Springville Ingvill

Hun har sprunget siden hun var ti år, har norsk rekord på 800 meter og har som mål å ta gull i OL i London, hennes første olympiade. Likevel, - Ingvill Måkestad Bovim (30) vil være mer enn bare ”løpe-Ingvill”.


Foto:
 
Charlotte Sverdrup tekst: Nina Blågestad/COX

VM i friidrett i hete Daegu i Sør-Korea. Datoen er 2. september 2011, og på startstreken står en løpeglad jente fra Odda. Rett nok har hun den norske 800-meterrekorden, har perset på 1500 meter og forbedret den norske innendørsrekorden, men så veldig kjent for det norske publikum er hun ikke. Like før løpet har hun, som vanlig, ordnet håret og gjort seg klar foran speilet, og spist mat, selv om appetitten ikke er på topp. Startskuddet går, og Bovim holder fin driv sammen med teten. Innbitt og fokusert. Bak henne deiser en av favorittene i bakken, tar med seg en annen, mens Ingvill og de andre springer bestemt mot mål. Etter 4,06.85 minutter og 1500 meter med smerte passerer Ingvill målstreken til en sensasjonell sjetteplass. Med dette har den smilende 29-åringen ikke bare trått frem i den norske idrettsbevisstheten, men også etablert seg i verdenstoppen. Det hittil største øyeblikket i livet hennes er et faktum, og TV-bildene etterpå viser en hoppende glad og gråtende jente. Selv husker hun ikke alt fra hendelsen

– Det var en helt syk tripp. Som å være høy på det ene, det andre og det tredje. Jeg hadde jobbet så lenge for dette og hatt en del nedturer, så for meg var det ekstra stort å oppleve, forteller Bovim.

Tøff vei mot toppen

Vi treffer Norges gullhåp i mellomdistanseløping til OL i London hjemme på Frogner i Oslo. Rett fra treningsleir i høyden i Kenya har hun et par dager hjemme før turen igjen går til varmere land for trening. Oppladningen til OL må være optimal. Medalje i London har stått på planen siden 2004, for jenta som har brukt ti (!) år av livet sitt på å være skadet. Fra å være et svært lovende talent som satte personlig rekord på sin egen 18-årsdag ble hverdagen i stedet tretthetsbrudd, betennelser og overbelastning. Målet var hele tiden å komme tilbake, men kroppen mente ikke det samme. Til slutt måtte kroppen bygges opp på nytt. Som 28-åring, ti år etter hennes siste rekord, løsnet det.

– Hvordan har du klart å holde motivasjonen oppe, tross alle år med skader og nedturer?
– Løpingen har alltid betydd mye for meg, - men det har ikke vært alt. Jeg har også hatt andre interesser, og av de rundt meg har jeg blitt sett som noe mer enn bare ”løpe-Ingvill”. Jeg har fått positive tilbakemeldinger på den jeg er, jeg er jo den samme personen enten jeg taper eller vinner, understreker Ingvill, som gir mye av æren til familien hjemme i Odda.

Slo gutta

Det var nemlig ganske naturlig at løping ble Ingvills bane. Med en sprek far som blant annet går Birken, en mor som startet med maraton etter fylte 50 og en bror som også er i norgestoppen i mellomdistanseløping har genene vært på hennes side. Dessuten har hun alltid elsket å løpe!
– Jeg merket fort at jeg var god, og det var ekstra gøy da jeg slo guttene! Fra jeg var ti år kunne jeg konkurrere med dem som var elleve. Jeg fikk den gode følelsen av å få det til, sier Ingvill, som forteller at de den gang var mange som holdt på og at løpemiljøet i Odda var veldig godt.

I dag har hun god støtte også fra mannen Frode. Han har selv vært aktiv toppidrettsutøver som seiler, og naturlig nok møttes de to på Toppidrettsenteret. Der viste det seg at Ingvills spreke bein kunne brukes til mer enn å løpe fort.

– Hva var det han falt for ved deg?
– Han syntes jeg hadde så fine bein! Det er i hvert fall det han sier når noen spør, smiler hun. Selv syntes hun at han var en «sånn kul seilerdude», og neppe var interessert i denne jenta som bare drev og løp og løp. I 2008 giftet de seg i Røldal stavkirke, og at mannen også har idrettsbakgrunn synes Ingvill er en stor fordel.
– Han forstår hva det går i og vet hva jeg skal gjennom. Han blir med til London. Han har vært med i OL to ganger selv, med en fjerdeplass som beste plassering, så målet er å slå ham. Vi må få litt balanse i hjemmet, spøker hun.

Et gullhåps hverdag

For en som har som jobb å holde kroppen i form og prestere godt i konkurranser, er hverdagen preget av trening, mat og søvn, trening, mat og søvn. Bovim trener 12-13 økter i uka, to om dagen. Søndagen tar hun det rolig, da blir det bare én… Og for toppidrettsutøveren og ernæringsfysiologen handler mye også om at det hun putter i seg er sunt og næringsrikt.
– Til frokost spiser jeg «Weetabix» med melk, linfrø, valnøtter og cottage cheese, forteller hun. Så bærer det ut på en lang treningstur, og til lunsj blir det gjerne salat med laks eller skinke.
– Eller brødskiver med leverpostei, for å få noe jern. Det er viktig når man trener så mye som jeg gjør, sier Bovim.

