Julemat hos våre naboer

I Norge har vi våre veletablerte juletradisjoner, og det er mye som skal til for å rokke ved den posisjonen ribbe og pinnekjøtt har i mange hjem. Vi er også familiære med svenske og danske julemattradisjoner, og har til dels omfavnet både julskinkan og flæskestegen. Men vet vi noe om tradisjonene rundt julematen hos våre andre naboer?

Midtvinterblot

Om ikke mange ukene er det nok en gang klart for vår kulturs største og lengste fest: midtvinterblotet – eller julen, som vi alle kaller høytiden nå til dags. Denne markeringen av at vinteren er på sitt kaldeste og mørkeste og at det endelig går mot lysere tider, har urgamle tradisjoner som på finurlig vis ble tilpasset den nye tid da kristendommen ble innført.

Skal man være helt korrekt (og det skal man jo), så er Midtvinterblotet en hedensk offerfest som fant sted ved første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv, altså 28 dager etter vintersolverv. Da har vi allerede kommet til 12. januar, om vi følger den gamle primstaven.

Hva som egentlig ble feiret under de opprinnelige blotene i norrøn tid har det vært noe uenighet rundt. Enkelte hevder at det ble feiret at sola vendte tilbake, andre mener at det var en feiring til ære for de døde, og atter andre påstår at blotet var til ære for fruktbarhetsguden Frøy. Det var ofring av husdyr, spesielt småfe som sau og geit. Det skulle være nok mat og – ikke minst – nok drikke til alle.

Tradisjon i de nordiske landene

Gjennom århundrene som har passert har de ulike mattradisjonene sakte, men sikkert oppstått, endret seg og tilpasset seg til vår tid. Julemattradisjonene i de nordiske landene har enkelte fellestrekk, men varierer allikevel ganske mye fra land til land. Det som først og fremst er felles er at det ikke skal spares på noe. Det skal være nok mat og drikke til alle, og det skal være både fet mat, nok drikke og masse søtsaker.

I Norge sverger fortsatt svært mange til ribbe eller pinnekjøtt med tradisjonelle tilbehør på julaften, og «må, bare må ha» en rekke av de andre tradisjonsrettene i løpet av juleuka.

I Sverige sier de god jul til hverandre, og svenskene er mest kjent for sitt julbord, bugnende fullt av skinke, köttbullar, sylte, sild, gravaks, Janssons frestelse og andre lekkerheter. Julskinkan er nærmest obligatorisk, og lutefisk med all slags tilbehør er også populært.

Også i Sverige er gløgg og pepperkaker fast takst i adventstiden og til jul

I danske hjem ønsker de hverandre Glædelig Jul, og det er med stor sannsynlighet flæskestek, helstekt and eller gås med rødkål, brunede poteter og ripsgelè som troner på bordet på julaften. Til dessert MÅ det være ris à la mande, riskrem med mandel og kirsebærsaus.

Hyvää joula i Finland

Finsk julemat kan til forveksling likne på den svenske, med skinkestek som det mest tradisjonelle. Skinka blir ofte servert med kokte grønne erter og med en eller flere lådor, eller puddinger bakt i ovnen med potet, gulrot, kålrot eller lever. Gulrot-lådan er laget av risgrøt som blir blandet med revet gulrot, fløte og egg og bakt i ovnen. Lever-lådan inneholder også ris og fløte, og smakes til med krydder og rosiner.

Dansk flæskesteg er en av de mest spiste middagene på julaften hos våre venner i sør. 

Julbord er populært i Finland også, og kan til forveksling likne på det svenske. Og det skal ikke mangle på noe. Rødbetesalat, soppsalat, sild, gravlaks, kaviar og patè og piroger er noe av det som hører hjemme på et finsk julebord sammen med skinke, lådor, risgrøt og lutefisk. De senere årene har også kalkun begynt å bli populært som julemat i Finland.  Til dessert kan det serveres risgrøt med saftsuppe eller julekaffe med «dopp» - julekake eller pepperkake.

