Julen - en fest verdt ekte champagne!

Hun elsker champagne og påstår hardnakket at de edle dråper passer til alt. Anne Mari Halsan er klar for å innføre champagne som fullgodt drikke til både ribbe og pinnekjøtt. Her forklarer hun hvorfor de elegante boblene hever måltidet og smaken av julemat til nye høyder.

Sett i matperspektiv, er julen den sterkeste tradisjonstiden vi har i Norge. Denne lysfesten midt i mørketiden samler oss over god mat, og inviterer til en velfortjent pustepause i en tid som ellers er sterkt preget av utvikling og endring.  

Maten er essensiell, en jul uten mat er ingen jul. Undersøkelser viser at mer enn ni av ti nordmenn foretrekker å feire jul “slik man alltid har gjort”, med de samme menyene og de samme tradisjonene i matveien som man har hatt siden barnsben.

En av disse sterke tradisjonene er at til julemat passer det best med øl og akevitt som følge i glasset. De siste ti-femten årene har riktignok rødvinsentusiaster forsøkt å få kraftfulle burgundere, amaroner og andre røde muskelpakker inn på julebordet, men med noe begrenset suksess så langt. Det er og blir øl og akevitt som er tradisjonsdrikken til jul i Norge.

Et gledesbringende alternativ

Jeg skal på ingen måte hevde at dette er feil, øl og akevitt er gode, norske, kulturbærere. Som en sensorisk oppegående person, forstår jeg utmerket at dette passer som hånd i hanske. Men, jeg har et personlig problem; Jeg drikker ikke øl! Liker det rett og slett ikke. Som ung voksen levde jeg meg derfor gjennom mange julemåltider med vann og akevitt i glasset. Og igjen, jeg skal ikke hevde at vann er feil, og akevitten kan også gjerne sløyfes uten alvorlige følger for julestemningen, men den helt store festfølelsen gir verken springvann eller sodavann til ribben.

Anne Mari serverer gjerne god champagne til alle julemiddagene. Foto: matprat

Stor var derfor min glede da jeg for snart 20 år siden oppdaget champagnens unike egenskaper i kombinasjon med kraftig julemat. Riktignok er champagne fransk og ganske langt fra mine egne barndomsminner om jul og julemat, men de elegante boblene utgjør en så til de grader perfekt match til både ribbe og pinnekjøtt at jeg simpelthen mener det er på sin plass å etablere dette som et fullgodt alternativ til de av oss som ikke utgjør øldrikkerne rundt bordet.

Mot nye høyder

Det er lett å forstå at festivitasen rundt det å åpne en god flaske champagne går rett inn i den optimale julestemningen. Vanskeligere er det kanskje å forstå hvorfor nettopp god champagne hever måltidet og smaken av julematen til nye høyder. La meg forsøke meg på en forklaring:

Julemat er kraftig kost. Julemiddagen er ofte saltet, noen ganger røkt og alltid fet. Middagene serveres med krevende tilbehør som surkål og kålrotstuing, gjerne søte og sure smaker om hverandre. Julens desserter er også kraftige. Dessuten er romjulen en tid for gjestelag, gjerne med alle typer spekemat, sild, rakfisk, vilt. Listen er uendelig, julen er definitivt ikke tiden for nøkternhet og sunnhetsfokus på tallerkennivå. I julen er det den mentale sunnheten som skal dyrkes i gode, sosiale lag.

Kunsten å komplettere maten

Til dette elleville gastronomiske nirvana, kreves det drikke som kan speile seg i mangfoldet av smaker og som toner ned fett og sukker til et nivå der det er fordøyelig for de fleste. Stikkordet her blir fort friskhet. Et friskt drikke motstår “emmenhet” som følge av fett og salt, forsvinner ikke i maten og bidrar til å rense smaksløkene. Videre er det viktig at drikken smaker noe, i motsetning til min ungdoms erfaring med vann. Smaken bør være så markant at den kommer i gjennom den kraftige maten. Man skal ikke skylle ned mat med drikken, men komplettere maten med den. Da kreves det også at smaken sitter litt igjen etterpå, altså bør drikken både være kraftig i seg selv og ha en god, lang ettersmak.

Et møysommelig håndverk

Produksjon av champagne er håndverk, arbeidskrevende håndverk. Druene vokser i et krevende, kjølig klima, og kalkholdig jord som engang var havbunn gjør at musserende fra nettopp champagne smaker distinkt annerledes enn tilsvarende produkter fra f.eks. Spania eller Italia. Jeg liker denne historien, det er som om champagne har noe av det samme karrige og nøkterne over seg som vi er vant til i landbruket her hjemme.

Hva slags champagne skal man så velge til jul? Jo, her er rådet mitt å gå for de virkelig kraftige sakene, mine favoritter er Vintage Champagne av typen Blanc de Noirs, altså champagne laget av de røde druene Pinot Noir eller Pinot Meunier, med fylde, fruktighet og farge ut over den rene hvite.

Vintage - dråper av ypperste klasse

Vintage Champagne velger jeg fordi dette er champagne fra det vindyrkerne selv har definert som særskilt gode år. Da er vinen ikke blandet med andre årganger, men kommer i sin helhet fra det angitte året. Og i motsetning til min personlige erfaring fra rødvinsverdenen, har jeg enda ikke tatt champagneprodusentene i “juks” eller lettvintheter rundt begrepet Vintage; Kjøper du Vintage Champagne er du sikret varer av ypperste klasse!

Mitt råd til årets juleinnkjøp er å benytte seg av det norske vinmonopolets unike kunnskap og yrkesstolthet: Spør en ansatt om hva han/hun vil anbefale og du vil sannsynligvis oppleve en service som overgår de fleste (les: samtlige) handelsbedrifter i landet. Vinmonopolets ansatte er utdannet og kompetansehevet til et nivå de franske champagnebøndene bøyer seg i støvet for. Bruk dem, det er de absolutt verdt!

Til sist må jeg tilføye; champagne omgir seg med er aura av festivitas og eleganse, av høytidsstemning og kjærlighet. Hva annet passer vel bedre til julen egentlige mening; Lysfesten midt i mørketiden, familie og venner samlet over måltider bygd på solide tradisjoner, med usedvanlig god tid, avslappet stemning og et gjensidig ønske om å kose seg sammen og nyte maten og hverandres selskap?

God jul, og à votre santé!

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.