Etter lunsj er det dagens andre treningsøkt, og til middag blir det gjerne en proteinkilde, som rent kjøtt eller fisk og alltid kokte eller stekte grønnsaker.
– Jeg er veldig glad i å lage mat, og lager det meste fra bunnen. Hver fredag lager jeg pizza, og driver hele tiden og avanserer, som for eksempel ved å lage deigen dagen før. Min spesialitet er å bruke steinplate, og som fyll bruker jeg gjerne spekeskinke, ruccola, parmesan og tomater, forteller Bovim, mens hun serverer hjemmelagde kanelboller. Bakverk er nemlig noe av det hun liker best å lage.

Som idrettsutøver og ernæringsfysiolog er Ingvill opptatt av sunn og næringsrik mat.

– Hvor mye betyr kosthold for deg?
– For meg er det naturlig å tenke på at jeg får i meg alt jeg trenger. Jeg er ingen fan av kosttilskudd, men tar omega-3 når jeg er i utlandet der det er vanskelig å få fatt i feit fisk, sier ernæringseksperten.

Venter med barn

Som toppidrettsutøver med et stramt trenings- og kostregime, er det liten plass til utskeielser i Ingvills liv. Likevel svarer hun bestemt nei på spørsmålet om hun noen gang får lyst til å gi opp, og bare finne seg en vanlig jobb.

– Hva må du forsake?
– Treningen går foran alt, alt annet er lagt opp etter det. På en lørdagskveld med gode venner kan jeg ikke sitte opp til tre-fire om natten. Jeg tar meg maks et halvt glass vin til maten. Og når jeg treffer tantebarna mine, kan jeg ikke være ute med dem når det er kaldt, fordi jeg ikke kan bli syk, forklarer hun. Selv ønsker 30-åringen seg egne barn, men vil vente. Helst vil hun få med seg OL i Rio før hun starter en karriere som mamma.
– Med den formen jeg er i nå, kan jeg ikke la sjansen gå fra meg. Jeg tror det er et maks antall år man kan være i toppform og presse kroppen så hardt som jeg gjør. Det er heller ikke selvsagt at man kommer tilbake i samme form etter en fødsel, sier Bovim.

Gull i London?

Det blir en intensiv periode frem mot årets store høydepunkt. Sesonger begynner i Doha 11.mai, så er det Bislett Games, Diamond League, stevner og EM i Finland. Alt skal bygge selvtillit frem mot det største målet, medalje i OL.  

Midt i den travle oppkjøringen kom den tragiske beskjeden om at idrettskollega Alexander Dale Oen døde brått.
– Toppidretten i Norge er et lite miljø der Alexander tok stor plass. Han var et forbilde for oss, for barn og for hele det norske folket. Med sine følelser etter VM-gullet 22/7 fikk alle se hvilken fantastisk person han var. Verdens beste innenfor sin idrett og likevel så omsorgsfull og varm, sier Bovim.
Oen var kanskje Norges største gullhåp, men Bovim har også medaljeplaner i det som blir hennes første OL.
– Tidligere har jeg bare sett OL på TV, det blir noe helt annet å være der, sier Bovim som også tør å spesifisere hvilken medaljevalør hun går for.
– Det går jo ikke an å si noe annet enn gull. Det er feigt å gå for en bronse om man kommer seg videre til finalen, sier hun selvsikkert.

Vi hopper frem i tid til OL i London 2012. Den 8. og 10. august går semifinale og finalen, etter at forsøket forhåpentligvis er i boks. Ingvill står på startstreken, publikum er i ekstase. Hun har sminket seg, spist litt, selv om hun ikke er sulten. Prøver å fokusere. Sitt første OL, nærmere gullet har hun aldri vært. Vil årene med trening, skader, utrettelig innsats og forsakelser endelig få sin betaling? Startskuddet går, og hun løper. Inni henne kverner livsmottoet: You can run, but I’ll run faster. Blir det gull denne gangen….?

Kort om Ingvill

Utdannet: Utdannet klinisk ernæringsfysiolog fra Universitetet i Oslo. Har jobbet i Sunn Jenteidrett og gitt ut kokeboken «Spis smart – en kokebok for unge idrettsutøvere». Aktuell med: Klar for OL i London, der hun har som mål å ta medalje på 1500 meter. Meritter: Innehar den norske rekorden på 800 meter, etter at hun slettet Randi L. Bjørns 29 år gamle rekord med tiden 2.00,82 i 2010. Senere samme år forbedret hun den til 1.59,82. Satt personlig rekord på 1500 meter med tiden 4.02,20 under World Challenge i Rieti i september 2010. Den beste norske tid gjennom tidene etter Grete Waitz. I VM i friidrett 2011 ble hun nummer seks med tiden 4.06,85. Tildelt prisen som årets kvinnelige utøver i 2010 av stiftelsen Friidrettens Venner. Bovim representerer Bergensklubben Idrettslaget Gular.
 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.