Råvareleksikon L


  • Laktoseredusert melk

    Ultrapaseurisert, homogenisert lettmelk med redusert melkesukker. Melkesukkeret(laktosen) er omdannet til glukose og galaktose. 1,5% fett.  Les mer

  • Lammebog

    Stekes som lammestek eller utbenet og surret som en liten stek. Brukes også i fårikål.  Les mer

  • Lammebog i skiver

    Dette selges ferskt eller lettsaltet. Ferske bogskiver brukes på samme måte som grytekjøtt med ben. Lettsaltet lammekjøtt kokes i usaltet vann og serveres ofte med raspeball.  Les mer

  • Lammecarré

    Råvaren til lammecarré er "nyrestykket" (lammerygg med ribben på). Ryggbenet skal sages av, og kjøttet mellom ribbenene trimmes vekk og kan brukes som lammedeig.Les mer

  • Lammedeig

    Er lammekjøtt som er kvernet. Det er uunnværlig i Moussaka og Greske lammeboller.  Les mer

  • Lammefilet

    Når kun det beste er godt nok. Lammefilet er oftest ytrefileten. Indrefileten er veldig liten. Ytrefileten kan brukes med eller uten skinnsiden på.  Les mer

  • Lammekoteletter

    Lammerygg som blir skåret i skiver blir til lamme- koteletter, enkle eller doble. Lammekoteletter tilberedes best i stekepannen og er fastfood for matglade mennesker.  Les mer

  • Lammelår

    Lammelår er mørt og saftig. Du kan steke det helt eller skjære ut bena og lage én stor eller to mindre steker. Lammelår egner seg ekstra godt oppskåret i biter til finere grytekjøtt og spyd.  Les mer

  • Lammelår i skiver

    Lammelår kan stekes i stekepanne eller ovn som en stor kotelett. Skivene egner seg også i mindre biter til finere gryteretter og spyd. De egner seg veldig godt til marinering.  Les mer

  • Lammeribbe

    Den benholdige delen av lammets side er ypperlig til ribbe. Best resultat får du om du damper den krydrete ribben under folie i ovnen før den grilles. Dette er spareribs for entusiaster.Les mer

  • Lammerull

    Lammerull har sin naturlige plass på frokostbordet til jul. Det er den bakerste del av bryst/side som brukes til lammerull. Alle ribben skjæres forsiktig ut og siden fylles med lammekjøtt i skiver/strimler, krydder og gelatin.Les mer

  • Lammesadel

    Lammesadel er det bakerste stykket av ryggen på lam. Den består av to indrefileter og to ytrefileter.Les mer

  • Lammeskank

    Den nederste delen på lammelåret er full av god smak, men det trenger litt lenger tilberedningstid for å bli mørt.  Les mer

  • Lammestek med ben

    På en lammestek skal isbenet og den ytterste delen av benet på skanken være fjernet. Dette gjør steken lettere å skjære opp når den er stekt.  Les mer

  • Lammestek uten ben

    Lammestek uten ben fåes kjøpt ferdig surret i nett. Den stekes på samme måte som vanlig lammestek. Fordelen med benfri lammestek er at den er lettere å skjære opp i pene skiver.  Les mer

  • Lettsaltet sideflesk

    Lettsaltet sideflesk er sideflesk av svin som er urøkt. Det brukes blant annet til tradisjonelle retter som flesk og duppe, erter, kjøtt og flesk, raspeball, pannekaker og lapskaus.Les mer

  • Lever av kalv

    Har en fin og mild smak. Kan brukes til gryteretter, helstekt i tynne skiver og i leverpostei.  Les mer

  • Lever av lam

    Lammelever har en forholdsvis kraftig smak, og brukes henholdsvis mest til posteier og patéer.  Les mer

  • Lever av storfe

    Har en kraftig smak og brukes i dag til leverpostei. Før ble den også brukt til gryteretter og helstekt i skiver som biff.  Les mer

  • Lever av svin

    Svinelever har en særlig kraftig leversmak og brukes fortrinnsvis til produksjon av leverpostei. Svinelever inneholder ekstra mye jern.  Les mer

  • Lime

    Lime kommer opprinnelig fra Sydøst-Asia og vokser nå i tropiske og subtropiske områder i Amerika, Australia og Afrika. Skallet er tynt og grønt og smaken er mildere og mer aromatisk enn sitron.  Les mer

  • Litchi

    Litchi har et tynt, sprøtt, hardt og knudrete skall som lett tas av. Fruktkjøttet er hvitt, glinsende og saftig og smaken er utsøkt mild, søt krydret og aromatisk. I midten er en brun hard kjerne som ikke spises. Les mer  Les mer

  • Lollo salat

    Lollo danner store og løse hoder av sterkt krusete meget tynne og delikate blader. Smaken er saktig og aromatisk. Finnes i en rød og en grønn variant. Vanligst er rød lollo.  Les mer

  • Loquat, Mispel

    Mispel kalles også Japansk mispel og kommer opprinnelig fra Sørøst-Asia. Mispel vokser på trær og frukten er oval i formen og har størrelse lik en plomme. Frukten er gul eller oransje, ofte med små brune flekker og skallet kan være dekket av fine hår.  Les mer

  • Lotusrot

    Lotusrot kommer fra Asia og er blitt dyrket i over 3000 år. Roten vokser under vann og brukes som grønnsak. Den er 5-8 cm tykk og 10-30 cm lang med flere innsnevringer. Fargen er lys gul, ofte med noen brune flekker.  Les mer

  • Løkspirer

    Meget tynne hvite spirer med små grønne blader. Sprø konsistens og løkaktig smak.  Les mer

  • Løpstikke

    Løpstikke minner både av utseende og smak om bladene til sellerirot, og brukes mest i supper.  Les mer

  • Løvetann salat

    Løvetannsalat danner lange, smale og sterkt flikete blader. Stengelen til hvert blad er hvit mens selve bladverket er grønt. Smaken er kraftig og ganske bitter.  Les mer

  • Løvtynn pastrami

    Er løvtynne påleggskiver, laget av lettrøkt renskåret storfe. Pastrami har en god kryddersmak av pepper, koriander og allehånde og egner seg til både smørbrød, baguette og til koldtanretning.  Les mer