidede kjøttprodukter er bacon og pølser.

Hva er sammenhengen mellom kjøtt og kreft?

Evalueringer av helseeffekter av matvarer baserer seg ofte i stor grad på befolkningsstudier. Ulike befolkningsstudier har gitt ulike svar på om det er en sammenheng mellom kjøtt og kreft. For rent rødt kjøtt spriker resultatene mer enn de gjør for bearbeidet kjøtt; noen studier viser en svak eller moderat sammenheng, mens andre studier ikke finner noen sammenheng. Hva som er årsak til funnene knyttet til rødt og bearbeidet kjøtt og kreft er fortsatt uklar, og forskere undersøker flere hypoteser. Per i dag har ikke forskerne klart å enes om én av disse. Noen av hypotesene er:

  • Kan jerninnholdet i kjøtt føre til dannelse av kreftfremkallende stoffer, eller utsette tarmen for «oksidativt stress»?
  • Kan røyking, steking og grilling av kjøtt danne kreftfremkallende stoffer som fører til tarmkreft? Les mer om hva som skjer med mat ved for hard varmebehandling her
  • Kan tilsetningsstoffer som nitritt som brukes i en del kjøttprodukter føre til dannelse av kreftfremkallende stoffer i tarmen?
  • Kan høyt inntak av fete kjøttprodukter påvirke tarmfloraen i negativ retning, og derigjennom øke risiko for kreft?
Sammenhengen mellom kosthold og helse er komplisert:

Hvor mye kjøtt kan du spise?

I kostrådene fra Helsedirektoratet ligger det til grunn at forskningen viser at å spise inntil 500 gram ferdig tilberedt rødt kjøtt per uke ikke er forbundet med økt kreftrisiko. Dette er angitt å tilsvare 700-750 gram rå vare. Dette er dessuten en mengde som gir rom for å sette sammen et variert kosthold. Av bearbeidete kjøttprodukter bør du til hverdags velge magre produkter uten for mye salt.

Nasjonalt råd for ernæring, som gir faglige råd til Helsedirektoratet, uttalte i kunnskapsgrunnlaget for de norske kostrådene at anbefalingen om rødt kjøtt ikke er at inntaket skal være lavest mulig, men at det ikke bør overstige maksanbefalingen. Dette begrunnes med at inntak av kjøtt kan være viktig for å opprettholde god jernstatus spesielt blant kvinner som behøver mer jern enn menn. For hvitt kjøtt gis det i kostrådene ingen mengdeanbefaling. Du kan lese mer om kostrådet om kjøtt her.

Sigaretter og pølser

Kanskje har du lest at bearbeidete kjøttprodukter er like farlig som å røyke. 

Men stemmer dette?

Spiser vi for mye kjøtt?

Sammenlignet med andre vestlige land er kjøttinntaket i Norge moderat. Vi ligger noe lavere enn våre naboland Sverige og Danmark. USA og Australia er blant landene som topper statistikken med et forbruk som er 45 kg høyere per innbygger årlig (matforsyningsstatistikk). I gjennomsnitt spiser vi i Norge i underkant av 150 gram kjøtt om dagen (rå vekt). De kjøttslagene vi spiser mest av er svin (39 %), storfe (27 %) og fjørfe (18 %).

Det gis ingen konkrete anbefalinger om inntak av hvitt kjøtt, mens kostrådene uttaler at vi kan ha 2-3 middager med rødt kjøtt i uken. I det vitenskapelige grunnlaget for de norske kostrådene er det uttalt at anbefalingen på inntil 500 gram rødt kjøtt ukentlig er satt til dette nivået fordi det ikke er forbundet med økt risiko for tarmkreft å spise rødt kjøtt inntil denne mengden.

I Norge ligger gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt omtrent på nivå med maksanbefalingen – i snitt spiser nordmenn 10 gram mer daglig. Likevel er det store individuelle forskjeller. Litt over halvparten av norske menn spiser mer, mens 2/3 av kvinner har et inntak i tråd med eller lavere enn maksanbefalingen. Dette innebærer at mange menn vil få et mer variert og balansert kosthold ved å la grønnsaker få en større plass på tallerkenen, mens en del kvinner gjerne kan forsyne seg med den største biffen. 

                    

I butikken kan Nøkkelhullet være et godt hjelpemiddel for å enkelt gjøre sunnere valg. Nøkkelhullsmerkede kjøttprodukter inneholder mindre fett og har et lavere saltinnhold enn andre tilsvarende produkter.

I tillegg til hvor mye kjøtt du spiser, så bør du i hverdagen også være bevisst på helheten i måltidet. Varier mellom ulike kjøttslag, fisk, egg og belgvekster. Tallerkenen bør også bestå av en god porsjon med grønnsaker og en porsjon poteter, pasta, brød eller ris (gjerne fullkornvarianter). Hvordan kjøttet tilberedes spiller også en rolle for hvor sunt måltidet blir. Pass på at maten ikke blir brent – for brent mat er verken sunt eller godt.

Hvilke tiltak gjør bransjen?

Det er en politisk målsetning om at Norge skal produsere mest mulig av den maten vi spiser selv. Fordi vi har begrensede landbruksarealer som egner seg til produksjon av vegetabilske matvarer spiller husdyrproduksjonen en viktig rolle i den landbaserte matforsyningen.

Mange matprodusenter er i dag opptatt av å tilby gode produkter som kan inngå i et variert og balansert kosthold. Kjøttbransjen jobber kontinuerlig med å redusere innholdet av salt i bearbeidede produkter. Det samme gjelder reduksjon i fettinnhold for å få ned mengden mettet fett. Denne satsningen gir seg utslag i at kjøtt er den kategorien med flest nøkkelhullsmerkede produkter i butikk. Mer om hva kjøttbransjens gjør for å tilby folk sunnere produkter kan du lese om her.

          

Referanser:

         

Sist oppdatert: 29. mai 2018.

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.