Fårikålens festdag 24.september

Det var i begynnelsen av 1970-tallet at fårikålen fikk tittelen Norges nasjonalrett. Men det var først i 1998 at retten endelig fikk sin egen festdag. Høsten er høysesong for lam, og fårikålens festdag feieres alltid siste torsdag i september.

Historien vil ha det til at denne retten har sitt opphav i det danske kjøkken, og at den først kom til borgerskapet i Kristiania på 1800 – tallet da både skikker og språk var sterkt påvirket dansk.

– Ettersom det var lite gås i Norge, var det naturlig å bytte ut and med fårekjøtt. Den eldste fårikåloppskriften står i Fuldstendig Norsk Kokebog av Karen Dorothea Bang fra 1835. Der er gås byttet ut med fårekjøtt, og er helt lik dagens fårikål. I våre dager har fårekjøttet fått vike for det mildere lammekjøttet, sier Anette Hansen, matfaglig rådgiver i MatPrat.

Lokale forskjeller 

Fårikål er for mange en sterk tradisjon og mange kommer seg ikke gjennom høsten uten to eller tre fårikålmiddager. Det spises fårikål i hele landet, men det er likevel noen lokale forskjeller. 

– Det er nok slik at de som spiser mest fårikål er de samme som er mest glad i lammekjøtt generelt , og de finner vi på Vestlandet og i Nord-Norge, sier Gunnar Thoen, analytiker i MatPrat.

Det er ikke, og skal ikke være de store variasjoner i fårikåloppskriftene. Men på lik linje med spesialiteter fra andre land, finnes det likevel både lokale varianter og familieoppskrifter med en egen twist. Noen sier at jo lengre Nord i landet man kommer, desto mer jevning får fårikålen.

Kvernet pepper eller hele pepperkorn?

Mange mener pepperholdere er for pyser.

– Pepperkornene skal absolutt flyte fritt og spises opp, det hjelper godt på fordøyelsen. Diskusjonen rundt pepperholderen er ikke knyttet til landsdeler, men handler mer om vanene og redsel for svarte, brennende korn i maten, avslutter Hansen.

 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.