40-åring med venner over hele landet

I 1972 kåret Nitimens lyttere fårikål til Norges nasjonalrett. Retten havnet på førsteplass i sylskarp konkurranse med kjøttkaka og har siden beholdt sin ubestridte posisjon.

Det finnes ingen rett som har fått så mye oppmerksomhet som den norske fårikålen. I år er det 40 år siden fårikålen ble kåret til hele Norges nasjonalrett, - siden har trofaste tilhengere over hele landet befestet dens fortreffelighet gjennom Fårikålens Venner. Rettens opprinnelse, hersker det derimot mer usikkerhet om.

Fårikålens talskvinne Margot Loe.

– Det å koke kjøtt sammen med grønnsaker er riktignok en eldgammel norsk skikk, men først mot slutten av 1800-tallet ble "faar i kaal" innskrevet i kokebøkene, forteller Margot Loe. MatPrat sin matrådgiver er en trofast talskvinne for den populære retten og en av initiativtakerne til opprettelsen av Fårikålens Venner.

 

Livreddende beskyttelse

– Hvorfor Fårikålens Venner?
 – Vi måtte slå ring om nasjonalretten, kommer det kontant. – Nye retter som pizza, pasta og taco hadde gjort sitt inntog i det norske kjøkken og interessen for norske tradisjonsretter var sterkt dalende. I tillegg uttrykte ernæringsfysiologer sin skepsis til at fårikålkjøttet var fett.

Rundt 1990 var retten rett og slett i ferd med å gå i glemmeboka enkelte steder i landet og det kunne vi ikke sitte stille å se på. Fårikål er altfor godt til å skulle lide en slik skjebne! Etableringen av landets første ”Fårikålens Venner”, ble derfor spontant lansert på en pressetur til Lom høsten 1993.

 

Ingen medlemslister

Fokuset for presseturen var lam og midt i fjellheimen på tunet til en annen forkjemper av norsk tradisjonsmat, Arne Brimi, ble landets første venneforening høytidelig grunnlagt. Senere har Fårikålens Venner bredt seg ut over det ganske land!

– Hvor stort er medlemstallet?
 – Nei, det er det ingen som vet. Fårikålens Venner opererer verken med generalsekretær, landsmøter eller medlemslister. Alle kan være med og ”Fårikålens Venners skjebne ligger fullstendig i den enkeltes hender”, som det står nedskrevet på hjemmesiden (farikal.no).

 

Verdens enkleste rett

En rask titt på nettstedet forteller videre:
 Fårikålens Venner er en ekte grasrotbevegelse, bestående av lokalt innstiftede fåreninger med full styrings- og oppløsningsrett, uten noe som helst ansvar eller rapporteringsplikt utover hva de lokale vedtekter måtte diktere.


MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt, fungerer som et sekretariat for venneforeningen og sørger for tilgjengelig informasjon i form av oppskrifter, tips til vennelag og tilgang på de rette rekvisitter via nettstedet.

– Mange tror at å lage fårikål er avanserte greier, men det finnes ingen enklere rett å lage, forsikrer Margot Loe. – Fårekjøtt, kål, vann og litt salt og pepper er alt som trengs. Det gjelder bare å koke nok. Fårikål er dessuten best dagen etter.

 

Under politibeskyttelse

Har man kåret en nasjonalrett, fortjener den også en egen festdag. I 1997 annonserte Opplysningskontoret at hver siste torsdag i september skulle utropes til Fårikålens Festdag. Datoen ble satt med tanke på at lammesesongen er lang og at den starter forskjellig i de ulike landsdelene, forklarer hun. – I samarbeid med kokkelaugene i hvert fylke, fikk vi det glade buskap fram til skoler, institusjoner og spisesteder rundt i landet. Siden har dagen blitt feiret av privatpersoner, institusjoner og restauranter over hele Norge og også trofaste vennegrupper i utlandet. For å sikre at ikke noen tukler med fårikåloppskriften, har vi til og med opprettet et eget fårikålpoliti!

 

Fårenklet fårelegg

– Fårikålpolitiet ble opprettet som en gimmick ved Opplysningskontoret for å sørge for at ingen kødda med nasjonalretten, forteller Loe. – En gammel Opel Olympia ble sporet opp på en låve og fikk montert en egen ”bæbu”-sirene spilt inn i et lydstudio basert på autentisk breking. Med kålhoder, lammeskinn og en fårikålkjele på taket, farter fårikålpolitiet rundt til Oslos spisesteder med blinkende lys og hylende sirener, for å sjekke om det er fårikål på menyen. Spesielt viktig er det at den lages på riktig måte, må vite. Hvis ikke blir det skrevet ut fårenklet fårelegg på stedet.

Fårikålpolitibilen med konstabel Even Nordahl bak rattet.

Å få besøk av fårikålpolitiet er utrolig populært og folk elsker å ta bilder av kjøredoningen når den er ute i byens gater. Fårikålen har igjen inntatt en suveren plass i nordmenns hjerter og det er bare å glede seg til sesongen.

– Og når smaker den best?
 – Fårikål passer best når det er regn og gjerne litt småkaldt ute. Retten må være lagd på tradisjonelt vis hvor kjøtt og kål har fått kokt godt sammen slik at fett og kraft får trukket godt inn i kålen. Pepper skal være frittflytende i gryta og fårikålen skal serveres med øl og dram og helst hjemmebakt flatbrød. Måltidet bør så inntas sammen med favorittvennene hvor en blåser i bordskikk og høflighetsfraser!, avslutter den ihuga fårikålentusiasten.

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.