Julaftens mattradisjoner anno 2012

Julaften er en dag preget av tradisjoner. Noe som tydelig kommer til uttrykk når vi ser hva folk har til middag denne mest fredfulle av årets aftener.

Ser vi bort fra poteter, saus og diverse tilbehør, er det i all hovedsak to ting vi spiser til middag julaften; svineribbe og pinnekjøtt. 55 prosent sier de spiser ribbe, mens 37 prosent sier de spiser pinnekjøtt til middag på julaften. I tillegg er det rundt 25 prosent som sier de spiser julepølser og medisterkaker, men det er vel rimelig å anta at dette deler tallerken med ribbe i svært mange tilfeller.

Andre middagsalternativer på julaften er lite utbredt. Det er fire prosent som sier de spiser kalkun, tre prosent som sier de spiser skinkestek og to prosent som sier de spiser lutefisk. Det er altså ribbe og pinnekjøtt som gjelder. Og slik har det vært i lange tider. I hvert fall så langt tallmaterialet vårt rekker, og tallene har vært temmelig stabile de siste ti-tolv årene. Det er neppe noen annen dag i løpet av året hvor middagstallerkenene er så til de grader klar over hva de har i vente.

Ribbe i øst, pinnekjøtt i vest

Din geografiske posisjon bestemmer hvorvidt du spiser ribbe eller pinnekjøtt til middag på julaften. Dette er selvfølgelig satt litt på spissen i god populistisk stil. Men vi finner et tydelig skille mellom vest og øst; det spises klart mest pinnekjøtt i vest, mens det spises klart mest ribbe i øst. Tilsvarende spises det klart minst ribbe i vest, mens det spises klart minst pinnekjøtt i øst. Når det gjelder julepølse og medisterkaker er dette også desidert mest populært på Østlandet. Her ser vi en slags skillelinje i norsk matkultur som følger Langfjella. Årsakene til disse ulike julemattradisjonene finnes hovedsakelig i den historisk ulike, naturlige tilgangen på råvarer.

Nordlendingene er mer uforutsigbare. Tradisjonelt har ribbe og pinnekjøtt vært omtrent like utbredt. De siste åtte-ti årene har man dog tatt østlendingenes parti og spiste mest ribbe, før man i fjor snudde helt og lot ribba vike til fordel for pinnekjøttet. Årsaken til denne plutselige snuoperasjonen vites ikke, men man står selvfølgelig fritt til å spekulere.

Nyttårsaften – mer fest enn tradisjon

Årets siste festmåltid er langt mindre tradisjonspreget enn julaftens middag. Om lag en tredjedel, 32 prosent, av oss spiser kalkun til middag på nyttårsaften, mens pinnekjøtt spises av 18 prosent. Dette er de to mest populære nyttårsmiddagene. Utover dette er det ingen klare tendenser for hva som spises til middag denne siste dagen i året. Det er altså mange som synes det er en fin tradisjon å servere kalkun på nyttårsaften, men serveringsform og tilbehør varierer nok veldig.

Nei, nyttårsaften er i langt større grad preget av fest enn av tradisjon. I hvert fall for den yngre garde. Da er vi heller sammen med venner og bekjente enn familie, og maten kan like gjerne være noe ganske annet enn det som sto på nyttårsmenyen i fjor. Og kanskje er det nettopp nyttårsaften man som ung voksen tilbereder og steller i stand sin aller første festmiddag. Da vil man kanskje fokusere mer på maten som en fest- og stemningsskaper enn som en tradisjonsbærer.

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.