Fordelaktig familie

Kål er kalorifattig og inneholder stoffer som antas å ha en kreftforebyggende effekt. Hodekål er en viktig tradisjonsbærer i det norske kjøkkenet, og er på sitt beste både smaks- og ernæringsmessig i fårikålsesongen om høsten.

I kålfamilien finner vi noen av våre eldste grønnsaker. Historien forteller at hodekål, eller hvitkål som den også kalles, ble dyrket allerede for 6000 år siden. I Norge har hodekål blitt høstet siden 1600-tallet, og vi finner den på gårder over store deler av landet. Navnet har den fått av sin hodeliknende form. Andre kjente kålsorter som dyrkes her til lands er blomkål, brokkoli, grønnkål, rundkål, spisskål, knutekål, pyntekål, rosenkål, rødkål og savoykål. Det er stor variasjon i størrelse, smak og form.

Kål er kasende god å spise rå, passer perfekt til gryter og stuinger, - og er en selvfølge i nasjonalretten fårikål. Foto: MatPrat

 

Rik på fiber og vitamin C

Hodekål er en kalorifattig grønnsak med et høyt innehold av næringsstoffer som antas å være helsebringende. Blant annet er den rik på vitamin C og fiber. Antioksidanten vitamin C beskytter mot frie radikaler som kan skade kroppens celler. I tillegg fremmer vitamin C jernopptaket, fornyer vitamin E, og er nødvendig for et sterkt bindevev i hud, brusk, bein og tenner. Fiber er nødvendig for en tilfredsstillende tarmfunksjon, og kan bidra til å forebygge forstoppelse. Pektin er en type fiber i hvitkål som ifølge forskning også kan vise seg å ha en gunstig effekt på immunforsvaret.

For å få best mulig utnyttelse av næringsstoffene i kål bør den spises rå eller kokes lett. Foto: MatPrat

I likhet med andre grønnsaker inneholder hodekål kalium, som er nødvendig for signaloverføring mellom celler og regulering av blodtrykket. Historisk har bladene fra ulike kålsorter blitt brukt som sårhelende middel i tradisjonell medisin. Den foreslåtte sårhelende egenskapen kan være knyttet til kålens innhold av en type sukkerarter.

 

Kanskje kreftforebyggende?

Det hevdes at flere av grønnsakene i kålfamilien inneholder store mengder komponenter som muligens kan virke forebyggende mot kreft. I hel kål fins komponentene i latent tilstand. Når en tygger kål vil plantens celler bli knust, og stoffene som kan ha en kreftbekjempende effekt frigjøres.

Kål bør helst spises rå eller kokes lett, i så lite vann som mulig. Eventuelt kan de dampkokes eller tilberedes i en wokpanne. Ved langtidskoking av kål vil noen av disse stoffene fordampe eller sive ut i kokevannet. Den resterende mengden kan dog bli lettere tilgjengelig for opptak i kroppen. Koker du fårikål med lokket på, og i tillegg spiser kokekraften, får du dermed i deg en god del av stoffene i hodekålen.

En rekke studier har vist at å spise flere porsjoner grønnsaker fra kålfamilien i uken kan se ut til å forebygge risikoen for å utvikle ulike kreftformer, blant annet brystkreft, lungekreft og kreft i mage- og tarmsystemet. Resultatene fra studiene må likevel tolkes med varsomhet, fordi enkeltstudier dessverre ikke er tilstrekkelig bevis på at det er en reell sammenheng. Rådet fra World Cancer Research Fund er å spise mer belgvekster, fullkornsprodukter, frukt og grønnsaker, -alle matvarer med lavt kaloriinnhold og høyt innhold av fiber og vann, som også kan gjøre det enklere å opprettholde en sunn kroppsvekt.

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.