skip navigation
matprat logo
Kålsalat med skinkebiff og appelsin

Kostrådene knyttet til kjøtt

Norske helsemyndigheter anbefaler folk å velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Hva betyr dette i praksis?

Kostholdet ditt betyr mye for helsen. Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og å begrense inntaket av salt og sukker. Samtidig bør du velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Når du handler kan det i tillegg være et nyttig verktøy å se etter nøkkelhullsmerkede produkter. Å ha et sunt og variert kosthold gir deg et godt grunnlag for god helse og kan bidra til å forebygge mange livsstilsykdommer.

Kjøtt er viktig i kostholdet

Helsedirektoratet sier i sine kostråd at magre kjøttprodukter er viktig for de fleste for å sikre et tilstrekkelig inntak av en rekke næringsstoffer. Renskåret kjøtt inneholder lite fett, er fritt for salt og har et høyt innhold av proteiner av god kvalitet. Ved å spise kjøtt vil du i tillegg til proteiner, få tilført kroppen viktige næringsstoffer som niacin, vitamin B6, og sink. Disse næringsstoffene bidrar blant annet til opprettholdelse av immunforsvaret, muskelmasse og hud, hår og negler. Kjøtt inneholder også B12, som reduserer følelsen av trøtt- og slapphet. Kjøtt og kjøttprodukter kan også være en god kilde til vitamin A, selen og jern.

Rødt kjøtt inneholder spesielt mye jern i en form som er lettere for kroppen å nyttiggjøre seg enn jern i vegetabilske matvarer. Derfor kan inntak av kjøtt, og spesielt rødt kjøtt, være viktig for å opprettholde god jernstatus spesielt for unge jenter og kvinner i fertil alder. Disse trenger mer jern enn menn på grunn av blodtap i forbindelse med menstruasjon og som følge av økt behov under graviditet. For småbarnsforeldre er det viktig å være klar over at også små barn er en risikogruppe for jernmangel, spesielt hvis barnet er småspist og/eller har et vegetarisk kosthold. Som med alle andre matvarer bør du derfor også variere mellom ulike kjøttslag i kosten, og bruke både rødt og hvitt kjøtt i matlagingen.

Bearbeidet og rødt kjøtt

Mye av kjøttet vi spiser er bearbeidet i en eller annen form. Langt fra alle, men visse typer bearbeiding, kan øke risikoen for sykdom. Høyt inntak av kjøttprodukter som er saltet, røkt eller hvor det er tilsatt nitrater og nitritter har blitt forbundet med økt sannsynlighet for tykk- og endetarmskreft. Det er derimot ikke forbundet med økt risiko å spise produkter som er temperaturbehandlet, som for eksempel kokt, fryst eller tørket.


Med rødt kjøtt menes vanligvis kjøtt fra pattedyr som har flere røde enn hvite muskelfibre. I Norge i dag betyr dette i praksis kjøtt fra storfe, lam, geit og storvilt. I helse- og ernæringssammenheng er rødt kjøtt definert som kjøtt av storfe, lam, svin og geit. Mange reagerer kanskje på at svin regnes som rødt kjøtt, mens kjøtt fra storvilt ikke gjør det. Helsedirektoratets forklaring på dette er likevel enkel: Grunnlaget for kostrådene er en rekke vitenskapelige studier, og i de utenlandske studiene som er lagt til grunn for kostrådene knyttet til inntak av kjøtt, har nettopp svinekjøtt blitt definert som rødt kjøtt. For viltkjøtt er det motsatt. Det finnes få, om noen, studier som har sett på helseeffekter knyttet til inntak av viltkjøtt. Dermed kan det ikke gis noen kostråd knyttet til disse kjøttslagene.

Anbefalt mengde

Mengde er et nøkkelord. Helsemyndighetene anbefaler oss å begrense inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet rødt kjøtt til 500 gram i uken. Denne mengden gjelder ferdig tilberedt kjøtt, og tilsvarer 700-750 gram råvare. Dette rådet betyr ikke at du skal spise så lite rødt kjøtt som mulig, men at du ikke bør overskride den angitte mengden. I praksis vil dette si at du for eksempel kan spise hundre gram kjøttpålegg og fire måltider med rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, forutsatt en porsjonsstørrelse på 150 gram (råvekt). For kylling og kalkun, som regnes som hvitt kjøtt, gjelder ikke denne begrensningen. Dersom du velger magert kjøtt, og begrenser mengden bearbeidede kjøttprodukter, vil dette kunne gi en gunstigere fettsammensetning i det totale kostholdet.

For mye rødt kjøtt?

Det er anslått at omkring halvparten av kjøttet vi spiser er bearbeidet på en eller annen måte. Bearbeidede kjøttprodukter kan ofte inneholde mye salt og fett, spesielt mettet fett, og ha et høyt kaloriinnhold. Det kan også ha blitt brukt metoder for å forlenge holdbarheten på produktene som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kjøttprodukter er et veldig vidt begrep og omfatter mange og svært ulike produkter. Det er liten sannsynlighet for at alle bearbeidede produkter har samme uheldige effekt. Helsemyndighetene har derfor ikke mengde angitt anbefalt maksinntak av bearbeidet kjøtt og kjøttprodukter, men at produkter med et høyt innhold av fett, salt, nitrater og nitritter bør begrenses.

I rapporten som ligger til grunn for kostrådene har det blitt anslått at gjennomsnittsnordmannen spiser 560 gram tilberedt rødt kjøtt (inkludert rent og bearbeidet vare) i uken – altså 60 gram over anbefalt mengde, som for eksempel tilsvarer fire skiver med kokt skinke i uka. Resultatene fra den tredje landsdekkende kostholdsundersøkelsen blant voksne i Norge, Norkost 3, tyder på at litt over halvparten av mennene spiser mer rødt kjøtt enn anbefalt, mens kun en tredel av kvinnene gjør det samme.  

Helheten i kostholdet er viktigst

​Helheten i kostholdet er det som er viktigst for helsen. Rådet om et variert kosthold er, sammen med rådet om å balansere energiinntak og energiforbruk, det mest essensielle kostrådet.

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.

    version:1.0.57.1, server:MP-PRD-WEB02 20.02.2017 14:15:58