Varmende mat for frosne sjeler

Med en stor gryte skaper du glede og varme! Inviter venner eller naboer til samling rundt spisebordet og nyt felleskapet i et deilig måltid som får vintermørket til å trekke seg litt unna.

Så er januar her igjen...

Julens festdager er historie, lommeboken er så godt som tom, og det er “striskjorte og havrelefse”, hverdager og hverdagsmat. Dagene er korte, kveldene mørke og selv de mest sosiale naboene - de som titt og ofte hang over gjerdet og bød på vin og grillmat i sommer - har trukket inn i sine private huler. De eneste gangene jeg ser noe til dem er når de haster avgårde til bussen i morgenmørket, eller banner over snøskuffen etter siste snøfall. Det sosiale livet ligger i dvale, og alle har liksom nok med seg selv.

Januarkulden kan være bitende. Foto: shutterstock

Jeg er ikke stort bedre. Mitt hjem er enda mer min borg i januar. De siste julematrestene er historie, og i kjøleskapet regjerer nå rotgrønnsaker og gode nyttårsforsetter. Jeg har funnet fram gode, tykke raggsokker, trukket på meg en god, myk genser og drikker sterk te (med en skvett rom). Trivselen øker ytterligere med god fyr i vedovnen og brennende lys i alle kroker. VARME og kos er nøkkelordet for å komme gjennom denne mørke måneden. Men å kose seg alene er bare kos en kort stund – så får jeg lyst til å dele med noen flere.

Derfor har jeg lagt en plan! Murmeldyrene i nabolaget skal lokkes ut av dvalen med liflige dufter og gløden skal våkne til liv i øynene deres med putrende, dampende, livgivende matglede fra min aller største jerngryte! De vinterfrosne sjelene som er så livlige om sommeren skal få blomstre opp igjen rundt kjøkkenbordet mitt en vanlig onsdag ettermiddag i januar.

Nå er tekstmeldingen sendt: “Dere er savnet! Samling rundt kjøkkenbordet hos meg onsdag kl. 18.00. Hvis dere vil ha vin, så ta med! Den må være rød…”.

Det tar ikke mange minuttene før svarene tikker inn: “Herlig!”, “Vi gleder oss!” “Jeg tar oppvasken”, “Skal vi ta med dessert”? Det ser ut til at det vil bli fullt rundt bordet.

I fryseren har jeg noen pakker lammekjøtt, hamstret i fjor høst. Det er merket “fårikålkjøtt”, men hva gjør vel det?

Fransk lammegryte.

Det skal bli en fransk lammegryte med gode, varme smaker. I kjøkkenskapet har jeg et Norgesglass med tørket sopp, og utvider grunnoppskriften med et par never som jeg smuldrer lett mellom fingrene. Det er lov til å sette sitt personlige preg på oppskriften! Jeg gjør gryten ferdig kvelden i forveien, og lar den avkjøle seg i snøen. Den smaker ekstra godt når den får stå og utvikle smak over natta. Jeg slipper stresset, og når gryta varmes opp igjen kan den få stå og småputre til gjestene kommer, slik at kjøttet blir mørt og godt. Rett før servering drysser jeg over raust med hakket persille.

En gryte kan romme så mangt

Fra tradisjonelle, trygge norske supper og gryteretter som fårikål, finnbiff og lapskaus, til eksotiske, duftende retter med spennende krydder og fantasieggende navn som Gorraasa be Dama og Gaeng Keo Wan. Over hele verden står det gryter over ilden og lar tid og varme bearbeide innholdet. I tusenvis av år har dette vært den viktigste tilberedningsmetoden for mat, ved siden av å steke over åpen ild. Og i store deler av verden er en gryte fortsatt det viktigste kjøkkenredskapet.

Det er alt som skal til: En gryte. Varme. Tid. Og noe å legge i gryten.

Min gryte er en stor jerngryte, og den står i kjelleren når den ikke er i bruk. Den har tykk bunn og er ganske vid, så det fint går an å brune store og små kjøttstykker i den. Den er ikke større enn at den fint får plass i stekeovnen - en fordel når jeg skal langtidskoke - men stor nok til at jeg ikke er redd for at 6-8 gjester skal behøve å gå sultne fra bordet.

Gryten har fulgt meg i mange år og er preget av ivrig bruk i form av riper og flekker utenpå, men inni er den like fin. I den har jeg kokt kraftbåde av fiskeskrog og lammebein, ertesuppe, coq au vin, boeuf Bourguignon (kjøttgryte fra Burgund), biff Stroganoff, fårikål, kjøtt i mørke, gulasj og chili con carne. Jeg har langtidskokt høner så de blir møre som smør, og kjelt for en høyrygg av okse til den spaserte ut av gryta og ba om å bli skåret i biter. Jeg har laget raske gryter og langsomme gryter, tunge gryter og lette gryter, og hver gang sprer duftene seg i huset og lokker til seg store og små. Den store, gode gryta er en av mine aller beste venner i kjøkkenet, og vi skal fortsette å leke sammen i mange år.

Heldigvis er det ikke alltid nødvendig å bruke timevis på å få til en god gryterett. Mange gryteretter lager seg selv i ovnen etter litt forberedelser, og andre har ingredienser som ikke krever så lang tilberedning, men som er ferdige til servering på en halv time – uten bruk av poseingredienser! Det geniale med en gryterett er uansett enkelheten – en gryte, dype tallerkener, gafler, godt brød, god drikke og godt selskap.

Mitt onsdagsmiddagsinitiativ ble en suksess. Gryten var like duftende, dampende og livgivende som jeg hadde tenkt, og det ble pustet nytt liv i nabovennskapene. Et glass rødvin smakte deilig til, oppvasken ble tatt som lovet, og desserten ble rett og en ananas delt i saftige biter. Klokken 22.30 var kjøkkenet ryddet, og gjestene gått hjem. Det var jo tross alt bare en vanlig onsdag kveld i januar…

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.