MatPrat-Even

Han vet det som vites bør om bondens husdyr og har satt Guinessrekord både i fårikål og ved å bygge verdens lengste grill. Markedssjef Even Nordahl er ihuga friluftslivsmann som elsker fiske og norske råvarers fortreffelighet.

Han snakker nødig om at det er tretti år siden han startet sin karriere i Opplysningskontoret for kjøtt. I en annen bransje ville det kanskje også ha virket noe stagnert. Even Nordahl har imidlertid vært en markert spydspiss i prosessen fra å drive tradisjonelt opplysningsarbeid fram til aktiv dialog med forbrukeren gjennom MatPrat. 

At han skulle jobbe med mat, var tidlig en selvfølge. At han skulle jobbe med mat som kommunikasjon, ble derimot en del av utviklingen underveis. Som ung gutt gikk turen til kokkelinjen på yrkesskolen etter ungdomsskolen og senere bar det rett til sjøs. På lastebåt i langtransport, hadde han som 19 åring ansvar for kost til 25 personer. Først oppe og sist i seng. Etter to og et halvt år som kokk til vanns, var han forsynt.  – Jeg er ikke noen sjømann, forsikrer han. 

Mot nye rekorder

Tilbake i Norge utdannet han seg til Faglærer i kosthold og ernæring før han startet som matkonsulent i Opplysningskontoret for kjøtt. Jobben besto i å utvikle matoppskrifter og hefter. I tillegg var han pressekontakt.

Verdens største fårikålgryte signert Even Nordahl og Opplysningskontoret for kjøtt.

– Det har vært masse ulike pressestunt og kontrollert galskap, forsikrer han. En rask titt i pressearkivet, viser bragder som: Guiness rekord for verdens største fårikålgryte i 2000. Året etter var han med å sette nok en massiv rekord: Verdens lengste grill, bygget og tent på Aker brygge. Lengden ble høytidelig målt til 653,3 meter. To semitrailere med lekablokker, 120 liter tennvæske og to tonn grillkull måtte til for å sikre verdensrekorden. - Da flammene sto i været, føltes det som om vi hadde tent på hele brygga, ler han. Heldigvis roet det seg etter noen hektiske sekunder.

Politisjef

Han har også vært en sentral pådriver i å befeste fårikålens fortreffelighet som hele Norges nasjonalrett. Dette har blant annet foregått ved etableringen av fårikålens venner og fårikålens festdag som er satt til siste torsdag i september. For å sørge for at ingen kødda med selve oppskriften, opprettet opplysningskontoret til og med et eget fårikålpoliti.

– Vi sporet opp en gammel Opel på en låve og fikk montert en egen ”bæ” sirene spilt inn i et lydstudio basert på autentisk breking. Med kålhoder, lammeskinn og en fårikålkjele på taket, farter fårikålpolitiet rundt til Oslos spisesteder med blinkende lys og hylende  sirener. Dette for å sjekke om det er fårikål på menyen. Spesielt viktig er det at den lages på riktig måte. Hvis ikke blir det skrevet ut fårenklet fårelegg på stedet, forsikrer han.

– Å få besøk av fårikål politiet er utrolig populært og folk elsker å ta bilder av kjøredoningen.

 
Fårikålpolitiet ble opprettet for å sikre at ingen kødda med oppskriften på Norges populære nasjonalrett.

Nærmere forbrukeren

– I mange år var opplysningsarbeidet nettopp preget av presseaktiviteter og inspirasjon og opplæring gjennom brosjyrer, oppskrifter og kampanjer, forteller han. – Etter etableringen av nettstedet MatPrat, og senere sammenslåingen med Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt, har kommunikasjonen dreiet over mot dialog med forbrukerne.  Å drive opplysningsarbeid ved kun å kommunisere via brosjyrer, annonser og reklamefilmer, er for lengst historie. Forbrukere i dag har helt andre behov.

– I tillegg har matkunnskapen har endret seg. Folk kan andre ting i dag enn det bestemødrene kunne. Generelt er basiskunnskapen lavere, - i stedet kan man “alt om ingenting”. Mye skyldes tilgang på informasjon via nettet og et endret reisemønster. Vi har hatt en generasjon som primært har vært nysgjerrige på å oppdage andre verdenshjørner. Vår egen mattradisjon har for mange ikke vært spennende nok. Nå ser vi en trend hvor de unge mer og mer interesserer seg for sin egen identitet. Tradisjonsretter som langkokte gryter, har fått sin renessanse. Bildet er broket: På den ene siden er folk flinke til å kaste seg ut i det ved å prøve ut nye retter. Samtidig vil de gjerne også ha ribbe og kjøttkaker.

Det er dette som gjør matformidling så spennende. Drivkraften er at du hele tiden må forsøke å følge tettest mulig opp om forbrukernes utvikling, sier han.

Even i sitt rette element: Fisking i stille fjellvann. Foto: Privat

Det gode måltid

Selv er han en ihuga friluftsmann som trives best på ski eller ved stille fiskevannet. Det er ute i naturen han er i sitt rette element. Men likevel aldri helt uten jobben i tankene. For innen turen er over, har han gjerne funnet en ny arena for neste reklamefilm-opptak.

Hva er så det ultimate måltid?
– Det kan være så forskjellig, svarer han raskt. – En god lammestek etter en lang skitur på fjellet. En piknik på en strand. Ofte er det de spontane måltidene som gir mest. Jeg er glad i å reise og har stor ydmykhet for andre lands matkultur og behandling av råvarer. Vi har så mye å lære av andre, - samtidig som vi skal være stolte av vårt eget. For vi sitter med helt unike råvarer her oppe i nord: Lam i verdensklasse, selve urkjøttet rein, fisk, sopp, bær og verdens tryggeste egg, - vi har det meste av spiskammeret rett utenfor stuedøra vår. Det er bare å komme seg ut på tur!

(Intervjuet ble foretatt våren 2013)

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.