Enkle grep til et lettere liv

Gjennom historien har en rekke dietter gitt løfter om et slankere utseende, og mange av disse har vært direkte helseskadelige. Et variert kosthold i passe mengder og fysisk aktivitet er kanskje det kjedeligste, men også det enkleste og gode rådet man bør gi.

Gjennom historien har en rekke dietter gitt løfter om et slankere utseende, og mange av disse har vært direkte helseskadelige. Et variert kosthold i passe mengder og fysisk aktivitet er kanskje det kjedeligste, men også det enkleste og gode rådet man bør gi. 

Nordmenn er generelt svært opptatt av kosthold, og vi ser at fokuset på kropp og sunnhet er ekstremt høyt nå på starten av det nye året. Mange har samvittighetskvaler etter desembers mange utskeielser, og et nytt år blir av en del sett på som startskuddet for gode intensjoner om et revolusjonerende bedre kosthold enn man har hatt tidligere.

Fokuset på utseende i dagens samfunn er ikke noe nytt. Ønsket om å oppnå en perfekt kropp har gitt utslag i en mengde mer eller mindre bisarre dietter opp igjennom tidene som har lovet fantastiske resultater. På hvilket vitenskapelig fundament disse er basert er nok heller usikkert, men vi retter her et skråblikk mot eldre og nyere tids ekstreme metoder som har vært tatt i bruk i higen etter den perfekte kropp. 

 

Vilhelm Erobreren

En av de første kjente personene man kjenner til som gikk på slankekur skal visstnok være Englands første konge, Vilhelm I – eller Vilhelm Erobreren (1027-1087). Han skal mot slutten av sitt liv ha blitt så overvektig at han ikke klarte å komme opp på hesten sin. Løsningen var å gå på en diett bestående av utelukkende flytende føde – og med flytende føde menes alkohol. Etter hvert kom han seg opp på hesten igjen, men døde kort tid etter som følge av et fall fra nettopp hesteryggen. Hvor vellykket denne kuren var forteller historien ingenting om, men ryktene skal ha det til at han var så omfangsrik at liket måtte presses ned i kisten.

 

Sumpdietten

I 1727 skrev Thomas Short en avhandling med navnet “Årsakene og virkningene av korpulens” (The causes and effects of corpulence) hvor han observerte at overvektige hadde en tendens til å bo nær sumper. Rådet var derfor enkelt: pakke sakene og flytte til tørrere områder.

 

Eddikdietten

Den anorektiske og bulimiske poeten lord Byron (1788-1824) jobbet hardt for å holde en fin figur, og var sykelig opptatt av å veie seg. På begynnelsen av 1800-tallet forfektet han en diett som hovedsakelig besto av eddik. Han drakk eddik og vann og spiste poteter dynket i eddik. Bivirkningene var oppkast og diaré. Til middag kunne han gjerne klare seg med en kopp grønn te. Mange lot seg friste, og levde på ris og eddik for å oppnå hans fasjonable tynne og bleke look. Hans sykelige forhold til mat og kropp resulterte naturlig nok i helseproblemer.

 

Tygg-og-spytt-ut-dietten

Rundt år 1900 fant amerikaneren Horace Fletcher ut at å tygge og spytte var måten å gå ned i vekt. Fletcherisme, som det også kalles, gikk ut på å tygge maten lenge og vel for så å spytte den ut. På den måten fikk man ekstrahert alt det “gode” i maten. Hvor mange ganger maten skulle tygges avhengte av hvilken matvare det var. Louise Foxtrot som har skrevet bok om dietter i et historisk perspektiv forteller at fletcherisme også innebar å gjøre sitt fornødne? kun en gang annenhver uke, og avføringen var nærmest fri for odør: den luktet i følge Fletcher selv omtrent som varme småkaker.

 

Parasittdietten

En annen diett som også ble lansert på begynnelsen av 1900-tallet, og som ikke kan sies å være en diett for pyser, var bendelormdietten. Man svelget da bendelormegg som gjerne var innkapslet. Tanken var da at bendelormen ville utvikles i tarmen og absorbere næring fra maten der. Dette ville medføre vekttap, diaré og oppkast. Når man hadde oppnådd idealvekten skulle man ta en pillekur for forhåpentligvis å drepe bendelormen.

Deretter måtte ormen ut av kroppen med avføringen, noe som kunne medføre komplikasjoner i både magen og endetarmen. Det var en svært risikabel måte å slanke seg på, for enkelte bendelormarter kan bli opptil ni meter lange, og kan visstnok forårsake hodepine, synsproblemer, hjernehinnebetennelse, epilepsi og demens. Man skulle tro at dette ville virke avskrekkende i dagens informasjonssamfunn, men så sent som i sommer gikk en amerikansk kvinne til legen sin og fortalte at hun hadde tatt en bendelormtablett som hun hadde kjøpt på internett.

 

Ensidige dietter

I likhet med Vilhelm Erobrerens diett har vi også i nyere tid har vi vært vitner til en utømmelig liste med dietter som ikke kan sies å være spesielt varierte eller sunne: grapefruktdietten, hvor du skal spise store mengder grapefrukt og ellers en svært kalorifattig kost, eller utelukkende grapefrukt. Kålsuppedietten er en ukes kur som skal kickstarte slankingen, som i tillegg til mye luft i magen også skal forårsake kvalme. Dietten består som navnet tilsier av kålsuppe i tillegg til et strengt regime på hvilke matvarer som er tillatt den enkelte dag. Den første dagen kan du spise ubegrenset med frukt – unntatt bananer, mens du på dag 4 kun skal drikke noe skummetmelk og bananer, men ikke mer enn åtte stykker Eller hva med popcorndietten eller sjokoladedietten?

 

Et knippe kjendisdietter

Tornerosedietten på 1960-tallet gikk ut på å sove seg ned i vekt, for den som sover synder ikke. De som fulgte “dietten” ville dope seg ned så kraftig på medikamenter at de sov i dagevis. Ryktene skal ha det til at Elvis var en av de som prøvde denne slankemetoden.

Barnematdietten har også vært innom Norge, og går ut på at kostholdet skal bestå av finmost barnemat på glass til frokost og lunsj, og en vanlig middag. Hollywood-stjernen Reese Witherspoon skal visstnok være en tilhenger av denne dietten.

 

Små grep

Listen over bisarre dietter fra fortid så vel som nåtid er lang, og vi kunne skrevet om dette i det uendelige. Men det er med kosthold som med mye annet her i livet at det enkle ofte er det beste. Ta utgangspunkt i det kostholdet du har og gjør forbedringer i det. Du vet helt sikkert selv hvor skoen trykker.

Å gå på en eller annen sær diett vil kunne fungere på kort sikt, men når du går tilbake til ditt vanlige kosthold vil du snart ha de samme utfordringene igjen. Poenget er å finne et kosthold som du kan leve og være tilfreds med over tid. En varig kostholds- og livsstilsendring er det som gir en positiv uttelling i det lange løp. Kosten bør ligne på det du er vant til å spise og som er basert på hva du liker, for dersom kostholdsplanen du legger opp til avviker veldig fra dine vaner og preferanser, så er sannsynligheten stor for at du ikke klarer å følge planen veldig lenge.

Heldigvis går det an å få til et sunnere kosthold med små enkle grep:

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.