Kuprat på godt og vondt

Da Nationens lesere skulle kåre landets beste bygdeblogg, seilte kuprat.no opp som vinner. Frøydis Haugen fra Trudvang gård på Lindås utenfor Bergen skriver om hverdagen som ung bonde. Her knuses alle romantiske forestillinger om livet på landet.

Litt om Kuprat

Frøydis Haugens ærlige bilde av en melkebondes hverdag, sendte bloggen Kuprat til topps i kåringen av Norges beste bygdeblogg. Av de vel 1450 stemmene som ble gitt i kåringen av Nationens lesere, fikk Kuprat mer enn 500.En real klapp på skulderen til en som elsker livet som melkebonde, men som vil myter om bare gøy på landet til livs.

Trudvang gård ligger et steinkast unna Lindås sentrum med 40 kyr på båsen, to hester i hagen og vakthunden Heidi som er fra seg av begeistring over å få besøk. Bonden selv er i gang med kveldsstellet og lukten av fjøs er sterk og river i nesa.

– Sånn, da er det en som skal få litt ekstra forpleining! Frøydis gjør seg ferdig med møkkingen og går med solide skritt ut til melkespannet. En av kalvene sliter med å få i seg næring, forklarer hun og gjør melkeflaska klar. Kort tid senere høres iherdige suttelyder fra en sulten kar på ustødige ben. Frøydis smiler bredt: – To liter, - det tok ikke lange tiden.

Knuser myter

Det er fem og et halvt år siden tre barnsfamilien kjøpte Trudvang gård og vel et år siden bloggen kuprat tok form.

– Jeg pleide å legge ut status på Facebook som: “I dag kom kalven”. “18 timer på traktoren, - nå er jeg godt sliten!” Mange av kommentarene ergret meg, forteller hun. Særlig tidligere klassekamerater avslørte holdninger som om vi bare gikk rundt med et strå i munnen og klødde kyrne bak øret. Grunnen til at jeg begynte å blogge, var å gi et realistisk bilde av livet som melkebonde på godt og vondt.

Kuprat er min blogg om hverdagslivet på gården jeg driver. Jeg skriver om ting som skjer, opplevelser og tanker rundt driften og innimellom gir jeg meg ut på noen politiske betraktninger også. Målet er kort og godt å ha en skikkelig kuprat.

Frøydis Haugen

Ingen dans på roser

Frøydis blogger om alt fra kalver som fødes til dyr som dør. Om slåtten, regninger, oppussing av driftsbygningen og hverdagslivets sorger og bekymringer. 

– Det er slett ingen idyll å være bonde, forsikrer hun. – Ofte blir arbeidsdagen 12-14 timer lang. Bunken med regninger hoper seg opp, det skal møkkes, melkes og repareres. Det er ikke først og fremst stellet i fjøset som tar tid, det er alt det andre som følger med yrket som spiser opp dagene.

Det er en del forberedelser før jeg kan begynne å kjøre møkk. Alt må smøres og greases, både vogn, lessepumpe og kraftoverføringsakslinger.

Frøydis Haugen

Frøydis er opprinnelig byjente fra Loddefjord ved Bergen. Interessen for hester førte henne imidlertid til Stend jordbruksskole. Her møtte hun ektemannen Terje som etterhvert utdannet seg til anleggsgartner. 

– Det er ingen av oss som kommer fra gård, så det gikk noen år mens ideen om et liv på landet godgjorde seg. Først da døtrene våre begynte på skolen, begynte vi aktivt å følge med på nettet. Jeg jobbet i vikariater som legesekretær og hadde opptil to timer reisevei. Til tider var det så vidt jeg rakk å vekke ungene før jeg måtte forsvinne ut av huset. Det var ikke slike hverdager vi ville ha. Dermed var det klart for mange turer land og strand rundt på leting etter et småbruk.

Som å komme hjem

St. Hansaften 1996 kjørte ekteparet Haugen for første gang inn på tunet på Trudvang gård.

– Jeg var som hjemme fra første sekund, forteller Frøydis. – Sola skinte, det var høysommer, fuglesang og masse tumleplass for jentene! I tankene så jeg for meg at de allerede dinglet rundt i hver sin slenghuske. 

Med på kjøpet fulgte 30 storfe (12 melkekyr) og melkekvote. – Heldigvis hadde vi en månedsoverdragelse og de tidligere eierne har hele tiden vært gode rådgivere. Gjennom praksis på landbruksskolen lærte jeg meg å sette pris på fjøslukten, så jeg jobbet som avløser i 12 år. Denne erfaringen var god å ha. Jeg visste derfor at det var melkebonde jeg ville være. Målet var å finne en gård som kunne lønne minst en av oss. Terje har fortsatt i sin jobb i et enterprenørfirma, så det er jeg som tar meg av gårdsdriften på heltid.

Innholdsrike dager

Arbeidsdagen starter kl. 6.30.

– Jeg prøver å få ferdig fjøsstellet slik at jeg kan se jentene vel avgårde til skolen rundt kl. 8.00. Så er det tid for foring og om kvelden er det ny runde med fjøsstell og melking. Arbeidsdagen varer stort sett til kl. 21.00

Hvordan er det med ferie?
– Å dra fra dyrene blir som å dra fra ungene for andre, sier hun og ler høyt. – Selv om vi har ordnet med avløser, er tankene likevel alltid hjemme. Før du reiser må du sørge for at alt er godt planlagt, og når du kommer hjem, er det mye arbeid som skal tas igjen. Nei, ferie blir det ikke mye av.

I melkerommet henger brunstkalenderen. Den er et viktig verktøy for å få inseminert kyrne til rett tid. Produksjonen omfatter 110 000 kg melk i året og 25-35 kvalitetskalver til slakt.

Er det vemodig å sende dyrene til slakt?
– Nei, det har jeg et veldig realistisk forhold til, kommer det kjapt. – Det blir som at ungene blir store og flytter hjemme fra. Litt sånn å stå i døra og si “farvel”.

Drivkraften

Døtrene Marit (14), Sigrid (12) og Hanne (8) er kommet hjem fra skolen og det er på tid å lage mat. Om en stund venter kveldsstellet og ny runde i fjøset.

Lange dager, lite ferie, tungt arbeid. Hva er drivkraften?
– Mange sier at det herlige med å være bonde er at du er fri til å disponere dagen som du vil. Jeg er ikke enig i det. Du er avhengig av å styre dagene etter dyrenes rytme. Det er ikke det som gjør at jeg ikke kan tenke meg noen bedre jobb. Hun samler tankene før hun fortsetter: Jeg tror jeg vil svare sånn: Å komme inn i fjøset en vinterdag og kjenne på stemningen når dyra roer seg med foret som har vokst ute på gården. Det er den varmen og roen som brer seg i fjøset,da som gir en sånn inderlig god følelse av å ha et rikt liv.

– Men det tror jeg er vanskelig for en utenforstående å forstå, sier hun og sender et stolt blikk utover buskapen.

 

Les mer om livet på Trudvang: Kuprat.origo.no

(Intervjuet med Frøydis Haugen ble gjort vinteren 2013)

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.