MatPrat-Gunnar

Han har nordmenns spisevaner som spesialitet og har klisterhjerne når det gjelder landets postnumre. Gunnar Thoen er MatPrat sin tallekspert og analyseansvarlige.

Fakta

I hvert magasin blir vi nærmere kjent med de ansatte på Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Tidligere har vi snakket med Even Nordahl og Anette Fjelleng Hansen.

Det er ikke få kilometer han har konstruert i søyler og diagrammer om hva vi spiser når og hvor.  Han har fulgt aktivt med på nordmenns matvaner de siste ti årene og kan postnumrene til de fleste av landets tettsteder utenat. Gunnar Thoen var nemlig den som i sin tid sørget for at hundretusenvis brosjyrer i fra Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt ble distribuert til ivrige kjøkkenskrivere rundt om i landet.

- Det at jeg har fått alle disse postnumrene på hjernen, kaller jeg rett og slett en yrkesskade, kommenterer han på sin lune måte.  - Da jeg begynte å jobbe på OEH, Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt på slutten av 1990 tallet, besto jobben i å pakke og sende ut ulike trykksaker.  De mest populære brosjyrene kunne gå ut i millionopplag og alle adresser ble skrevet på konvolutten for hånd.

Gunnar i full sving med å pakke brosjyremateriell. Alle adresser ble skrevet for hånd.

 

I starten lå bestillingsskjemaene som flyere i eggekartongene og kom inn med brev. Senere kunne man bestille via nettstedet egg.no. Responsen var enorm.  Spesielt brosjyren “Gratulerer” som var en slags festkake-fasit, ble til sammen trykket i et opplag på nærmere to millioner. Folk var sulteforet på inspirasjon, og det strømmet inn bestillinger i fra hele landet.

Spilte i band

De første årene kombinerte han jobben med studier. På fritiden spilte han gitar i band og dro land og strand rundt i en gammel Chevrolet. – Det var en Van som holdt en besynderlig, nærmest livstfarlig stand, forteller han. – Vi var et ambisiøst band med studioinnspillinger og turneer. Vi spilte mest på Østlandet, men dro også til Hammerfest,  Bodø, Tromsø, Alta og Trondheim .

 Å jobbe som vikar på timebasis, passet derfor perfekt, forteller han. - I tillegg lærte jeg enormt mye, spesielt om kylling og egg. Kontoret var lite med kun fem ansatte og alle jobbet tett sammen.

 

Spesialist i spisevaner

Statsvitenskap, sosiologi og historie, - i dag bærer han tittelen analyseansvarlig med utdannelse innen samfunnskunnskap. Som MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt sin analyseansvarlige, kjenner han oss som forbrukere bedre enn de fleste.  Kort oppsummert er det han som holder MatPrat kontoret løpende oppdatert på utviklingen i markedet gjennom innhenting og bearbeiding av markedsinformasjon og innsikt om forbrukere, trender, spisevaner, produkter, bransje og handel.

Hva har den store overraskelsen vært i forhold til nordmenns spisevaner?
Det har nok vært det store spennet når det gjelder matkunnskap. Noen kjører mest på poser og ferdigmat, - andre er racere på å lage all verdens mat fra bunnen av. Du har hele skalaen fra de som mangler kunnskap om det mest basale, til de som nærmest behersker kunsten til det fullkomne.

En annet faktum som har vært overraskende, er hvor mange det er som oppgir at de helst ikke vil bruke mer enn 15- 20 minutter på å lage middag. Hva i huleste, har vi så dårlig tid til å lage mat? Utbryter han.

Hvor befinner du deg selv på matkunnskapskalaen?

Fra å være relativt kunnskapsløs når det gjaldt matlaging befinner jeg meg nå kanskje litt over middels. Kollegaene i MatPrat har nok hatt en oppdragende virkning på meg, - jeg er blitt flinkere til å prøve ut ting selv og har lært å sette pris på god mat. 

 

 
– Mat er så kontekstavhengig, sier Gunnar som setter like stor pris på en ni-retters middag som real pubmat og da med  øl.

Og det ultimate måltidet..?

–Oj, si det. Mat er så kontekstavhengig. En ni-retters middag er så klart spektakulært, - en god gryte som har stått og putret i timesvis, - pubmat med en øl, - en skikkelig biff med rødvin eller en real hamburger. Det er så mye som er godt. Alt til sin tid. Jeg ser på måltidet som en reise: Først er du veldig sulten og det bygger seg opp en forventning til hva som skal spises. Så har du den litt vemodige fasen når du begynner å bli mett. Er det spesielle retter, som for eksempel pinnekjøtt, vet du i tillegg at du må gå inn i en slags karantene etter måltidet. Sannsynligvis er det et helt år til neste gang du kommer til å spise akkurat den retten. 

Ny dimensjon

Har måltidets verdi forandret seg siden du ble småbarnsfar?

– Samboeren min, Camilla, er nok mest bevisst på viktigheten av å samles rundt måltidet. Før kunne vi slenge oss i sofaen med maten foran TV’ n. Etter at vi er blitt foreldre har vi nok blitt flinkere til å sette oss til bords. Måltidet har også fått en ny dimensjon gjennom Teodor. Han er 21 måneder, og det er moro å følge med på hvordan matrepertoaret stadig vokser. Han er mye mer klar for å smake på nye ting enn jeg var som liten. I tillegg er han lett å ta med, så det hender ofte vi spontant stikker ut og spiser.   

 Gunnar med sønnen Teodor som stadig klar for å prøve ut noe nytt.

Hva står så på menyen juleaften hos familien Thoen?

I likhet med størstedelen av landets befolkning, blir det ribbe, forsikrer han og setter fornøyd i gang med sitt spesialtema: Siden MatPrat systematisk begynte å samle forbrukerinformasjon rundt år 2000, har spisemønsteret endret seg minimalt når det gjelder nordmenns julemiddags-tradisjoner. Det er ribba som dominerer med ca. 54 prosent, mens pinnekjøttet kommer på en trofast andre plass med 33 prosent på landsbasis. Han tar en liten pause før han raskt oppsummerer: Vi kan være aldri så åpne for nye trender og retter resten av året, men julemiddagen er det tydelig ingen som kødder med.

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.