Kokk og kokekone Trine Lohne

Gi meg en sleiv og ei kjevle, så er jeg lykkelig, sier «Trine på gården». Som sa opp fast jobb og satser alt på å koke, bake, sylte, safte, sanke, hermetisere og servere lokal mat. Og ble kåret til månedens kvinnelige gründer i oktober i fjor.

Kort om

Anne-Line Henriksen er mangeårig frilansjournalist med lidenskap for blant annet mennesker, mat, bøker, reiser og det gode i livet. Hun har også skrevet diverse guidebøker med fokus på gode matopplevelser.

Neste gang du kjører forbi Kristiansand retning Stavanger, skal du vite at et steinkast fra E39 - i Søgne - ligger en gårdsbutikk hvor du kan få noen spiselige overraskelser. Det lukter nylaget kaffe og stekt brød når du kommer inn. Knekkebrød blir tatt ut av ovnen, krem smøres på ei kake og på komfyren putrer sitrusmarmeladen i ei gryte. Matmor, sjef og gründer Trine Lohne har trehyllene fulle av kortreist mat, ferskt brød, håndlaget konfekt, bjørnebær med lakris, blåbær med ingefær, og bringebær med rips, du milde himmel! Så er det nykvernet kaffe, egg fra frie høner, saft og eplemost, iskrem og kaker. Og villrosegele. Basert på oppskrifter fra familien og andre sambygdinger.

- Vi har også produkter som ikke er egenproduserte, og de kaller vi “innflyttere”. Som noen av de norske ostene Øvre Eiker XO, som er en lagret fast ost, Brie som også kommer fra Eiker. Og Geiteberget og Solglad fra Himmelspannet.

Trine på gården er for lengst blitt et begrep og historien om hvordan hun våget å satse på sitt eget mathus, ble vist på TV 2 i ”Det Norske Måltid” med Arne Hjeltnes og Heine Totland tidligere i vinter. Til jul kom den første kokeboka «Matminner». Trine solgte 800 bøker de tre første ukene. Om ikke lenge kommer det flere matbøker.

 

Alltid på jakt

Kokekone Trine forklarer matbegeistringen og arbeidskapasiteten slik:

- Jeg er alltid på jakt etter nye smaker, og bruker tid på å finne fram til de beste kombinasjonene. Og så er jeg opptatt av tradisjoner, som at appelsinmarmeladen er inspirert fra den tiden farmor og farfar bodde i Amerika. Tradisjonene har jeg hentet fra min danske mormor som lagde verdens beste leverpostei og «bodde» på kjøkkenet. At min far også har vært kokk og at min mor har vært glad i å lage hverdagsmat,  ga meg inspirasjon som jeg trodde «alle» hadde fått. Det å oppdage at verden ikke var helt sånn, gjorde at jeg fikk en sterk trang til å formidle! Både pappa og jeg gikk i lære på Hotel Norge i Kristiansand. Datteren min Sandra som har gått kokkelinja, går nå i lære på Sjøhuset i Kristiansand. Fredrik har gått første året på Restaurant og matfag og vil også bli kokk. Sandra skal opp til fagbrev som kokk i juni.

 

Men det som virkelig fikk fart på gründeren med snart 27 års fartstid i matbransjen, var da hun hørte matskribent Andreas Viestad si at folk på Sørlandet ikke har mye å skryte av når det gjelder lokale råvarer og mattradisjoner. Vi hadde ikke noe, mente han.

- WHAT? Jeg ble forbanna men samtidig var det den gnisten som gjorde at jeg kom i gang. Jeg tenkte jeg skal vise deg hva vi har her på Sørlandet. Jeg skal sette Søgne på matkartet og 6 måneder senere åpnet jeg «Trine På Gården». Senere fikk jeg vite at Viestad hadde provosert oss med vilje, der vi satt og hørte på foredraget hans. Han har jo sommersted ikke så langt herfra, er glad i Sørlandet og ville bare at vi skulle bli mer bevisste og stolte av det vi har å by på, ler Trine.

