Drøvtyggere utnytter beiteressurser

Har du lagt merke til de mange sauene og kuene som beiter rundt om i vårt langstrakte land med fjell, daler og fjorder? Drøvtyggerne har den fantastiske egenskapen at de kan nyttiggjøre disse kronglete gressområdene til mat. 

I Norge har vi omlag 1 millioner sau og lam fordelt på 14-15 000 bruk spredt rundt i landet. Flest sauebruk finnes i fylkene Rogaland, Oppland og Hordaland. Det er langt færre kuer her i landet, rundt 300 000 melke- og ammekuer fordelt på nesten 13 000 gårder. Oppland, Rogaland og Nord-Trøndelag er de tre største fylkene på storfe-drift. Disse drøvtyggerne spiller en betydningsfull rolle i norsk matproduksjon.

Bidrar til å utnytte de naturressursene vi har

Norge består av mye utmark med gress, urter og andre vekster. Områdene kan brukes til å produsere mat, men da er vi avhengig av drøvtyggere som sau og storfe. De kan omdanne gress og andre planter til verdifull og næringsrik mat til mennesker. Les mer om næringsinnhold i kjøtt her.

FNs klimapanel fremhever at det er nødvendig å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser som et land har til matproduksjon, og at produksjonen må være tilpasset de naturgitte forholdene. Dette er også en norsk politisk målsetning.

Både vårt klima og terreng gjør at vi har begrensede muligheter til å produsere det vi vil av plantevekster i Norge. Bare 3 % av Norges areal er landbruksjord. Av dette er 2/3 best egnet til å dyrke grad, mens 1/3 kan brukes til å dyrke åkervekster som korn og belgvekster. Selv om dette arealet er brukbart til å dyrke plantemat, gjør klima og kort vekstsesong at deler likevel ikke kan brukes. Drøvtyggere på utmarksbeite tar i bruk arealer som ellers ikke ville kunne blitt nyttet til matproduksjon. Vi har store områder i Norge egnet til grasproduksjon. Kjøtt fra norsk storfe og lam er i stor grad basert på utnyttelse av disse arealene, og grovfôr utgjør en stor andel av maten de spiser.

Husdyrhold bidrar således til å øke den nasjonale matproduksjonen. Næringen har også stor betydning for verdiskaping over hele landet. Det gir arbeidsplasser og levende distrikter. I tillegg gir det oss næringsrike og gode måltider som bærer med seg norsk kultur og tradisjoner. >> Fårikål er Norges nasjonalrett.

Hindrer gjengroing av landskap

Sau, lam og storfe som beiter gjør en viktig oppgave i å hindre gjengroing av landskapet. Hvis utmarka gror igjen slippes mindre lys og varme ned til bakken, og gresskvaliteten blir dårligere. Dette gir dårligere beite, som igjen reduserer muligheten til å produsere mat på utmarksressurser. Ifølge NIBIO er faktisk beitetrykket for lavt flere steder i landet, noe som også påvirker det biologiske mangfoldet negativt.

 

 FOTO: GRETHE RINGDAL, ANIMALIA

Bidrar til biologisk mangfold

Ved å spise og tråkke rundt i ulendt terreng holder beitedyrene det norske landskapet åpent og utfører økosystemtjenester av stor betydning. De bidrar til å opprettholde det biologiske mangfoldet vi har av arter. Flere av de såkalt rødlistede artene, arter som står i fare for å dø ut, trues av nettopp gjengroing. Norsk rødliste for 2015 viser at nærmere 700 arter er negativt påvirket der slått eller beite har opphørt.

Drøvtyggere og klimagassutslipp

På verdensbasis står landbruket for 14,5 % av de menneskeskapte klimagassutslippene, ifølge FAO, FNs mat- og landbruksorganisasjon. Av dette kommer om lag 2/3 fra storfe.

I Norge er andelen klimagassutslipp fra landbruket vesentlig lavere, 8,5 %, hvorav husdyrhold (storfe, lam, svin og fjørfe) samlet utgjør 90 %. Klimagassutslippene fra norsk landbruk er faktisk redusert med rundt 4,2 % fra 1990 til 2017. Dette skyldes flere endringer som er skjedd i det norske landbruket, som reduksjon av antall storfe og effektiviseringen i norsk melkeproduksjon.

Det jobbes stadig med å ytterligere redusere utslipp fra landbruket. Å forske frem bedre fôr, avle dyr som medfører mindre klimagasser, samt bedre håndtering av gjødsel er eksempler på grep. Mer effektiv planlegging og styring av driften på gårdene vil også kunne bidra til lavere klimagassutslipp. Et eksempel er «Klimasmart landbruk», landbrukets fellesprosjekt for å redusere klimagassutslippene fra denne sektoren. Her gjennomføres ulike forskningsprosjekter, og det arbeides med å forbedre systemene for dokumentasjon og beregning av potensialet for å redusere klimagassutslippene ved den enkelte gård. I tillegg gis det rådgivning og informasjon til produsentene.

I gresslandet Norge er dermed drøvtyggerne viktig både for å utnytte vårt ressursgrunnlag optimalt til matproduksjon og ivareta landskapet. Begge viktige momenter i en bærekraftig matproduksjon.

 

Sist oppdatert: 10. januar 2019

 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.