Her kan du administrere dine samtykker for bruk av cookies/ informasjonskapsler på matprat.no

Følgende cookies brukes på MatPrat

Her finner du teknisk beskrivelse av de ulike typene data vi samler og bruker.

Hopp til hovedinnhold
matprat logo
Taco i hjertesalat

Kostrådene knyttet til kjøtt

Norske helsemyndigheter anbefaler å velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Hva betyr dette kostrådet i praksis?

Kostrådene er basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer av helseeffekter av ulike matvarer. Å spise kjøtt i tråd med Helsedirektoratets kostråd, altså som en del av et variert kosthold med mye grovt og grønt, bidrar til god helse og kan bidra til å forebygge flere sykdommer.

Viktig kilde til flere næringsstoffer

Helsedirektoratet uttaler i sine kostråd et moderat inntak av magre kjøttprodukter med fordel kan inngå i kostholdet, fordi det er en viktig kilde til flere næringsstoffer.

Renskåret kjøtt inneholder lite fett, er fritt for salt og har et høyt innhold av proteiner av god kvalitet. Ved å spise kjøtt vil du i tillegg til proteiner, få i deg flere B-vitaminer, som niacin, vitamin B6 og vitamin B12. Proteiner trenger kroppen for å vedlikeholde og bygge ny muskelmasse. Niacin og vitamin B6 spiller en rolle for at immunforsvaret vårt skal fungere normalt. Nok vitamin B12 bidrar til at man føler seg mindre trøtt og slapp. Kjøtt kan også være en god kilde til mineralene sink, selen og jern. I animalske matvarer som kjøtt finner vi jern i en form som er lettere for kroppen å nyttiggjøre seg enn jern i vegetabilske matvarer. Derfor kan inntak av kjøtt, og spesielt rødt kjøtt, være viktig for å opprettholde en god jernstatus. Dette er spesielt viktig for unge jenter og kvinner i fertil alder å være oppmerksomme på, fordi de trenger betydelig mer jern enn menn på grunn av blodtap i forbindelse med menstruasjon. 

Les mer: Hvor mye jern trenger du?

Velg rent og magert kjøtt

Kostrådene anbefaler oss å velge rent og magert kjøtt til hverdags. Så hva er rent kjøtt og hva er magert kjøtt?

Magert kjøtt vil si kjøtt med lavt innhold av fett, gjerne under 10% fett per 100 gram vare. Det er stort spenn i fettinnholdet i forskjellige stykningsdeler av kjøtt og i ulike kjøttprodukter. Rent kjøtt uten synlig fett har et lavt fettinnhold. I renskåret kjøtt er det som regel mellom 1% og 5% fett per 100 gram vare. Du kan for eksempel se etter filet- og biffstykker i butikken. Både rødt og hvitt kjøtt kan være magert kjøtt.

Les mer: Fettinnhold i forskjellig typer kjøtt

Riktig tilberedning av kjøtt spiller også en rolle - lær mer her.

Rent kjøtt er kjøtt som kun er oppskjært eller kvernet og så pakket for fryse- eller kjøledisken. Ut fra et helseperspektiv bør du fortrinnsvis velge rent kjøtt fremfor bearbeidet.

Hva er bearbeidet kjøtt?

I helsesammenheng er bearbeidet kjøtt definert som kjøtt som er saltet, røkt eller tilsatt nitritt. Noen eksempler er pålegg som salami, spekeskinke, bacon, pølser og kjøttdeig som er tilsatt salt. Et høyt inntak av bearbeidet kjøtt har i befolkningsstudier vist sammenheng med økt sannsynlighet for tykk- og endetarmskreft. Derfor anbefaler Helsedirektoratet oss å begrense inntaket av bearbeidete kjøttprodukter.

Av bearbeidede kjøttprodukter finnes det et bredt spekter av produkter å velge mellom. Du bør velge magre varianter med mindre salt. Nøkkelhullet kan være et godt hjelpemiddel til å finne frem til disse produktene.

Å spise kjøttprodukter som er temperaturbehandlet, som for eksempel kokt, fryst eller tørket, er ikke forbundet med økt sykdomsrisiko.

Hva er rødt kjøtt, og hva regnes som hvitt kjøtt?

I helse- og ernæringssammenheng er rødt kjøtt definert som kjøtt av storfe, sau/lam, svin og geit.

Hvitt kjøtt er kjøtt fra fjærkre, som kylling, kalkun og høne.

Noen reagerer kanskje på at svin regnes som rødt kjøtt, mens kjøtt fra storvilt ikke gjør det. Helsedirektoratets forklaring på dette er likevel enkel: Grunnlaget for kostrådene er en rekke vitenskapelige studier. I studiene som er lagt til grunn for kostrådet om kjøtt, har svinekjøtt blitt definert som rødt kjøtt. For viltkjøtt finnes det derimot få, om noen, studier som har sett på helseeffekter knyttet til inntak. Dermed kan det ikke gis noen vitenskapelig baserte kostråd knyttet til inntak av viltkjøtt.

Hvor mye kjøtt kan jeg spise?

Mengde er et nøkkelord. Helsemyndighetene anbefaler å begrense inntaket av rødt kjøtt og bearbeidete produkter av rødt kjøtt til 500 gram i uken. Denne mengden viser til spiseferdig kjøtt, altså ferdig tilberedt og uten bein, og tilsvarer 700-750 gram i rå vare. Kostrådet betyr ikke at du skal spise så lite rødt kjøtt som mulig, men at du ikke bør overskride den angitte mengden. I praksis kan du tenke at mengden tilsvarer to til tre middager i uken med rødt kjøtt, samt noe kjøttpålegg av rødt kjøtt.

Siste tall på kjøttforbruk i Norge viser at vi i snitt spiser 764 gram rødt kjøtt i uka (rå vare), som vil si cirka én påleggskive over maksanbefalingen i kostrådene. Les mer: Kjøttforbruket i Norge

For hvitt kjøtt gis det ingen mengdeanbefaling. Hvitt kjøtt er magert kjøtt og kan gjerne inngå i et variert kosthold. Som nevnt tidligere er sier kostrådene også at vi bør begrense inntaket av bearbeidete kjøttprodukter i hverdagen.

Bruk talerkenmodellen for å sette sammen et balansert og Variert måltid.

Helheten i kostholdet er viktigst

Resten av kostholdet spiller også en rolle! Ellers er det anbefalt å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær og grove kornprodukter hver dag, samt spise fisk 2-3 ganger i uken og ha et daglig inntak av magre meieriprodukter. Det er også anbefalt å begrense inntaket av salt og sukker.

Helheten i kostholdet er det som har betydning for helsen. Det er næringsinnholdet i de matvarene vi spiser ofte og mye av som har størst betydning for hvor sunt kostholdet vårt totalt sett er. Det er plass til alle matvarer i kostholdet vårt, men det er hvor mye og hvor ofte du spiser dem som teller. Rådet om et variert kosthold er, sammen med rådet om energibalanse, de viktigste rettesnorene for sunt kosthold. 

Les mer: alle kostrådene fra Helsedirektoratet.

Sist oppdatert: tirsdag 7. september 2021

Helsenorge.no. Kostråd. Lest: 15. desember 2017.

Helsedirektoratet (2012). Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11.

Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo (2017). Matvaretabellen 2017.

Nasjonalt råd for ernæring (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. 

 

Kommentarer

Ingen har kommentert enda. Bli den første!

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.

    Andre ting du kanskje synes er interessant

    version:11.21.1.8638, server:MP-PRD-WEB12 19.04.2024 17:57:51