Hvordan har julegrisen hatt det?

Hva vet vi om hvordan grisen har hatt det?

- I Norge har vi et av de strengeste regelverkene i verden når det gjelder dyrevelferd. Griser som er aktive og sosiale dyr, trenger for eksempel nok strø- og rotemateriale, slik at de har noe å aktivisere seg med. Regelverket dekker dette, og sier i tillegg hvor mye plass grisene skal ha, og hvordan de skal følges opp. Hver enkelt bonde har ansvar for å sikre at dyra har det bra. Det har de når regelverket følges, forklarer hun.

I tillegg er det mange andre aktører som jobber med å sikre at regelverket følges:

- Vi har et eget dyrevelferdsprogram for gris der bonden skal dokumentere hvordan syke og skadde griser ivaretas, som har fastsatt at veterinær skal komme på regelmessig dyrevelferdsbesøk 1-3 ganger i året og at slakteriene skal følge opp. I tillegg er Mattilsynet alltid til stede når dyr slaktes på slakteriet, og Mattilsynet kontrollerer også dyrevelferden i besetninger der risikoen for dårlig dyrevelferd er størst. Alt dette gjøres for å sikre at dyra har det bra før de blir til mat for oss, forklarer Tøraasen.

I tillegg har Mattilsynet en pågående tilsynskampanje, der de skal undersøke 600 grisebesetninger for å få et bilde av hvordan grisene i Norge har det, legger hun til.

- De siste årene har vi imidlertid sett bilder og filmer som viser at ikke alle følger de reglene de skal. Slike avvik er det viktig å få frem, slik at vi kan øke fokus på arbeidet med dyrevelferd der det virkelig trengs. Og det jobber næringa aktivt med å følge opp.

Kan man spise ribbe og samtidig være opptatt av dyrevelferd?

- Ja, det mener jeg. Velger du norsk ribbe, vet du at den kommer fra en produksjon hvor både bonden og slakteriet må følge strenge krav til dyrevelferd. I tillegg kan man være trygg på at ribba kommer fra et landbruk hvor det brukes minimalt med antibiotika, og som bidrar til å utnytte så mye av de norske ressursene våre til matproduksjon som mulig. For norske griser spiser primært norsk korn som har for dårlig kvalitet til at vi mennesker kan spise det.

Hva bør man tenke på dersom man er spesielt opptatt av dyreveldferd?

- I tillegg til kjøtt fra vanlig, norsk produksjon, finnes det ribbe fra økologisk produksjon hvor grisene har tilgang til uteareal og ofte har større plass. I Norge finnes det også flere lokale produsenter med for eksempel utegående griser, eller produkter som er dyrevelferdsmerket. Hvis du vil vite om ribben er produsert med krav utover regelverket og dyrevelferdsprogrammet, finner du informasjon på emballasjen eller på produsentens nettsider.

Hvorfor finner vi utenlandsk ribbe i butikkene før jul?

- Veldig mange vil ha ribbe på julaften, og da er det ikke alltid nok norsk ribbe til å dekke etterspørselen. Derfor finnes det også ribbe fra andre land i butikkene nå før jul.

Vil du være sikker på at juleribba er fra Norge, holder det å ta en ekstra sjekk i butikken:

- Sjekk emballasjen godt for å se etter opprinnelsesland. Du kan også se etter merkeordninger som Nyt Norge. Da kan du være helt sikker på at kjøttet er norsk, og at produksjonen av kjøttet har vært underlagt de strenge reglene vi har her i Norge.