Rosévin

Vi nordmenn endrer drikkemønsteret i takt med årstidene, så når vinteren gradvis slipper taket begynner vi å drikke mer hvitvin og rosévin.


Foto:
 
MatPrat

Kort om Alexander Hildrum Skjefte

Utdannet servitør og vinkelner. Går i det førstekullet i Norge som er under Ølkelner utdanning. Medeier og Restaurantsjef på TO ROM OG KJØKKEN i Trondheim.

Vi skal ikke veldig mange år tilbake før vi hadde et ganske labert utvalg av rosévin i Norge, og det de fleste forbandt med rosévin var noe perlende, søte greier som ikke akkurat oste av kvalitet. De senere årene har salget, og forståelig nok også utvalget, av rosévin tatt av noe voldsomt, og denne kategorien har i flere år hatt størst økning i salg på Vinmonopolet. Nå kan man velge mellom nærmere 350 varianter.

Hva er egentlig rosévin?

Mange vil nok si at rosévin er en mellomting mellom rød og hvit vin, og det er det på en måte rent produksjonsmessig. Smaksmessig vil jeg si at det er mye nærmere en hvitvin når det gjelder frukt og ikke minst syrlighet, spesielt fra de gode produsentene. Den har som oftest veldig lite bitterhet, som man finner i rødviner. Rosévin produseres ved at skallene fra blå druer får gjære med druemosten i noen timer til det er trukket ut nok farge. Fargestoffene sitter i drueskallet og ikke i druemosten. Innenfor EU er det ikke tillatt å blande rød og hvit vin for å lage rosévin. Unntaket er faktisk for Champagne hvor de kan blande rød og hvit vin for å lage roséchampagne, selv om det selvfølgelig er produsenter i Champagne også som velger å lage rosévin på ”ekte” vis.

Hva spiser man til et godt glass rosé?

Veldig mange forbinder nok rosévin som en ”terrassevin” uten noe matfølge til, og det fungerer den veldig godt som. Personlig foretrekker jeg syrefriske roséviner, og disse er veldig gode matviner. En slags tommelfingerregel kan være å velge en rosé til retter der du er usikker på om det passer med rødt eller hvitt i glasset. Det kan være retter med kylling, kalv og svin med lettere tilbehør, samt det meste av fiskeretter. Tapas i mange forskjellige former har også blitt veldig populært, og da er det som regel en kombinasjon av oster, pølser, skinker, fisk og skalldyr, og ofte med et godt innslag av hvitløk og krydder. Her vil det ofte fungere bedre med rosévin enn rødt eller hvitt. 

Som nevn tidligere er jeg veldig glad i roséviner med god til veldig god syre og derfor drikker jeg oftest roséviner fra Piemonte som er lagd på Nebbiolodruen eller Schilcher fra Østerrike, som har en veldig markant syrestruktur og gjør seg godt til retter med en del fett. Jeg behandler som regel rosévin som en hvitvin og serverer den derfor avkjølt. De fleste roséviner er for øvrig å betrakte som ferskvare og vil i de fleste tilfeller ikke ha verken behov for eller noe godt av å lagres.

Riktig god vår og sommer!

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.