Hva er matsvinn?

Hva er egentlig matsvinn?

Alle ønsker å bidra til et mer bærekraftig forbruk, men det er ikke alltid like lett å vite hva det egentlig er snakk om. Da kan det være greit å begynne med en definisjon. 

Dette er definisjonen norske myndigheter bruker på matsvinn:

"Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet"

• Matavfall blir i noen sammenhenger brukt om organisk avfall som har sin opprinnelse som matvare, eller som har vært en innsatsfaktor i matproduksjon. Biprodukter som går til fôrproduksjon eller bioenergi anses også å være matavfall.
• Nyttbart matavfall omtales gjerne som alt matavfall som kunne vært spist/nyttiggjort som menneskeføde før det ble kastet som avfall.
• Generelt benyttes begrepet matsvinn som betegnelse på det som i mange tilfeller betegnes som «nyttbart matavfall» og innbefatter også flytende matsvinn som avhendes via avløpet.
• I mat og drikkeindustrien brukes begrepet matsvinn om mat som ikke er ordinær salgsvare, men som i stedet må sendes til ulike former for alternativ utnyttelse eller avfallsbehandling. Det kan være produkter som er feilmerket, som er ødelagt i pakkeprosessen, som går ut på dato eller blir ødelagt på lager.
• Matindustrien opererer også med begrepet potensielt nyttbart matavfall som kan oppstå under foredling, for eksempel i form av prosessavfall som kunne vært utnyttet som produkt.

Det finnes svært liten oversikt over det flytende matsvinnet – det som blir skylt ut gjennom avløpssystemet.

Ut fra definisjonen over blir også nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som går til forbrenning eller ender opp som dyrefôr, biogass og gjødsel, regnet som matsvinn.

Matsvinn i private husholdninger

I beregninger fra 2020 kommer det fram at over 48 % av det matsvinnet som kartlegges stammer fra forbrukerne, og det anslås at hver innbygger i Norge kaster 40,3 kg mat hvert år, eller hver 10. bærepose. Dette betyr at hver av oss kaster mat til en verdi av 2.300 kroner i søpla hvert år. For en husholdning på fire personer utgjør dette nesten 10.000 kroner – eller en fin ferietur. Totalt har matsvinnet i forbrukerleddet en verdi på ca. 12,5 milliarder kroner i året.

Dette kaster vi mest av:

1. Måltidsrester: 12,5 kg (31 %)
2. Frukt og grønt: 8,8 kg (22 %)
3. Brød og bakervarer: 7,3 kg (18 %)
4. Kjøtt og fisk: 3,3 kg (8,2 %)
5. Melk og meieriprodukter: 2,1 kg (5,2%)

Trenden er sakte, men sikkert i ferd med å snu. Når folk i dag blir blir spurt, oppgir stadig flere at de kaster mindre og har mer fokus på å bruke opp maten. De vanligste årsakene til at maten blir kastet er utgått dato, at restene har stått for lenge i kjøleskapet, og dårlig planlegging av innkjøp og måltider.

Matavfall og miljø

Miljømessig beregnes matsvinn i forbrukerleddet å tilsvare 149 kg CO₂- ekvivalenter per person per år. Dette omfatter alle klimagasser knyttet til produksjon, transport og emballering av matvarene (utslipp i forbindelse med avfallshåndtering av emballasje og matsvinn er ikke med i denne beregningen).

Klimagassutslippene i forbindelse med produksjon, transport og emballering (av matsvinnet) er beregnet til 803 100 tonn CO₂-ekvivalenter per år. Det er 60 % mer enn utslippene som kommer fra oppvarming av bygg (2020).

Matsvinn i industrien

Matsvinn er all mat som burde vært spist. Altså den nyttbare den av matavfallet, ikke skrell, skall og beinrester.

Nyttbart matavfall omtales gjerne som alt matavfall som kunne vært spist/nyttiggjort som menneskeføde på et tidligere tidspunkt innen det blir kastet som avfall. Generelt benyttes begrepet matsvinn som betegnelse på det som i mange tilfeller betegnes som «nyttbart matavfall» og omfatter også flytende matsvinn som helles ut i avløpet. Det finnes for øvrig svært liten oversikt over det flytende matsvinnet.

I mat- og drikkeindustrien brukes begrepet matsvinn om mat som ikke er ordinær salgsvare, men som i stedet må sendes til ulike former for alternativ utnyttelse eller avfallsbehandling. Det kan være produkter som er feilmerket, ødelagt i pakkeprosessen, utgått på dato eller ødelagt på lager. Matindustrien opererer også med begrepet potensielt nyttbart matavfall som kan oppstå under foredling, f.eks i form av prosessavfall som kunne vært utnyttet som produkt.