Lavt antibiotikabruk i norsk husdyrhold

En del forbrukere har en oppfatning av at bruk av antibiotika i matproduksjonen er høy. I Norge er imidlertid reglene veldig restriktive og antibiotikabruk i vårt husdyrhold er lavest i Europa. Det medfører at forekomsten av antibiotikaresistente bakterier også er lav i norsk husdyrproduksjon.

Bakterier finnes overalt i miljøet vårt. De fleste av dem er helt ufarlige, mens enkelte kan gi mer eller mindre alvorlige sykdommer. Antibiotika brukes for å behandle bakterieinfeksjoner hos både mennesker og dyr og riktig bruk er helt nødvendig for god helse. 

I Årets NORM-VET- rapport fremkommer det at Regjeringens mål om en reduksjon av antibiotikaforbruket til matproduserende landdyr med 10 prosent i løpet av perioden 2013-2020 allerede er nådd. NORM-VET er en del av regjeringens tiltaksplan mot antibiotika resistens og koordineres av Veterinærinstituttet.

Hvor mye antibiotika bruker vi i Norge

Sammenlignet med husdyrproduksjon i andre europeiske land har Norge det laveste forbruket av antibiotika (Se figur nedenfor). Dette medfører at vi også et av landene med lavest forekomst av resistente bakterier i husdyrholdet.

Det er flere årsaker til lavt antibiotikabruk i norsk husdyrhold. Å sikre god dyrehelse, både gjennom godt dyrehold og bruk av vaksinasjon, er en viktig grunn. Kontinuerlig arbeid med forebyggende tiltak for å hindre smitte, en annen. Det er utviklet handlingsplaner og tiltaksprogram for å bekjempe og forebygge flere dyresykdommer. Bruken av antibiotika er også underlagt strenge restriksjoner, slik at man unngår unødvendig bruk. Det arbeides også med målrettet avl for å sikre friske og robuste husdyr.

Sammenlignet med andre land i Europa har norsk kylling aller lavest forekomst av antibiotikaresistens.

Av all antibiotika som brukes i Norge går kun 10 % til behandling av dyr. De resterende 90 % blir brukt i behandling av mennesker. Å bevare den gunstige situasjonen vi har i norsk husdyrproduksjon i dag samt å være en pådriver internasjonalt for forbedringer ved dagens praksis i enkelte land er helt avgjørende for matproduksjon, mattrygghet og folkehelsen – både nasjonalt og internasjonalt.
Tiltak for å forebygge utvikling og spredning av antibiotikaresistens prioriteres høyt, og næringen lanserte i 2017 en felles handlingsplan mot antibiotikaresistente bakterier.

Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) fra fôr, dyr og næringsmidler overvåker bruk av antibiotika og resistensutviklingen over tid.

Figur: Mengde antibiotika i mg/kg matproduserende dyr, solgt i Europa i 2014.

Hvor mye antibiotika som brukes i husdyrproduksjon i ulike land varierer stort, slik figuren viser. Land som Island, New Zealand og Australia har et forbruk på linje med det norske. En del av landene sørover i Europa har et forbruk som er mange ganger så stort som det norske. I Spania er for eksempel antibiotikabruken i husdyrproduksjon 44 ganger høyere enn her til lands.

 

Hvordan kan antibiotika-bruk være farlig

Utvikling og spredning av antibiotikaresistens skjer i hovedsak som følge av at bakterier blir eksponert for antibiotika i forbindelse med behandling av infeksjoner hos dyr og mennesker. Dersom antibiotika brukes feilaktig, så kan det føre til at bakteriene blir motstandsdyktige, resistente, mot antibiotika. Medisinen mister da sin effekt, og vi mister et «våpen» i bekjempingen av enkelte sykdommer. Derfor er det viktig at antibiotika brukes riktig og bare når det er helt nødvendig.

Du kan lese mer om antibiotikaresistens generelt her og i tilknytning til husdyrproduksjonen her.

 

Sist oppdatert: 12. november 2018

 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.