Påsken før og nå

Borte er faste og religiøse pålegg. I dag framstår påsken først og fremst som en vårfest.


Foto:
 
MATPRAT

Påsken markerer inngangen til den lyse årstiden. Vi rydder i hager, feier snøfrie gater, og vi nyter at solen begynner å varme oss igjen. Denne feiringen av våren og fruktbarheten har vi til felles med menneskene som levde i gamledager.

Marlene Ferrer

Marlen Ferrer er førsteamanuensis ved HiOA. Hun har en doktorgrad i historie og har skrevet flere bøker

En hyggelig tradisjon for noen hundre år siden var å stå opp tidlig på påskemorgen og gå til en fjelltopp, ås eller et annet utsiktspunkt for å se «solen danse» mens man sang salmer. Denne soldyrkingen hadde trolig røtter i den førkristne vårfesten, men kirken lot den passere: Soldansen var nemlig foranlediget av glede over Kristi gjenoppstandelse.

 

Påske og høytidsmat

Påsken er også tett bundet til mattradisjoner. I dag forbinder vi påsken med familie og venner som samles rundt en saftig lammestek med rosmarin og hvitløk, late frokoster med nykokte egg og påskekrim mens vi koser oss med sjokoladeegg. Denne hyggen er noe vi har med oss fra eldre tiders feiring. Noe vi imidlertid har lagt bak oss, er fastetiden forut for påske.

I gamle dager markerte nemlig påsken at fastetiden – til minne om Jesus førti dager i ørkenen og Moses faste på Sinai – var over. Fastetiden begynte askeonsdag, og i ukene fremover unngikk man kjøttmat. I middelalderens lover var det forbudt å spise kjøtt under «langefasta». Overtredelser ble vanligvis bøtelagt, men om man hadde spist hestekjøtt under fasten var straffen å «fare ut or riket åt kongen vår». Etter reformasjonen liret man på dette kravet. Likevel var det helt fram til vår tid en uskikk med kjøttmat på bordet tiden før påske.

 

Tunge dager

Skjærtorsdag og langfredag var de tyngste dagene. Da fryktet folk trollkjerringer og hekser, og de prøvde å beskytte seg mot disse. Blant annet unngikk folk å klippe hår og negler, for kom avfallet på avveier, risikerte de at det ble misbrukt av vesener som ville en vondt. Langfredag var den store ulykkesdagen, og den kunne bli innledet med pisking av barn og fe på morgenkvisten. Deretter etterfulgte faste, sult og muligens hardt arbeid eller påtvunget arbeidsstopp. Kanskje ble dagen avsluttet med et måltid bestående av velling av rugmel kokt på sildevann, såkaltgubbegrøt, eventuelt en «sød og ildesmagende» blautkake av malt og mel.

 

Befrielsen/forløselsen

Når fastetiden var så streng, må påskemorgen ha fortont seg som reneste festen! Som i dag nøt folk gjerne egg til frokost påskemorgen. Selv om høns- og eggproduksjon ikke var så utbredt før 1900, blir påskeegg nevnt i kilder fra 1700-tallet. Dessuten spiste folk også andre typer fugleegg. For nå var det ekstra tilgang på egg – verpingen var kommet godt i gang. Ikke minst, man hadde jo fastet i flere uker og derav spart, så det kunne bli ett helt egg til hver!  Og man spådde i plommer: Jo større plomme, jo bedre ville det kommende året bli.

 

Utepils med lange tradisjoner

Det synes som om egg var det eneste faste innslaget på matbordet. Til påskefesten ellers spiste man litt av hvert. Men det skulle være «framifrå», det være seg rømmegrøt, «sødgrød og blødkogte æg», lutefisk eller «ertekål» bestående av tørket kjøtt, flesk og gule erter. Selv om lammet er noe vi i dag forbinder med påsken, så er dette noe som trolig har kommet i senere tider til Norge. I Europa har det imidlertid røtter tilbake til kristendommens første dager: Lammet var det eneste vesen djevelen ikke kunne slå rot i. I det gamle testamentet ble dessuten jødene pålagt å slakte og spise et lam før flukten fra Egypt.

Et særnorsk fenomen er imidlertid påskeølet. For akkurat som i jula var egenbrygget øl en selvfølge på festbordet. I så måte ser vi en rød tråd fram til dagen i dag: Også en kald pils ved solveggen eller årets første utepils på en fortauskafé er noe vi forbinder med påsken i dag.

 

Kilder:

S. Bagge,Mennesket i middelalderens Norge, Oslo 1998

Ø. Hodne,Påske. Tradisjoner rundt en høytid, Oslo 1988

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.