Mathistorier på menyen

Når en matelsker også er forfatter, handler et måltids tilblivelse om langt mer enn gram, desiliter og temperatur. Da blir det mat med magi.


Foto:
 
forlagene tekst: Anne-Line Henriksen

Kort om Anne-Line

Anne-Line Henriksen er mangeårig frilansjournalist med lidenskap for blant annet mennesker, mat, bøker, reiser og det gode i livet. Hun har også skrevet diverse guidebøker med fokus på gode matopplevelser.

Selv om iPaden ligger ved siden av torskefileten og gulrotposen på kjøkkenbenken, og middagsoppskriftene bare er et tastetrykk unna, fortsetter ferske kokebøker å fylle hyllene våre. Det er flott med rask tilgang til hvordan vi lager grovbrød og hjemmelagde fiskekaker, men vi vil gjerne ha noe mer enn ingredienser når vi setter oss ned og blar, ikke sant? Smakfulle bilder som
får oss i stemning og gjør det morsommere å lage mat. Vi vil gjerne lese om hva kjente mennesker spiser. Hvordan de får ideene, hva de lager og måten de serverer det på.

Sultne menn

Når herrene Gert Nygårdshaug og Torgrim Eggen møtes over en kurv mørkt brød, en skål med meierismør, ost, dadler og fiken på fat, med godt drikke til, blir det matprat hjemme hos forfatteren Helene Uri. Hun vil høre om mat og barndom, minner om lukt og smak og om hva det vil si å skape mat og skape litteratur. Det har Gert og Torgrim gjort i årevis og mener det må brytes
grenser og tenkes nytt enten man står over grytene eller sitter foran pc'n.

– For meg har matlaging en terapeutisk verdi, sier Torgrim Eggen.– Når jeg har drevet med ord og tanker en hel dag, er det befriende å hakke, kutte, skjære, gjøre noe konkret.

– Jeg blir alltid så sulten av å lese matskildringer, bemerker Gert Nygårdshaug, mens makker Eggen nikker og synes "Babettes gjestebud" er den beste beskrivelsen av matens magiske virkning. Hver gang jeg leste en Morgan Kane-bok, måtte jeg lage bønner og flesk.

Matfantasier

"En kopp sterk te og Miles Davis på anlegget." Sånn liker Sophie Dahl å starte dagen. Frokost med hjemmelaget brød og parmaskinke. Eller bare smør og marmelade, men brødet må være nybakt. Den tidligere modellen har arvet matinteressen fra hele familien inkludert sin norske bestefar Roald Dahl. Han elsket sjokolade, russisk rødbetsuppe og burgundervin, skriver Sophie i
kokeboken "Miss Dahls frodige fristelser". Der forteller hun at som barn tenkte hun på mat om dagen og drømte om mat om natten. Ofte i form av mareritt om uhyggelige potetmosmenn med stripete strømpebukser som jaget henne inn i tette skoger. Men hun hadde også drømmer om skyer av bløtkaker, en glidende elv av sjokolade eller en fossende fontene av Sprite eller Cherry Coke.

Men de første minnene om mat fikk hun av farmor Gee-Gee, en tidligere sparkepike med veldig lange bein. Hun var genial og lærte Sophie å bake. Mormor Patricia Knowville fra Tennessee, hadde derimot en forkjærlighet for gryn, bladkål og sitronmarengspai. For å nevne noen av matmenneskene Sophie har fått sin kulinariske arv fra, og som hun takker i kokeboken med egne
favorittoppskrifter, til alle årstider.

Thaimani og Paris-Kjøkken

Thaimat er like hot, år etter år. Kokken Terje Ommundsen kan aldri få nok av den og siden han startet restauranten PLAH i Oslo, har han gledet mange ganer. I kokeboka "Thaimani" går han bakenfor de utsøkte, asiatiske smakene. Han lærer oss om ingredienser, om hvordan vi skal lage spicy supper og "streetfood" til forfriskende drinker, isteer av ingefær eller sitrongress, og hvorfor en morter er så viktig. Alt fortalt med kjærlighet til Thaimat. Eller kall det Thaimani.

Fransk mat går heller ikke av mote. Kjøkkenets britiske Amelie blir hun kalt, Rachel Khoo som gjør suksess med boken der hun har samlet klassiske franske oppskrifter. Hun bor i Paris, med et bitte lite kjøkken, der hun lager og spiser alt fra enkle hverdagsmiddager til store
festmåltider.

Franske smaker og teknikker trenger ikke å være uoppnåelige, sier den frankofile matentusiasten som driver La petite cuisine, eller Paris' minste undergrunnsrestaurant.

Ung mat

"Småmat", "Etter skoletid" og "Fredag spesial" høres fristende ut, selv om vi har passert ungdomstiden med noen tiår. Ideer til gode måltider kan det aldri bli for mange av. Særlig når de er relativt enkle å lage.

Elise Jacobsen Frigstad (15) skriver i forordet: "I hele min oppvekst har jeg tilbrakt mye tid på kjøkkenet og rundt matfatet. Med en mamma som lærte seg kokkefaget hos Eyvind Hellstrøm på restauranten Bagatelle og Paul Bocuses kulinariske universitet i Lyon, og en familie som utviklet mathuset Jacob's på Holtet i Oslo i generasjoner, har jeg fått matglede inn med morsmelk,
teskje, kniv og gaffel. Men jeg hadde aldri sett for meg at jeg kom til å lage en kokebok med selveste Eyvind Hellstrøm."

Det har de to nå gjort, og resultatet er blitt en fotolekker bok som kommer til å være i bruk en god stund før den presses inn i kokebokhylla.

Ord om mat

Oppskrifter, bordskikk, nytelse, kokkeyrket, fråtseri, matpoesi og ernæring har også Henry Notaker skrevet 424 sider om i sin nye bok "Kokken og skriveren". Der tar han for seg den gastronomiske historien, så utførlig, overraskende, detaljert, underholdende og kunnskapsrikt, at du ikke trenger å være matopptatt for å bli oppslukt.

I sommer kom "Kjøkkendikt" av Kjartan Hatløy ut på Oktober. Og i disse dager gir Universitetet i Oslo ut tidsskriftet ”Bøygen” med Mat og Litteratur som hovedtema. Det er en sult der ute. Kanskje fordi mathistorier også er en form for kjærlighetshistorier? Og la oss slippe for mange pekefingrene. Allerede maleren Salvador Dali advarte leserne (han skrev sin egen kokebok) om at han ville ignorere de bord der kjemien har tatt gastronomiens plass. "For den som veier kalorier, gjør måltidets nytelse om til en straff".

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.