Tid for å så

Dyrk tomater og chili i egen vinduskarm. Det gir en helt spesiell opplevelse å spise dem.

Kort om Anne-Line

Anne-Line Henriksen er mangeårig frilansjournalist med lidenskap for blant annet mennesker, mat, bøker, reiser og det gode i livet. Hun har også skrevet diverse guidebøker med fokus på gode matopplevelser.

Det er tid for å så. Lengselen etter lysegrønne spirer er sterk. Frøposene lyser mot oss og frister med uhorvelig mange typer tomater, paprika og agurk. Litt jord og noen tomme eggkartonger er alt som skal til for å lage grønt liv i vinduskarmen. Fra frøet forsiktig puttes i jorda går det minst fem måneder før du kan smake på den første chilien.

Det beste med chili – bortsett fra å smakskrydre maten med den – er at vi kan så den nå. Det finnes flere typer, den gule Hot lemon, ”vanlig” rød chilipepper, en sort og noen flere varianter. Kjøp en pakke av hver, et par grønne minidrivhus og en pose såjord. Legg et frø forsiktig ned i hver ”celle” med jord og fest frøposen på det lille veksthuset. Etter 10 til 20 dager spirer frøene. Det er en egen fryd  å oppdage en liten spire som stikker hodet opp i lyset. Pass på at du holder rundt 20 grader og setter plantespirene lyst, gjerne under et lysrør. . Husk og ”lufte” drivhuset ved å løfte på plasttaket og la det stå litt på gløtt. Når plantene begynner å strekke seg, kan du gjødsle forsiktig. Og når såjorden er gjennomrotet, må plantene over i større potter. I løpet av juni kan du sette chiliplantene ut på en solrik plass, de elsker varme og god næring. I juli kan du høste de første chiliene. En helt spesiell lykke.

Å dyrke sin egen mat er klimasmart, morsomt og smakfullt. Og mer kortreist blir det ikke.

 Bønder i byen

Trenden med å dyrke på balkonger i byer har vart en stund, men tok av da Michelle Obama begynte å grave i en del av plenen utenfor Det Hvite Hus. Hun skulle lage kjøkkenhage. I Washington Post stod det nylig at The White House Kitchen Garden forsyner Obamafamilien med alt de trenger, og nå vil Michelle skrive bok om hagen og maten derfra. I London står folk i kø for å få sine egne jordlapper for å dyrke egne grønnsaker. Det vokser agurker og tomater i krukker og potter, på balkonger og takterrasser i London, Paris og New York. Kjøkkenhagen er den absolutt viktigste globale hagetrenden. Den økologiske hagen følger på 2. plass. Miljøbevissthet er stikkordet og flere ønsker kortreist mat og mindre bruk av sprøytemidler på grønnsakene de spiser.

Etter initiativ fra Kitchen Gardeners International som består av kjøkkenhageentusiaster verden over, er 22.august en internasjonal Kjøkkendag.

Dyrk og spis

Noe av det forteste vi kan dyrke og putte på skiva, er karse. Så i bomull, sand eller jord. Etter ca ti dager kan du høste og ha i salat, suppe eller gulostskiva.

Det er gøy å dyrke spiselig. Men også noe som vokser seg digert og kan brukes til suppeskål eller som lykt til Halloween. Og da har du gjettet at vi snakker gresskar. I midten av mai stikker du gresskarkjerner i hver sin lille blomsterpotte fylt med jord, og dekker over frøet. Hold jorda jevnt fuktig, ikke for våt.

Gode grunner til å dyrke økologiske

 
  • Grønnsakene er ferskere og renere.
  • Du kan dyrke ting du ikke får kjøpt, er vanskelig å få tak i, eller dyre i innkjøp.
  • Grønnsaker som kommer rett fra jorda har mer smak og næring. De er rett og slett fullere av viktige vitaminer, mineraler og antioksidanter.
  • Det er gøy å ha et prosjekt sammen.
  • Barna lærer om viktige sammenhenger; hvor maten kommer fra, og hvordan vi kan ta vare på miljøet, plantene og helsa vår.
  • Du har bedre kontroll over hva du spiser.
  • Det gir mindre miljøbelastning.
  • Du kan dyrke hvor som helst.
 

I begynnelsen av juni planter du de små gresskarplantene i næringsrik jord, med god plass til å vokse. På sensommeren kan du høste gresskarene. Før det har du kanskje hatt glede av jordbær, bringebær og rips? Så kommer plommene og eplene. Det smarteste er å så og plante slik at det er noe å høste til enhver tid.

Det ligger mye forventning og glede i en kjøkkenhage

Nabotips

Planter er som mennesker; noen trives ikke sammen. Plantene kan for eksempel produsere stoffer som skader de andre plantene, eller de stjeler næringsstoffer fra dem. Ifølge gartnere er gulrot og løk gode naboer. Det er også agurk og dill, basilikum og tomat, og rose og lavendel. De to sistnevnte er også spiselige.

Dårlige naboer er: tomater og poteter, erter og purre. Løk og kål. Agurker og reddiker. Husk på det. Og hvis du vil lære mer, er nettstedet windowfarms.orgen artig side hvor du finner gode tips til hvordan lage kjøkkenhage i vinduskarmen. Blant annet hvordan du kan dyrke grønnsaker i hengende plastflasker.

 

Kilde: ”Hannahs hage” av Ellen Beate Wollen (Gyldendal)
 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.