Ivrer for mat og helse

I snart 35 år har Åse Kringlebotn jobbet med matformidling på ulike måter. Nå har hun et klart budskap: La ungene slippe til på kjøkkenet!

Det var nok litt som i eventyret om pannakaka hjemme hos Åse Kringlebotn da hun var barn. Som elleveåring hjalp hun mamma med å steke pannekaker til middag, mens småsøsknene ivret rundt bordet om å få den neste.

- Jeg var den eldste i en søskenflokk på fem, og spurte om mamma trengte hjelp. På den måten slapp jeg tidlig til på kjøkkenet. Pannekaker og kjøttkaker laget fra bunnen av var mine første spesialiteter, forteller Åse Kringlebotn.

 

Inspirert av mat i ukebladene

Som familiens “lillemamma” fikk hun etterhvert bake det hun ville, ofte inspirert av fine matbilder og oppskrifter fra morens ukeblader.

- Tidlig la jeg merke til reportasjer fra Meierienes Prøvekjøkken, og tenkte for meg selv at der ville det vært en drøm å jobbe, smiler Åse. Vel vitende om at nettopp denne drømmen etter hvert skulle gå i oppfyllelse.

Åse pynter pepperkakehus sammen med barna Ina og Bjørn Egil da de var små (faksimile fra Foreldre & Barn)

 

Skolekjøkken med mormor

Åses matinteresse er arvet. Mormor i Arendal var husholdningslærerinde ved Barbu skole, og Åse fikk en gang være med bestemoren mens hun underviste et gutteparti på skolekjøkkenet.

- Guttene skulle lage hjemmelaget fiskegrateng og var veldig interessert. De var disiplinerte og svarte “Ja, fru Dahl-Nielsen. Det skal jeg gjøre”, når hun ga en beskjed. Mormor var nok litt streng, husker Åse fra sitt første møte med et skolekjøkken.

- To av tantene mine var også skolekjøkkenlærerinner, og jeg husker at de tok med seg saft, syltetøy, frukt og bær hjemmefra til kjøkkenundervisningen fordi det var lite penger å lage mat for. De tok også med seg grønnsaker fra egen kjøkkenhage for å spare på undervisningsbudsjettet.

 

Norums apostel i meierisektoren

Som den yngste i sin tid kom Åse inn på ernæringsfysiologistudiet ved Universitetet i Oslo. Parallelt med tørr ernæringsteori fortsatte hun å bake på fritiden. I 20-årsalderen bakte hun 3- og 5-etasjers bryllupskaker med hjemmelagde marsipanroser til venninnene som sto brud.

Med eksamenspapirene i hånden kom også tilbudet om jobb i Meierienes Prøvekjøkken, og Åse ble dermed den andre ernæringsfysiologen her i landet som fikk jobb i matvareindustrien. Nest etter Åsta Ottesen Ellingsen i Toro som var den første.

- Norske Meierier opprettet en stilling til meg fordi de trengte en ernæringsfysiolog, men var nok likevel ikke helt klar for å få en av Kaare Norums apostler inn i melkefettets høyborg, humrer Åse.

Som ung, blond og nyutdannet gikk hun inn i diskusjoner med godt voksne meieribestyrere som mente at ikke noe var sunnere enn å drikke helmelk.

- Jeg var vel en ørliten pådriver for at meierisektoren skulle utvikle lettprodukter, og har vært med på fødselen til lettmelk, lettyoghurt, bremykt, brelett og lettere oster, sier den uredde damen som etter mange spennende og fine år takket for seg med selvskrevet sang. I verselinjene klarte hun ikke dy seg for et aldri så lite “Hva var det jeg sa?”. Salgssuksessen til lettmelka kjenner vi alle.

I jobben som ernæringsfysiolog hos Norske Meierier/TINE måtte Åse ofte uttale seg til pressen om ernæringsfaglige spørsmål om melk og melkeprodukter (faksimile fra Foreldre & Barn).

 

Lærebokforfatter

På midten av 80-tallet ble hun spurt av Universitetsforlaget om å skrive en ny lærebok for videregående skoles helse- og sosialfag. På grunn av Åses evne til å formidle vanskelig teori på en lettfattelig måte tilpasset ungdom ble boken hennes raskt markedsledende. Etter hvert har det blitt mange andre bøker, både kokebøker og fagbøker.

 

Fjernet kolesterolstempelet på egg

Da hun ble ansatt som leder på Opplysningskontoret for egg og fjørfekjøtt tok hun uredd opp kampen mot det hun følte var et urettferdige kolesterolstempel på egg.

