Vår i Paris

Paris er best om våren. Da våkner alt til nytt, yrende liv – med romantikk og revolusjon i luften. Velkommen til Lysenes by.

Kort om Vibeke

Vibeke Knoop Rachline, journalist og forfatter, har bodd i Paris i en årrekke og kjenner byen ut og inn.

Nu er Vaaren kommet i mig og sætter mig i overmaade Pinsel og Sus i Blodet saa jeg aldrig skrive en Bog om Vaaren mer…

Knut Hamsun

Slik opplevde Knut Hamsun våren 1893 i Paris, der han skrev på «Pan». Sus i blodet kan noen og enhver få når Frankrikes hovedstad kler seg i sitt vakreste skrud, og nye hotte butikker og spisesteder åpner dørene. Det sikreste vårtegnet er ikke at løvet spretter (tidlig), men at fortauskaféene invaderes av solhungrige og andre nysgjerrige. Paris har alt, fra spennende historie til rykende ferske trender. Et råd: Ha ikke for store ambisjoner om hva du vil se. Velg heller lokalt. Hvert arrondissement er en by i byen. Eiffeltårnet er det nok å se én gang. 

Ta bena fatt å gå på oppdagelsesferd i byens gater (Foto: Frankrikes Turistbyrå).

Litt historie

Paris, opprinnelig Lutetia, ble oppkalt etter Parisii-folket som inntok øyene i Seinen i tredje århundre f. Kr. Romerne okkuperte byen i nesten 500 år, før de ble jaget av germanerne på slutten av 200-tallet e. Kr. Vikingene kom på 800-tallet, og først da de dro ble det ro. Fra 1100-tallet tok den franske kongen fast residens i Paris, Seinens viktigste havn og et kulturelt sentrum. Blodet rant på ny under og etter revolusjonen i 1789, særlig på Concorde plassen, der giljotinen sto. Selv med nye revolusjoner, Napoleon 1. og 3. og hittil fem republikker har folketallet stadig økt. Paris har blitt industrialisert, fått et godt kommunikasjonsnett og utgjør et av verdens viktigste kultursentre.

Litt om byen

Paris er en liten by, i omfang. Ingen ytre bydel er mer enn 10 kilometer fra «nullpunktet» foran Notre Dame. «Bare» 2,2 millioner mennesker bor innenfor bygrensen, men Paris med omegn har 12,2 millioner innbyggere. Ofte bor folk med samme opprinnelse i samme strøk, f.eks. kinesere i 13. arrondissement eller afrikanere rundt Barbès, men også folk fra Bretagne på Montparnasse. Det var dit toget kom fra vest, og det er der pannekakehusene fremdeles ligger.

Det er fint mulig å spise og shoppe seg gjennom hele byen på et par døgn. Hvis ikke man velger å ta det mer med ro, rusle langs Seinen, lære pariserne å spille boccia i Luxembourghagen, hilse på Mona Lisa i Louvre eller klatre opp trappene til Triumfbuen for å skue utover Champs-Elysées. Her er noen konkrete forslag, spesielt passende om våren:

Sette deg ned på en fortauskafé med en bok og en kaffe. Det gjør pariserne selv og blir gjerne sittende i timevis, helt fri for kelnerens mas.

Få også med deg en tur på Île St. Louis midt i Seinen, et av de mest romantiske stedene i Paris. Så romantisk at herrene føler trang til å fri på spissen (med utsikt til Notre Dame). Spis en is hos Berthillon – en av verdens beste. Gå på en messe i Notre Dame, som fyller 850 år i år eller dra på skattejakt til loppemarkedet som starter ved Porte de Clignancourt.

Du behøver ikke ha de store planene, - det er nok å studere gatelivet.

Spaser en tur langs det siste partiet av Seinen som nettopp er åpnet for fotgjengere mellom Pont Royal og Pont de l’Alma. Mer og mer av elvebredden skal stenges for trafikk. Ideelt for en piknik om kvelden, når solen går ned.

For de minste: Den gammeldagse tivoliparken Jardin de l’Acclimataion, i Boulogne-skogen.

Paris for matentusiaster

Det hjelper ikke at verdens beste restaurant nå er dansk og fire nordmenn har tatt Bocuse-gull, fransk mat er nå på Unescos verdensarvliste. Det startet med selveste Ludvig 14. som fikk servert de utroligste måltider i speilsalen sin. Solkongen og hans hoff innførte også konversasjon ved bordet, noe som fortsatt er god fransk skikk.

Paris fikk en av sine første restauranter, A la petite chaise i 1680. Her har både konger og presidenter spist, og den eksisterer fremdeles i beste velgående. Til gjengjeld har Paris mistet «magen» sin, det vil si Hallene, grossistmarkedet for matvarer. Det er nå flyttet ut av byen til Rungis.

I stedet anbefales på det sterkeste et av byens mange matmarkeder. De er et syn av lukt, smak og lyd. Et av de mest kjente ligger i rue Mouffetard, men finn like gjerne et annet nær hotellet.

Paris vrimler av mindre, spesialiserte butikker, som pariserne selv er villige til å krysse byen for bare de har utsøkte varer.

Til slutt skal det være vin til maten. Butikk-kjeden Nicolas fins i annenhver gate, men mindre utsalg er morsommere. De lar deg gjerne smake først og kan holde lange foredrag om vin.

Ut å spiseFor de som vil unne seg et eksepsjonelt måltid, kan en av Paris’ trestjerner være verdt investeringen. Da må man se i gode gamle Michelin: (restaurant.michelin.fr)

De som ikke vil bruke opp formuen på én kveld kan heller prøve et såkalt brasserie, egentlig der man brygger øl, men nå et sted med enklere retter. Som La Closerie des Lilas eller La Rotonde (Montparnasse), Bofinger (Bastille-plassen), Lipp (Saint Germain). Der er det også morsomt å studere de andre gjestene.

Egentlig er det ikke nødvendig med noen guide for å finne «din» restaurant i Paris. Den finner du som regel like ved hotellet eller i et strøk av byen du liker.

Sjekk dagens rett som ofte inviterer til hyggelige overraskelser (Foto: Nikolai Jacobsen).

Det betyr ikke at man kan kaste seg over hva som helst. Østers bør ikke spises fra mai-september og bare bestill rå tartar på steder med stor omsetning. Til gjengjeld er vann fra springen helt ok og aldeles gratis.

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.