Allergi/Intoleranse

Matvareallergi og -intoleranse er overfølsomhet overfor bestanddeler i matvarer.

Matvareallergi versus -intoleranse

Matvareallergi kjennetegnes ved at kroppens immunsystem reagerer mot ufarlige stoffer i maten. Hvor alvorlige symptomer en matvareallergi gir varierer fra diffuse til dramatiske og muligens livstruende. Matvareoverfølsomhet som ikke involverer immunsystemet betegnes som intoleranser. Reaksjonene kan i prinsippet stort sett være de samme som ved allergi, men kommer som regel langsommere, er mindre alvorlige og avhenger av mengden som er spist. De matvarene som oftest gir reaksjoner er kumelk, glutenholdige kornslag, egg, soya og andre belgvekster, nøtter, fisk og skalldyr. En del kan også reagere på for eksempel enkelte typer frukt, grønnsaker eller krydder. Dette gjelder særlig personer med pollenallergi.

Det er mange ulike reaksjoner som kan oppstå. Det kan vise seg som kløe og/eller hevelse i og rundt munnen og i svelget rett etter inntak av matvaren eller som symptomer fra mage- og tarmkanalen (som oppblåst mage, magesmerter, diaré, kvalme og brekninger). Hudsymptomer er vanligere hos barn enn hos voksne, slik som kløe, eksemoppbluss og elveblest (urticaria). Visse matvarer kan i sjeldne tilfeller utløse astmaanfall og høysnuelignende plager hos astmatikere. Alvorlige allergiske reaksjoner er sjeldne, og har flere kjennetegn som for eksempel hevelse i svelg og slimhinner, pusteproblemer og oppkast. En allergisk reaksjon som gir blodtrykksfall og bevisstløshet kalles anafylaktisk sjokk.

 

Hvem utvikler matvareallergi?

Matvareallergi starter ofte i spedbarnsalder og er hyppigst fra cirka 2 måneders alder opp til 3 år. Anlegg for å bli allergisk er ofte arvelig. Risikoen for allergiske reaksjoner er større jo mer allergi det er i familien, men arveanlegg avgjør ikke hva man blir allergisk mot. Det er med andre ord ikke slik at barnet ditt nødvendigvis utvikler allergi for samme matvare som deg. Arvelighet betyr likevel ikke alt. Miljømessige forhold har også stor betydning for utvikling av allergi.

Mange barn vokser med tiden av seg matvareoverfølsomhet. Allergi mot kumelk og egg hos barn er noe som ofte er forbigående. Det anslås at omtrent 1-2 % av hele den norske befolkning har en matvareallergi eller –intoleranse. I tillegg vil mellom 40 og 50 % av pollenallergikere i perioder kunne reagere på ulike rå grønnsaker, frukt eller nøtter (såkalt kryssallergi).

 

Råd og tips om matvarevalg:

Variert kosthold er viktig for å dekke behovet for nødvendige næringsstoffer. Å lage barnemat selv er enkelt, samtidig som du kan være trygg på hva den inneholder. Selv om mange matvarer må unngås ved matvareallergi/-intoleranse er det viktig å huske at det finnes et mangfold av matvarer som fremdeles kan spises. Omtanke ved tilberedning og servering er nødvendig. Selv små mengder av matvarer som ikke tåles kan gi alvorlige reaksjoner, og i noen tilfeller kan til og med damp eller støv fra den matvaren man er allergisk mot være nok til å utløse en reaksjon. Ved en intoleranse kan det hende man tåler matvaren i mindre mengder.

Les alltid ingredienslisten på matvarene. Ingrediensene kan variere fra matvare til matvare innen samme kategori, og av og til kan også ingrediensene i et gitt produkt være endret fra produsenten neste gang du kjøper det.

Det bør være stilt diagnose hos legen før man ekskluderer matvarer fra kosten. Å utelukke en eller flere matvarer fra kostholdet kan innebære en risiko for å få i seg for lite av enkelte næringsstoffer.

 

Kjøttmat/kjøttprodukter og allergi/-intoleranse

Rent kjøtt er en av de aller minst allergene matvarer vi har, og kan trygt spises av de aller fleste som har matvareallergi eller matvareintoleranse. Med rent kjøtt mener vi ubearbeidet kjøtt, dvs ikke pølser/farser/farseprodukter.

Kjøtt er en næringsrik matvare som er rik på proteiner, ulike B-vitaminer, jern, sink og selen. For barn som er allergiske mot andre proteinrike matvarer som melk, egg og fisk kan det være aktuelt å ha kjøtt og kjøttprodukter i flere av dagens måltider for at næringsinnholdet i kosten skal bli tilstrekkelig.

Kjøtt egner seg godt som pålegg og middagsmat. Karbonade- og kjøttdeig er et godt utgangspunkt for å lage middag. Kjøttdeig er kvernet kjøtt som eventuelt er tilsatt noe salt og is/isvann for å forhindre bakterievekst. Vær oppmerksom på at fettinnholdet varierer, så velg gjerne det magreste deigene.

Når det gjelder sammensatte kjøttprodukter som for eksempel farser, bør en være ekstra nøye med å lese ingredienslisten. Disse produktene kan inneholde allergener som melk, hvetemel (kavring) eller soyaprotein (vegetabilsk protein).

http://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Sider/Allergi-mot-melk-egg-fisk-notter/Om-allergien.aspx hvor Helsedirektoratet er ansvarlig redaktør kan du finne informasjon, råd og tips, som for eksempel hvilke matvarer som kan erstatte den/de du reagerer på.

http://helsenorge.no/Sykdomogbehandling/Sider/Matvareallergier.aspx gis det også ferietips og reiseråd.

På nettsidene til Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) kan du finne mye nyttig informasjon om de vanligste matvareallergiene og -intoleransene
http://naaf.no/en/subsites/matallergi/Kostrad-ved-allergi/

NAAF har også gitt ut en informasjonsbrosjyre som retter seg mot personer med matvareoverfølsomhet
http://www.naaf.no/Documents/Brosjyrer/Matvareallergibrosjyre.pdf

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.