Fra hjemmebrent til "gyldne draaper"

Whisky skal være symbolet på en gentlemans nytelse. Denne gylne drikken fører ofte til diskusjoner blant gentlemen og kvinner, skotske, irske og oss andre.


Foto:
 
Shutterstock tekst: Bjørn Simonsen

Whisky

Whisky (skotsk) eller Whiskey (irsk og amerikansk engelsk) er brennevin som er destillert fra brygg av korn. Whisky produseres nå i flere land hvor de mest kjente er Irland og Skottland.
Kilde: Wikipedia

Den første kilden som beskriver alkoholforbruket i Norden var den sobre romerske historikeren Tacitus som for to tusen år siden skrev:

Gir man etter for deres drikkelyst og lar dem få så meget som de lyster, vil drikken lettere gjøre
det av med dem enn våpenmakt.

Folket drakk øl og de aller rikeste drakk mjød, som er gjæret honningvann. Ølet var ikke brusende og leskende, slik vi kjenner det i dag, men flatt og gjerne oppvarmet. Årsaken var at de ikke karboniserte ølet slik vi gjør.

Fra øl til whisky

Bygg er en av våre eldste kulturplanter, og utgangspunktet for whiskyproduksjon. Foto: brodogkorn.no

Veien fra øl til whisky var lang. Først i 1531 finner vi den første kilden som eksplisitt nevner brennevin: Erkebiskopen Olav Engelbrektson har mottatt en forsendelse med Aqua Vitae fra Eske Bille, høvedsmannen på Bergenhus. Vi har ingen kilder som forteller at Aqua Vitae var synonym med whisky, men sannsynligheten taler for det. Druer dyrkes ikke i Norge og poteten var enda ikke kommet. Bygg var derimot vanlig, og bygg er utgangspunktet for whisky.

Whisky, eller whiskey, kommer av det skotsk-gæliske og irske uttrykket «uisge beatha» eller «uisce beatha», som i likhet med blant annet eau de vie og akevitt betyr «livets vann». Det første skriftlige dokument som nevner whisky er fra 1494 i Scottish Exchequer Rolls hvor det står å lese «Eight bolls of malt to Friar John Cor wherewith to make aquavitae».

Forbud mot whiskyproduksjon

Det tok ikke lang tid før myndighetene forsøkte å begrense hjemmebrenningen. I uår forbød den dansk-norske regjeringen produksjon av whisky, siden kornet gikk til sprit og ikke til mat. I den anledning ble det i 1740 forseglet 5 657 brennevinskjeler bare i Akershus. Og i 1757 kom det første generelle forbudet mot all hjemmebrenning. Forbudet ble imidlertid opphevet på slutten av 1700-tallet. Da var det bare å fyre opp kjelene igjen.

Poteten utkonkurrerte i en periode bygg som base i brennevinproduksjonen. Foto: frukt.no

Den største katastrofen for produksjon av norsk whisky var imidlertid poteten. Det tok ikke lang tid før potet utkonkurrerte korn, og dermed akevitten whiskyen. Livets vann kom nå fra potet. Whiskyproduksjonen her hjemme gikk dermed i dvale. Blant overklassen ble cognac mer og mer foretrukket, kanskje for å heve seg over den folkelige, hjemmebrente akevitten.

I 1833 var det 10 000 registrerte brennerier i Norge. Motstanden mot brennevin økte i befolkningen og avholdsforeninger og Måteholdsforeningen fikk gjennomslag for restriksjoner og forbud. Restriksjonene fortsatte inn på 1900-tallet, og i 1891 var det bare 23 registrerte brennerier igjen.

Ny oppblomstring

I skjul skulle en ny katastrofe bane veien for whiskyens comeback. Denne gang i form av en liten blek lus. Phylloxeroidea eller vinlus ble ved et uhell innført til Europa fra Nord-Amerika på 1860-tallet av engelske botanikere. Resultatet ble en ødeleggende pest som tok knekken på de fleste europeiske vingårder. Importen av cognac til Norge ble desimert. Veien var nå åpen for whisky.

I mellomtiden hadde vi opprettet monopol her hjemme. Aksjeselskapet Vinmonopolet ble opprettet i 1922 med bakgrunn i forbudstiden, samt det faktum at vi som nasjon var tvunget til å importere vin og brennevin som gjenpart for norske fiskeeksportavtaler med Spania, Portugal og Frankrike. Det vil si at vi måtte importere brennevin, men kunne ikke selge det. Brennevinet ble lagret og vinen ble solgt.

En gledens dag i 1926 oppheves brennevinsforbudet. Mens cognac lå nede etter Phylloxeroideaepidemien hadde whisky sett sitt snitt til å ha en stor økning som eksportartikkel fra Skottland og Irland. Røyken strømmet fra utallige destillerier på de britiske øyene.

Pjolter fra Grand Café

P.J Holter, tidligere hovmester på Grand Café, var trolig mannen som introduserte coctaildrinken whisky soda til Christianiabohemen. Foto: Grand Hotel

Her hjemme var whiskyen nesten glemt. Man hadde sippet andektig til en og annen hemmelig «pjolter». Etter sigende skal den klassiske cognacbaserte drinken ha blitt skapt på 1920-tallet av P.J. Holter, hovmester på Grand Café i Oslo. P.J. Holter pleide å servere sine gjester eksklusiv cognac blandet med Selters. Drinken bestilte man ved å rope på P.J. Holter, som i årenes løp ble til Pjolter på folkemunne. Det var lystige tider. Tider ledet an av en innflytelsesrik gruppe: Christianiabohemen. Det skal ha vært den samme P.J. Holter som hadde vært seg en tur i London og tatt med seg den «nye» oppskriften whisky og soda til Norge. Det tok ikke lang tid før drikken fant fotfeste i norske ganer. Whiskyen hadde kommet hjem.

Norske «Whisky»

Single malt fra Agder brenneri.
Aas og Egge single malt.
Sjekk ut Norges største whiskeydestilleri, Rein: singelmalt.no

Ny norsk whiskyhistorie

I mellomtiden hadde vi glemt oppskriften. Vi måtte til utlandet for å hente råvarene. På slutten av 1920-tallet utviklet Vinmonopolet den «norske» whiskyen Upper Ten. Upper ten er en blandingswhisky som består av 35 ulike skotske whiskyer hvorav 47 % er maltwhiskyer. Senere kom også maltblandingswhiskyen Scottish Pride.

Etter at monopolet på brennevinsproduksjon ble opphevet i 2005 har flere norske destillerier kommet til og flere er under planlegging. Vi kan kanskje si at det i virkeligheten er nå norsk whiskyhistorie skrives.

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.