Kjøtt i ulike kulturer

Hvor du kommer fra, og hvilken religion du tilhører, spiller inn på kosten din. Det er lett å se at de direkte konsekvensene av å spise er rent biologiske. Men det er også tydelig at hva vi velger å spise for å dekke næringsbehovet vårt formes av sosial, religiøs, økonomisk og politisk påvirkning. 

Mange av faktorene som bestemmer matvanene våre, er utledet fra religiøse lover. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan dette påvirker kjøttinntaket i ulike deler av verden.

 

Jødedommen

Rettroende jøder spiser kosher, det vil si at alt de spiser er innordnet de jødiske spiselovene. Disse omfatter kjøtt og fjærkre, fisk og skalldyr og melk. Dette kjøkkenet er meget gammelt og svært tradisjonsbundet i matlagingen.

I Torahen, den jødiske bibelen, defineres kosher-dyr som firbente vesener som har spaltede klover og er drøvtyggere. Dette vil si at det er tillatt å spise kjøtt fra storfe, får, hjortedyr og geiter. Svin, hester, kameler, kaniner og harer er ikke kosher. Nesten alle typer fjærkre er tillatt, unntakene er rovfugler, fasaner, andre villfugler og åtseletere. Disse er ikke kosher. Noe avhenger også av lokal tradisjon; mens noen av Midt-Østens jøder ikke vil spise gås fordi det er en fugl som hører til både på land og i vann, er den et viktig innslag i kostholdet blant Øst-Europas jøder.

For at kjøttet skal bli kosher, må det slaktes på en spesiell måte av en kvalifisert slakter. Dyret avlives med en ekstremt skarp kniv. Slakteren skjærer over halsen med et enkelt snitt, slik at dyrets halspulsåre, luftrør og spiserør kuttes. Slik lider dyret minst mulig. Så fjernes klover og skinn, og så mye blod som mulig skal renne ut av dyret.

Ifølge kosherreglene skal heller ikke kjøtt blandes med melk, eller spises til samme måltid. Dette stammer fra en setning i bibelen som sier at kjeet ikke skal kokes i sin mors melk. Strengt ortodokse jøder har helt separate kjøkkener for laging av melkemat og kjøttmat, med to oppvaskmaskiner, to sett redskaper og to sett bestikk og serviser.

 

Islam

Islam dominerer i et stort område som spenner fra Marokko i vest til Bangladesh i øst, fra Albania i nord til Zanzibar i sør. Det sier seg selv at det ikke er et ensartet kjøkken i alle disse områdene. Likevel er det noen regler for matlaging som er felles for dem alle, for eksempel forbudet mot å spise blod, åtsler, svinekjøtt og selvdøde dyr. Forbudt mat heter Haram, mens Halal betyr tillatt mat.

Forbudet mot svinekjøtt kan ha flere årsaker, men en vanlig forklaring er at man mente at svinet var det dyret som overfører flest sykdommer til mennesket. 

Halalkjøtt slaktes på samme måte som kosherkjøtt, og begge deler er tilgjengelige i Norge.

 

Hinduismen

For den som tror på gjenfødelse og at livet er et kretsløp, blir grensen mellom dyr og menneske utvisket. Du blir det du spiser, tenker hinduer, og det får konsekvenser for hva de putter i munnen. Omtrent 30 % av hinduene i verden er vegetarianere. For dem er ideen om å spise kjøtt helt utenkelig, og holdningen er at man ikke skal drepe et dyr for å mette sin mage når det finnes så mange deilige frukter og grønnsaker man kan spise.

Mat er viktig i hinduismen, som et kosmisk prinsipp. Men hinduismen er mangfoldig. Hinduer kan spise kjøtt fra sau og kylling, og de kasteløse (den laveste klassen i India) kan til og med spise selvdøde dyr. Kyr er hellige i hinduismen og skal absolutt ikke spises - bortsett fra av de aller fattigste dersom de kommer over et dødt dyr.

 

Behovet dekkes

Om vi av religiøse eller kulturelle grunner velger bort enkelte typer kjøtt til fordel for andre, vil vi få i oss omtrent de samme næringsstoffene uansett. De litt større utfordringene får man først når kjøtt utelates, som for de vegetarianske hinduene. Kua er et viktig dyr for kosten i India, til tross for at kjøttet ikke spises. Både melk, smør og yoghurt er essensielle matvarer som gjør at proteininntaket sikres, selv om kjøttet utelates.

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.