Det bugner i grønnsaksdisken

Gulrot – genial grønnsak

Gulrot er uten tvil en av våre mest brukte grønnsaker. Gulrøtter er billige, smakfulle og tilgjengelige hele året. Den oransje varianten vi kjenner best er et resultat av et flere hundre år langt foredlingsarbeid der man har krysset mange ulike sorter. Resultatet har blitt flott farge, god tyggemotstand, fin sødme og et høyt karoteninnhold.

Foto: frukt.no

Fargerik historie

Historien starter i Afghanistan der gulrøtter har blitt dyrket i minst 2000 år hvor den beskrives med en rødfiolett farge. For 1000 år siden fant den veien til Middelhavsområdet og deretter raskt videre til Nord-Europa. På den lange reisen oppstod det både gule og hvite varianter som var vanligst frem til det 18. århundre. Krysninger med lokale arter av vill gulrot har antakelig frembrakt forløperne til dagens gulrot. Den orange varianten med Hollandsk opphav blir nå dyrket over hele verden.

Villgulrot, som vokser noen steder her til lands, er liten, grov, bitter og blek. I gamle dager ble den verdsatt for dens legende egenskaper. De bitre små røttene skulle være bra for fordøyelsen og hadde en viss positiv effekt mot impotens.

Damping bevarer best

Gulrot er rik på fiber, og inneholder mye av antioksidantene karotenoider, spesielt i form av betakaroten. Sistnevnte kan bli omdannet til vitamin A i kroppen ved behov. Vitamin A bidrar blant annet til normalt syn, og er spesielt viktig for nattsynet. I tillegg er det med på å holde huden sunn og det bidrar til å opprettholde et godt immunforsvar.

Du får i deg betakaroten når du spiser rå gulrot, men det blir faktisk enda mer tilgjengelig for opptak i kroppen når den er kokt. Best vare på næringsstoffene tar du imidlertid når du damper den.

Bruksområde

Gulrøtter passer til utrolig mye og det er vanskelig å mislykkes: Ovnsbakte som tilbehør til kjøtt, fisk og kylling. I råkost eller stuet til fisk. Alene som et mellommåltid, eller som ingrediens i en suppe eller gryte. I salater bidrar de med konsistensbrytning. Gulrot er velegnet i bakverk, juice, som puré, i wok, og syltet smaker den også godt.

Kålrot – Nordens appelsin

Foto: frukt.no

Det høye innholdet av C-vitamin, i kombinasjon med den gule fargen, har gitt kålrot det fine kallenavnet ”Nordens appelsin”. Kålrot er kanskje en av de nyttigste grønnsakene vi har her til lands, - selv om det barske ytre dessverre kan skremme noen. Behandle roten riktig, og den vil helt klart vise sin trivelige side.

Kålrotens historie

Svenskene skal ha mye av æren for at vi har kålrot i Norge. På 1700-tallet dyrket de den med stor iver og eksporterte den til resten av Europa under navnet swede (svenske).

Under krigen var kålroten god å ty til og særlig viktig siden den var en av de få C-vitamin kildene gjennom vinteren. C-vitamin er blant annet viktig for å fornye kroppens bindevev, i tillegg fungerer det som en antioksidant som beskytter cellene i kroppen mot oksidativt stress.

Bruksområde

Vi kjenner nok kålroten aller best i form av stappe til pinnekjøtt, pølser og annen salt mat, men den er så mye mer anvendelig enn det. Kålrot kan rives rå og brukes til råkost. Den kan skjæres i tynne strimler og brukes i wok og salater, eller i staver rå som snacks med dip til. Kokt i fine skiver passer den ypperlig som tilbehør til både kjøtt og fisk. Få et søtlig tilbehør ved å vende noen terninger eller staver med litt olje, salt og pepper, for deretter å hive dem inn i stekeovnen en halvtimes tid.

Det kan være greit å ha i tankene at kålroten består av 90 % vann, så den må derfor kokes forsiktig. Damp den eller kok den mør i gryte med vann og følg nøye med. Blir den for mye kokt er det lite man kan gjøre for å rette opp feilen.

Sellerirot

Om høsten er sellerirot på sitt beste. Sellerirotens fantastiske food appeal vil nærmest ingen ende ta. I Norge har vi to typer: en fersk variant som selges i bunter med blader på, og en større som tåler lengre lagring.

Foto: frukt.no

Sellerirotens historie

Rester av sellerirot ble funnet i egyptiske graver fra år 1100 før Kristus. Den sies at den på den tiden ble brukt til å fremstille luktesalt og medisin. Herligheten kom til Norge på 1300-tallet og var også her brukt som medisinplante.  Effekten var blant annet at den skulle virke stimulerende på kjærlighetsevnen.

Bruksområde

De beste røttene er på størrelse med en appelsin. Velg gjerne knoller med glatt skall, slik at det ikke går vekk så mye når du skal skrelle dem. Skrell med en skarp kniv. Er du usikker på hvor tykt skallet er, skjær roten først i to halvdeler. Sellerirot blir fort brun når den er skrelt, - legg den i kaldt vann tilsatt sitronsaft eller et par spiseskjeer lys eddik for å unngå dette.

En vanlig måte å tilberede sellerirot på, er å koke den mør i syrnet vann. Sil den deretter av, vend den i smør og server den som tilbehør. Sellerirot er også velegnet til mosing etter koking, som et alternativ til potetmos.

Skjær roten i staver à la pommes frites eller i tynne skiver og friter den til chips. Terninger av sellerirot kan brukes rå i salater eller til supper og gryteretter. Sammen med andre rotgrønnsaker er den en sann gledesspreder som tilbehør til høstens lammestek.

Jordskokk

Foto: frukt.no

Denne grønnsaken smaker fortreffelig, og med mildt innslag av både hasselnøtt, artisjokk og trøffel kan man ane en viss form for eksklusivitet i den også. Dessverre har jordskokk blitt oversett og undervurdert i lang tid, hovedsakelig fordi den har hatt rykte på seg for å være gassdannende. Takket være restaurantbransjen, økt fokus på lavt karbohydratinnhold i kosten og dagens kloke kokker kan vi igjen se denne rare grønnsaken i butikkene.

Litt fakta og historie

Jordskokk dyrkes omtrent som potet og har blitt brukt som mat av indianere i Sør- og Nord-Amerika i uminnelige tider. Den franske vitenskapsmann Samuel de Champelain, fant den lille klumpete roten i en indianerby på Cape Cod 1605. Da han senere støtte på den også i Canada, be bestemte han seg for å sende den hjem til sitt matkulturelle hjemland. Allerede etter få år, hadde den fotfeste som viktig råvare i kosten.

I England kalte de grønnsaken for Potatoes of Canada, hvilket viser at de både var klar over hvor den kom ifra og at det skulle bli en sterk konkurrent til potetene. På grunn av sitt utseende som ble ansett som uappetittlig og ryktet om å virke gassdannende, ble den først og fremst brukt som nødproviant i Europa i tider da det skortet på annen mat. 

Bruksområde

Jordskokknoller er smakfulle, sprø og saftige. De kan kokes hele og spises som tilbehør til mange typer mat, akkurat som vi bruker poteter. Mange bruker dem som en bestanddel i pureer, kremede supper og stekte retter. De kan stues, gratineres eller råstekes i skiver. De kan også spises rå, tynt skivede i salater. Drypp da litt sitron over dem for å unngå at de mister sin farge.