Olsok - 29. juli

I dag er det Olsok, dagen vi minnes Olav den hellige, og tradisjonen tro spiser vi da rømmegrøt og spekemat.

Så tidlig som 1060 fins det liturgiske tekster for feiring av Olsok (Olavsfesten). Dyrking av Olav den hellige og feiringen av ham på den dagen han falt i slaget på Stiklestad har vært utbredt over hele Norden og Nord-Europa. Men feiringen av Olav den hellige som helgen, og kirkelig feiring av den 29. juli tok naturlig nok slutt offisielt med overgangen til reformasjonen. I folkelig bevissthet har den likevel vært der hele tiden.

Fra nyere folkelig tradisjon er én måte å feire dagen på å brenne olsokbål. Dette er særlig kjent fra Vestlandet. Det ble også spist olsokgrøt, noen steder var det sammenfall med slåttegrøten, da mange startet slåttonna denne datoen. Slåttegrøten var gjerne rømmegrøt eller lignende, og til grøten ble det som regel servert spekemat. Det er den tradisjonen de fleste holder i dag, rømmegrøt og spekemat, men det finnes mange lokale varianter også.

Dagen er offisiell flaggdag. Olsok betyr olavsvake og er en dag til minne om kong Olav Haraldssøn med tilnavnet den hellige. Olav den hellige kristnet Norge og han falt i slaget på Stiklestad den 29. juli i 1030. I eldre tid var det en viktig helligdag og folkelig festdag. Olsok var en viktig merkedag for hvordan høstværet skulle bli. I de senere år har Olsok fått en oppblomstring som festdag med fremføring av lokale historiske spill og gudstjeneste på historiske steder.

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.