skip navigation
matprat logo
Jordbær is 4.rar

Norske fruktgleder

Ingenting er som norsk frukt om høsten. Hils på friske Filippa eple, søte Ingeborg pære og saftige Victoria plomme!

Epler

Epler er den mest dyrkede frukten i Norge og feires med egen dag 17.oktober. Ordtaket an apple a day keeps the doctor away er kanskje en overdrivelse, men det å spise et eple om dagen er en god vane. Og, spis eplet med skallet på. Norske epler er rike på fiber og inneholder ikke mer enn 50 kalorier. Halvparten av antioksidantene og 2/3 av fiberen sitter i skallet. Et eple er et godt mellommåltid, enkelt å ta med seg, passe stort, saftig og forfriskende. Bruk epledeler eller en skarp kniv, og du kan raskt dele det med flere.

Foto: matprat

Epler går sammen med de fleste smaker og krydder og er anvendelig i nesten alle slags matretter. De fleste liker eplekake og -pai, og eplemos smaker nydelig både i dessert og til stekt kjøtt. Epler kan stekes, bakes og kokes. Ikke mye er friskere og mer smakfullt enn ferskpresset eplemost. Eplesider, både med og uten alkohol, er en gammel og elsket drikk. Calvados og andre typer eplebrennevin har også fått en stigende stjerne blant nordmenn.

Våre mest kjente eplesorter:
Aroma
Gravensten
Summerred
Åkerø
Filippa
James Grieve
Lobo
Quinte
De ulike sortene deles inn i sommerepler, høstepler og vinterepler. Sommerepler og høstepler skal nytes ferske, mens vinterepler er mer lagringsdyktige.

Litt eplehistorie

Ordet eple er felles for de nordeuropeiske språk og er muligens av keltisk opprinnelse, noe som tyder på at eplet har vært kjent i Nord- og Mellom-Europa siden før romernes erobring. I Europa har det vokst villepler, apal, i minst 6000 år. Epler var ettertraktet og høyt verdsatt. Det ble blant annet funnet kjerner fra epler i Osebergskipet da det ble utgravd.

De 7000 eplesortene som dyrkes rundt om i verden i dag stammer sannsynligvis fra en villeplesort i Asia. Til Europa kom de antakelig langs handelsveiene for flere tusen år siden. I Norge ble det fart på epledyrkingen med etablering av klosterhager etter at landet ble kristnet. I dag har mange epletrær i private hager, og det dyrkes epler for salg i de varmeste strøkene på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Produksjonen er liten. Kun 10 prosent av eplene vi nordmenn spiser er dyrket i Norge.

Eplet som symbol

Eplet symboliserer fruktbarhet, kjærlighet, visdom og evig ungdom, men også svik, fristelse, syndefall og død. Idyllen i Edens hage ble brutalt brutt da Eva fristet Adam med et eple fra kunnskapens tre, og i norrøn mytologi vokter Idunn et skrin med epler som gjorde gudene unge. I gresk mytologi skapte Stridens eple konflikt mellom gudinnene, mens i Kina er eplet fortsatt et symbol for fred og harmoni.

Isaac Newton fikk sin gode ide om tyngdekraften da han så et eple falle til bakken fra treet han satt under, Wilhelm Tell skjøt et eple av sin sønns hode med er armbryst og Snøhvit spiste et forgiftet eple. I våre dager ser vi blant annet eplet i logoen til datamerket Apple Macintosh. McIntosh er den mest kjente eplesorten i USA.

Kanskje du har hørt ordtak som: “eplet faller ikke langt fra stammen”, “å bite i det sure eplet” og “aldrende kvinner burde tenke på at et eple ikke mister noe av sin velsmak selv om det har et par rynker på overflaten….”?

 

Pærer

Husker du barndommens gråpæreslang? Å sette tennene i disse unnselige, små grønngrå fruktene og kjenne den aromatiske og søte smaken, og så tørke saften bort fra haken med håndbaken er et fantastisk minne!

Pærer er i likhet med epler kalorifattige og fiberrike. I tillegg inneholder de som nesten all frukt noe kalium. Kalium spiller en rolle for normal væskebalanse i kroppen og kan bidra til en god hjertehelse.

Foto: matprat

Litt pærehistorie

Pære er en av de eldste kultiverte fruktene vi kjenner til, og har til alle tider blitt ansett å være en delikatesse. Pærer ble dyrket i Østen allerede for 3000 år siden, og kom så til det gamle Hellas og Romerriket via gamle handelsveier. Kunnskapen om pæredyrking spredte seg med munkeordenene til resten av Europa, og nådde Norge i Middelalderen.

Pæretre er avhengig av et tørt og varmt klima, og det har derfor aldri vært stor produksjon i Norge. Det finnes noen hardføre sorter, blant dem Moltke, Philip, Amanlis, Ingeborg og Clara Frijs. Gråpære er en gammel sort som har vært dyrket i Europa i minst 400 år. I Norge ble den plantet første gang i 1752, og var svært populær. Nå finnes det bare enkelttrær igjen, spesielt i gamle hager på Øst- og Vestlandet. Norske pærer har sesong fra august til oktober.

Bruksområde

Pærer spises vanligvis naturell. De kommer også til sin rett i fruktsalat, dessert, pai eller sammen med smaksrik ost. Faste pærer egner seg godt til hermetisering, og kan kokes til syltetøy sammen med for eksempel tyttebær eller rips. Syltede eller krydderkokte pærer smaker nydelig både som dessert og som tilbehør til stek. Umodne pærer modnes raskt på kjøkkenbenken. Legger du et eple sammen med dem går modningen enda raskere.

 

Plommer

Edda plommer. Foto: frukt.no

På verdensbasis er plommer den mest dyrkede fruktsorten etter epler. Plommer inneholder vitamin C, som fungerer som en antioksidant og beskytter kroppens celler mot oksidativt stress.

Plommer dyrkes i dag over hele Sør-Norge opp til Trøndelag. Det finnes mange ulike sorter, både gule, røde og blå. De mest kjente sortene som dyrkes i Norge er Victoria, Edda, Opal, Mallard og Reeves.

Litt plommehistorie

Mye tyder på at plommer har vært dyrket like lenge som epler og pærer, og at de fulgte de samme handelsveiene fra Asia til Europa. I Norge er plommer kjent fra rundt år 1000, og man vet at det ble dyrket fra 1550-tallet. I 479 f.Kr var Konfusius den første til å omtale plommer i sine skrifter og sanger, som også inneholdt en liste over populære kinesiske matvarer.

Rundt år 65 f.Kr ble plommer introdusert i frukthagene i Roma, og Aleksander den store bragte plommene med seg ut til resten av middelhavsområdet.

Bruksområde

Plommer spises helst rå, men brukes også mye til sylting og baking. Modne plommer har svært kort lagringstid. De litt mindre modne oppbevares de best i kjøleskaptemperatur. Svisker er den tørkede varianten av plommer. Plommer nedlagt i sukkerlake eller konjakk er nydelig tilbehør til kjøttretter, og også som dessert. I Øst-Europa er det vanlig med plommevinproduksjon, og å destillere vinen til brennevin – Slivovitz.

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.

    version:1.0.58.1, server:MP-PRD-WEB03 23.02.2017 12:57:10