Lutefisk er en kjær gjenganger i flere av de nordiske landene

Gleđileg Jól på Island

På Island er det lange tradisjoner for å spise og drikke godt i juledagene. Hangikjøt, eller røkt lammekjøtt har i flere generasjoner vært den mest tradisjonelle julematen, servert med hvit saus, poteter og grønnsaker. Dette har de siste årene endret seg, og i dag er det nesten like vanlig å servere rype, reinsdyrkjøtt, kalkun eller glasert skinkestek. De gamle tradisjonene er på vikende front på Island, der særlig de unge først og fremst velger mat på julaften ut fra hva de liker aller best, framfor å følge i sine forfedres mat-fotspor.

Røkt lammelår kan sammenlignes med det islandske hangikjøt 

Lillejulaftens mattradisjon derimot, lever fortsatt i beste velgående. Da samles islenderne for å spise ”Kæst skata” – raket skate – som blir kokt og servert med lammefett, poteter og mørkt rugbrød. På grunn av den kraftige lukten som kan bli hengende i huset, er det mange som koker skaten på terrassen eller i hagen. Kæst skata skylles selvfølgelig ned med øl og brennivìn.

Verd å nevne er også Laufabrauð, et tradisjonelt islandsk bakverk som både blir servert til julematen og brukt til dekorasjon. En vanlig adventsaktivitet for venner og familie er å samles for å bake og dekorere laufabrauð. De fleste blir hengt opp til pynt, mens resten blir server til måltidene gjennom hele julen.

Wesolych Swiat i Polen


I Polen er også maten en svært viktig del av julefeiringen. Det er gamle katolske tradisjoner i skjønn forening med før-kristne tradisjoner  som danner grunnlaget for tradisjonene, som gjennom årene har fått innslag av både jødiske, russiske, tyske og litauiske elementer. På julaften spises det ikke kjøtt, men fisk og grønnsaker. Middagen består som oftest av tolv retter pluss dessert, og varer gjerne et par timer eller mer. Tallet tolv symboliserer velstand, de tolv månedene i året og de tolv disiplene. Hvilke retter som blir servert kan variere en god del, avhengig av hva som tradisjonelt har vært tilgjengelig om vinteren, men de har det til felles at det tar lang tid å tilberede dem. Mange restauranter og butikker selger ferdige retter, men det er mer svært vanlig at polske familier lager hele måltidet fra bunnen.

Det store julemåltidet starter når de første stjernene kommer til syne på himmelen. Bordet er dekket med hvit duk, og under hver tallerken ligger det litt høy, for å minne om at Jesus ble født i en stall. Det er også alltid dekket til en person for mye, i tilfelle det kommer en uventet gjest. Ingen får begynne å spise før alle til stede har brutt en bit av det det tradisjonelle juleoblatet oplatek og ønsket hverandre god helse og velstand. Under måltidet forventes det at alle smaker på alle rettene.

Borsch hører naturlig med blant en av mange retter i en polsk julemeny

En vanlig julaftensmiddag i Polen kan blant annet bestå av rødbetesuppen borsch, soppsuppe, karpe med ulike tilbehør, sild i ulike former, pierogi, eller piroger med kål eller sopp, sauerkraut, kålruletter med vegetarisk fyll, kutia, en dessert med religiøs symbolikk, piernik, krydrete julekaker, fruktkompott av tørkede frukter og valmuefrøkaker.

De små, svarte valmuefrøene symboliserer velstand, og er viktige i julemenyen. Disse kakene blir spist året rundt i Polen, men i julen er det tynnere deig og mer søtt fyll av valmuefrø i dem. Slik blir de ekstra gode, og bringer ekstra mye velstand til de som spiser dem.

Felles for alle som feirer jul er at julemåltidet er årets viktigste måltid. Det legges både tid og kjærlighet i maten som tilberedes, og svært ofte er det både lange tradisjoner og symbolikk knyttet til de ulike rettene som blir servert.  Enten du feirer jul på norsk, svensk, finsk eller polsk måte, så kan du være sikker på at det beste er på bordet.

God jul!

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.