Hva spiser grisen?

Grisen er en alteter. Det vil si at den livnærer seg både på animalske- og planteprodukter. Det vanligste grisefôret er kraftfôr og grovfôr, men enkelte har også tilgang på såkalt miljøfôr.  

Kraftfôr

Kraftfôr er mat til husdyr som er spesielt utviklet for å dekke dyrenes næringsbehov og inneholder alle næringsstoffene de trenger: karbohydrat, protein og fett, samt vitaminer og mineraler – altså et fullverdig måltid. Karbohydratandelen er i hovedsak basert på norsk korn, og utgjør hovedbestanddelen i de fleste kraftfôrtyper. Proteinet kommer delvis fra korn men gjerne også fra ulike oljeplanter som soya eller raps. All soya og mesteparten av rapsen importeres fordi vi ikke kan eller dyrker disse plantene i Norge. Fett, mineraler og vitaminer blir også importert.

Grovfôr

Grisen spiser også høy og gras, som kalles grovfôr. Siden grisen ikke er drøvtygger, kan den ikke utnytte gras og høy som næringskilde, men det er likevel viktig trivsels- og aktivitetsmateriale, samt for fordøyelsen til grisen.

Miljøfôr

Miljøfôr er gjenbruk av matavfall/rester fra matvareindustrien som av ulike grunner ikke kan selges som menneskemat, eksempelvis brød, grønnsaker, poteter, fett, etc. Disse blir videreforedlet til dyrefôr. Ved å benytte disse ressursene høyt opp i næringskjeden, vil disse restene fremdeles være mat og ikke avfall. Dette gir en helt unik miljømessig gevinst.

Det har i senere tid også blitt utviklet blanding av grovfôr og kraftfôr i litt større pelletsform som blir brukt som strø inne i grisehuset. Med dette fôret får grisen utløp for naturlige behov ved å grave og lete seg frem til disse godbitene.

Gris fôret på mest mulig norske råvarer

I produksjon av kraftfôr brukes så langt det er mulig norske råvarer, hovedsakelig i form av korn. Tilgangen varierer med kvaliteten på de norske kornavlingene. Kornet som benyttes til dyrefôr er ikke av god nok kvalitet til å brukes til brødbaking. Du kan lese mer om hva norske husdyr spiser her.  

Norge er godt egnet til å dyrke bygg og havre.  Dette er kornsorter som er godt egnet som grisefôr. Vi har en generell høy produksjon av disse kornsortene her i landet, men slik som tørken påvirket avlingene i 2018, måtte vi i tillegg importere en del korn.

Andelen norsk råvare i fôr til gris er av Animalia beregnet å være cirka 70 %. Avlsorganisasjonen Norsvin har en visjon om at all norsk gris innen få år skal spise fôr som inneholder 100 % norskproduserte råvarer.

Det er særlig grisens proteinbehov som er utfordrende å dekke med norske råvarer. Restråstoff fra fisk males til mel som kan brukes i fôr, men det er begrenset hvor mye fiskemel som kan benyttes. Mye fiskemel i fôret kan påvirke smaken og konsistensen på fettet i kjøttet. Norge er derfor avhengige av å importere en viss mengde soya og rapskaker for å dekke proteinbehovet til dyrene.

Man ser i dag på mulighetene for å erstatte importerte proteinkilder med norskprodusert raps, erter, åkerbønner og restprodukter fra fiskeindustrien. Det pågår også en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter for å ta i bruk helt nye, norskbasert råstoff i fôrproduksjonen. Et eksempel er Foods of Norway som ledes av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I dette prosjektet forsøker man ved hjelp av ny teknologi å utvinne bærekraftig fôrråstoff til fra naturlige ressurser i skog og hav som ikke er egnet til menneskemat.

Fôret påvirker kvaliteten

Ulike sammensetning av fôret brukes for å gi kjøttet de riktige kvalitetene.  Det aller viktigste er at fôret har den riktige næringsverdien. Dette bidrar til å holde grisen frisk og dekker dens behov for næringsstoffer. I tillegg kan fôret ha innvirkning på smaken av kjøttet.  Fôret påvirker også sammensetningen av fettet.

 Fast eller mykt fett? Avveielsen går mellom et fôr som gir et passe fast fett med god smak, holdbarhet og gode produksjonsegenskaper og et fôr som gir et mykere, og litt sunnere fett, men som kan ha negative påvirkning på smak, holdbarhet og produksjonsegenskaper.

Passe mengde fôr er også viktig, og spesielt mot slutten av levetiden. For å sikre at grisen har god helse må den ha en viss mengde fett på kroppen. Riktig mengde fôr gir grisen et passe ytre fettlag og noe intramuskulært fett. Det er også ønskelig at grisen har en høy mengde kjøtt i forhold til fett og ben (kjøttprosent). Når grisen nærmer seg såkalt slaktemoden alder går grisen gradvis over til å legge på seg mer fett. Derfor er det viktig at grisen får både riktig type fôr, og riktig mengde fôr livet gjennom, både for grisens trivsel, og for at kjøttet skal få den spisekvaliteten som markedet etterspør. 

Sist oppdatert: 21. september 2018.

Referanser:
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.