 

Maulemad eller tapas på sørlandsk

En sensommerdag i fjor: Trine og jentene på gården – 8 ansatte - har syltet, hermetisert og fylt krukker og glass med pikkels, agurker, rødbeter, gresskar, plommer, pærer, sopp, paprika, blomkål og gulrot. Laget eplemost og en sommersaft med moreller, bringebær, jordbær, rips og rabarbra. En slurk - med lukkede øyne- og det renner fullsommer i munnen.

- Tenk å få jobbe med mat dagen lang, sier Trine. Som trives best med sleiv eller kjevle i hendene. Barn var ikke gamle da de lærte å lage fiskegrateng. Og det handlet ikke om å gå i frysedisken og så hjem og sette gratengen i ovnen. Men om å kjøpe hel fisk, takk! Renske, ta ut og undersøke innvoller, fjerne bein og lage alt fra bunnen. Da vekker du nysgjerrigheten og unger flest synes det er spennende.

Nå har Trine permisjon fra lærerjobben i Restaurant- og matfag ved Tangen Videregående skole i Kristiansand, men holder matkurs på gården når hun ikke står på gårdskjøkkenet og kokkelerer.

En av suksessene er ”fredagsmat” og ”maulemad”. Det første er kosemat til gullrekka som du bestiller og henter på vei hjem fra jobb. Det andre er Trines betegnelse av tapas.

- Jeg opplever en sult blant folk. Ikke bare etter å spise godt og hjemmelaget. De vil lære å lage den selv.

 

Mads sine høner

Døra går opp, og inn kommer en kunde spør etter portulakk; En plante som var vanlig i sørlandshager før og som er et velegnet krydder til fiskesuppa. De neste kundene vil ha egg. Og det er ikke hvilke som helst høner som legger dem. Det er hønene til 13 år gamle Mads. Som håndskriver på hver kartong: «Ferske egg fra frie, glade ogeggstremtbortskjemte høner, varsomt innsamlet fra et lunt rede».

- Vi har også frittgående høner,  andeegg, og vaktelegg, så vi egger oss opp, forteller Trine som samarbeider med lokale bønder. Bonden som sørger for bringebærene til gårdsbutikken, dyrker også poteter til Sørlandschipsen, eplene til eplemosten og skal i år også levere en rekker grønnsaker. Søgne er også en av de største på jordbær.

Hun er glad for at Søgne Videregående skole også samarbeider med henne.

- Bøndene i bygda er blitt ivrige etter at vi startet, de har økt sine produksjoner og faktisk sagt opp faste jobber for å gå tilbake til landbruk. Vi jobber med å gjøre store deler av produksjonen og videreforedlingen selv, under ett Samvirke som vi starter opp i disse dager. Vi skal ha frem stolte bønder.

Planene og prosjektene er mange. Matgleden ut til folket!

- Tenk på alt det smakfulle som snart kommer opp av jorda! Rabarbraen titter allerede fram og snart kommer asparges. Da blir det nystekt pai med asparges på menyen. Mmmmm, sier Trine på gården og slikker seg livsbegjærlig om munnen.

 

Trines Bringebærkage
(glutenfri) 

Bunnen:

5 eggehviter
250 gr melis
250 gr malte mandler
Pisk eggehviter sammen med melis til den er hvit og luftig.
Rør forsiktig inn de malte mandlene.
Tømmes over i en 24 cm rund, smurt form.

Stekes på 180 gr i 40 min.
La bunnen bli kald i formen.

Kremen:
5 dl fløte
3 ss sukker
4-5 dl  nyrørte bringebær
½  dl vann
½ pakke gelatinpulver

Pisk kremen bløt sammen med sukker,
kok opp vannet, og rør ut gelatinpulveret i vannet.
Smør 2 dl rørte bringebær på mandelbunnen.
Resten av bringebærene skal røres ut i gelatinvannet. Bland dette sammen med kremen.
Legg kremen over på nøttebunnen. Avkjøles til kremen er stiv.
Kan også fryses.
Pynt med bringebær, blåbær og gjerne blomster som ikke har vært sprøytet.

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.