skip navigation
matprat logo
Kokt skinke, kjøttruller og annet pålegg

Kokt skinke og annet kjøttpålegg

Det vanligste kjøttpålegget i Norge er muligens kokt skinke som det finnes en rekke varianter av, også røkt.


Foto:
 
MatPrat

Kokt skinke ble opprinnelig produsert av kjøtt fra skinka på grisen, men i dag brukes også magert kjøtt fra andre deler av grisen til produksjon av enkelte skinkevarianter. Det finnes også et bra utvalg av tilsvarende skinkeprodukter laget av kalkun og kylling.

Felles for alle kokt skinke-produkter er at de er lettsaltet og kokt. Det finnes mange varianter, både urøkt, røkt og med ulike krydder.  De mest eksklusive variantene er hele, litt større stykker fra skinka på grisen som er lettsaltet og kokt, eller røkt og kokt.

Utvalget av kokt skinke er stort, men det er den vanlige firkantede typen skåret i skiver som er bestselgeren.  Men skinkefamilien er stor, og i mange dagligvareforretninger finner du et bredt utvalg som lettrøkt skinke, bøkerøkt skinke, krydret skinke, baguetteskinke, pepperskinke, familieskinke, hamburgerrygg, kylling-, og kalkunfilet i røkt, naturell og krydrede varianter.

De ulike skinketypene er supre å kombinere med andre smaker under pålegget. Prøv skinke- og pinjesandwich som har cottage cheese, basiikum og pinjekjerner under skiver av lettrøkt skinke.

 

«Takk for maten, servelaten»

Servelat har ved siden av skinke og spekepølse vært det mest brukte pålegget i matpakka. Servelat er en påleggssort som blir laget av en god kjøttfarse, og det finnes en rekke ulike varianter.Kalverull og mortadell er laget på samme måte, men her er kjøttfarsen tilsatt terninger av kjøtt, hel syltet pepper og andre ingredienser som gir farge, smak og struktur til pølsa.

Ordet servelat kommer fra det italienske ordet cervello, som betyr «hjerne». I norske servelatsorter er det verken hjerne eller annen innmat. De består som oftest av kjøtt av storfe, svin eller kalkun, samt melk, potetmel og løk. Pølsen kalles zervelatwurst eller schlackwurst på tysk og cervellata på italiensk. Falukorv er en annen servelatsort som er ypperlig som pålegg på brødskiva. I tillegg har baconrulade, kalkunkorv og kalverulade.

Man blir liksom aldri lei servelat, og derfor er kjøttpålegget blant våre mest brukte i matpakka. Kalverull og falukorv eller kalkunkorv er også populære påleggssorter.

 

Kjøttruller og annet kjøttpålegg

Det trenger ikke være jul for å legge noen skiver med lammerull eller sylte på brødskiva. Dessuten finnes det en rekke varianter av kjøttruller og kjøttpålegg laget av hele kjøttstykker som slettes ikke minner om jul i det hele tatt. Felles for alle kjøttruller er at siden på dyret, som består av et stort, bredt og flatt kjøttstykke blir fylt med kjøtt, krydder og litt gelatin, og blir formet til en rull. En kjøttrull kan enten sys og surres sammen med en bomullstråd, eller legges i en form. Felles for alle sylter og ruller er at de skal presses sammen under trykk etter at de er kokt. Eksempler på ruller er lammerull, ribberull, sylterull, sylte og okserull.

Hva med ei lompe med noe godt til kveldsmat? Disse lompene er fylt med ribberull, okserull og salt kjøtt.

 

Pålegg av hele kjøttstykker

Den aller enkleste måten å lage kjøttpålegg på er å tilberede et helt stykke kjøtt. Det kan enten bare saltes og krydres og stekes i ovnen som en stek, røkes eller kokes i vann. Det kan også lettsaltes og deretter kokes. Typisk varinter her er pastrami, roastbiff, skinkestek, varmrøkt reinsdyrlår og dillmarinert svinenakke.

Det sies at dansk beskjedenhet er når brødskiva er tykkere enn pålegget. Ingen beskjedenhet og mye god smak i denne skiva med dansk rugbrød med pastrami, løk og pepperrotkrem!
 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.

    version:1.0.58.1, server:MP-PRD-WEB04 27.02.2017 03:24:12