- Jeg hadde lenge irriterte meg over den etablerte kolesterolmyten på egg. Det så ut til at hele verden hadde misforstått hvordan det hele hang sammen. I dag kan vi heldigvis si at egget er friskmeldt. Da selv professor Leiv Ose ved Lipidklinikken offentlig forkynte at det ikke er påvist noen sammenheng mellom blodkolesterolet hos friske mennesker og egg i kosten, så var vi endelig i mål, sier hun som også er blitt kalt “eggets forsvarer”.

 
Etter mangeårig innsats kan Åse Kringlebotn i dag slå fast at egget er "friskmeldt".

 

Kjemper for mat- og helsefaget

Etter en sammenslåing av to opplysningskontorer er Åse i dag kommunikasjonssjef ved Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Noe av det første hun tok tak i etter at to opplysningskontorer ble slått sammen til ett, var å kartlegge mat- og helsefaget i skolen.

- Kartleggingen viste at barn i dag vet mye om utenlandske frukter og grønnsaker, og har smakt mange nye ting som for eksempel pesto, men at de mangler praktiske ferdigheter som å skrelle poteter eller å vaske opp for hånd.

- Vi ser også at mange familier baserer seg på ferdigmat, fast food, take away og ellers poser og glass. Med kunnskap om ernæring kan man da spørre seg hva et helt liv med slik mat betyr, og hvilke konsekvenser det får. I tillegg til alt sukkeret og fettet som det er mye mer av i denne maten enn i hjemmelaget, sier Åse og fortsetter.

- Hva med matkulturen, måltidet og matoppdragelsen? Er det OK å spise i farta? Eller å stå, ligge eller gå? Er det et måltid? Er det greit at barn uke etter uke ikke sitter sammen med familien og spiser et måltid? Jeg tror det har med barns lykke at vi kan samles rundt maten. Måltidet er en arena for å fortelle om små og store hendelser, og gir masse glede og kos, konkluderer hun.

Økonomien i mat- og helsefaget er ikke noe bedre i dag enn på fru Dahl-Nielsens tid, snarere tvert imot.

- Mat og helse er det minste faget, og samtidig det mest sårbare i skolen. Timetallet har gått ned, lokaler og materiell blir nedprioritert, økonomien skrus stadig ned og komplette læreverk finnes heller ikke. Sist, men ikke minst, er sju av ti lærere som underviser i mat og helse uten faglig spesialisering.

Til skolestart ble det rykende ferske læreverket sendt ut til alle skolene som har bestilt bøker, og det  mange!

 

Laget komplett læreverk

Opplysningskontoret for egg og kjøtt har derfor med styrets velsignelse valgt å vri kontorets fokus mer over på barn, og har det siste året jobbet med læreverket “Kokeboka mi”.

- “Kokeboka mi” har dette skoleåret blitt bestilt av et øredøvende flertall av norske skoler. Så og si alle norske elever på 6. og 9. trinn har i disse dager kommet hjem med en rød eller grønn kokebok som de får til odel og eie.

Åse har vært både forfatter og prosjekteier for alle elementene i læreverket. En oppgave som har vært svært krevende og stjålet nattetimer i tillegg til lange arbeidsdager.

- Jeg tror aldri jeg får større ansvar enn å skrive lærebøker for alle norske skolebarn innen mat og helse. Hver setning er et stort ansvar og må leses nøye igjennom. Bare dette minefeltet med kropp, vekt, utseende og mat er et giga ansvar i seg selv. For i dag finner vi ofte overvekt og spiseforstyrrelser i samme klasserom, sier den erfarne lærebokforfatteren.

 

La barna lage mat!

Neste kamp blir å bane vei inn på kjøkkenet hjemme for unger som har lyst til å lage mat.

- Mat og matlaging skal være en av livets største gleder. Barn ønsker å slippe til på kjøkkenet og vil gjerne lage mat. Nå er det foreldrene som må la ungene holde på. Det er ikke uten grunn at mat og helse er skolens mest populære fag, slår forkjemperen for mat- og helsefaget fast, og fortsetter.

- Etter å ha bladd igjennom “Kokeboka mi” sa min voksne datter på 28 år: “Mamma, nå kommer det til å bli slik at det er ungene som lærer foreldrene om ting. De kommer til å vise foreldrene hvordan man lager guacamole fra bunnen av, og si i fra hvis middagen ikke følger tallerkenmodellen”.

- På litt sikt kan det kanskje bli slik at vi lager mer mat fra bunnen av. Jeg er i alle fall superstolt på vegne av den norske bonden. Dette må da være mat- og ernæringspolitikk i praksis!

(Intervjuet ble gjort høsten 2013)

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.